Konstant kalde ben i forholdet😕

[Anonym bruker]

Lang historie kortere...

Skilt etter 13års forhold. Snill rolig mann.

Møter ny mann, faller hodestups. Alt er bra, før det snur 180grader og mannen viser å være sjalu, voldelig, manipulerende og ubehagelig. Mye frem og tilbake, mister meg selv på veien. Er så stygg at jeg en dag opplever det så ekstremt fysisk og emosjonelt vondt, før jeg blir likegyldig. Bygger så opp et sinne over noen måneder før det er over og ut.

Møter ny man rolig og snill, passer personligheten min bra og vi har flere felles intr. Han er veldig god, omsorgsfull og trygg. Men jeg har så kalde ben. Jobber med meg selv hver dag for ikke å springe avsted. Begynner å bli slitsomt og jeg klarer ikke finne nøyaktig ut hvorfor jeg vil springe avsted fra hele greiene. Plager meg og jeg bruker mye energi på dette. 

Jeg involverer han lite i mitt liv, etter 6mnd har han ikke møtt noen av mine barn, venner  eller familie. Han ønsker dette, jeg snakker det bort. Jeg har møtt han sin familie barn og venner. Vi er mest hos han, jeg har nettopp lagt igjen tannbørsten liksom.

Jeg er bare så redd hele tiden. Tenker at det skal ta slutt hele tiden, enda han ikke gir meg noen grunn til det, heller tvert imot.

Det at han føler seg så sikker gjør meg enda mer usikker. Og det gjør bare vondt. Jeg overtenker hvordan han alt nå kan være så sikker. Synes det er rart og tenker fyren ikke er helt smart🙄

Vi kommunisere egentlig veldig bra om det meste, unntatt dette da. Jeg vil ikke miste han og føler det haster for meg å finne ut om det er kun dårlig erfaringer som påvirker meg elller at han faktisk ikke er den rette. 

 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre🙁

Anonymkode: 0c8d0...b38

[Anonym bruker]

Kalde FØTTER. 

Anonymkode: 11dae...2e1

[Anonym bruker]

Kaldt er det hvertfall

Anonymkode: 0c8d0...b38

[sug lut]

Sorry, eneste jeg kan tenke på her er kalde ben og hvorfor du ikke har tatt på ullsokker.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt. 

Du har opplevd noe som har ødelagt noe inni deg, og da blir positive ting vondt også. 

Jeg har også opplevd noe vondt som har ødelagt noe inni meg. Eksen sviktet meg og barna på det groveste. Brått og brutalt. Ikke vold, men emosjonelt. Møtte en mann jeg fallt for og han også forsvant, uten et ord. 

Så møter jeg en som gir meg stabilitet og trygghet. Gir ikke meg noen grunn til å ville flykte eller være usikker på han. Men alle komplementer og nærhet blir overveldene. Vi er samboere nå. Dine og mine barn. Jeg har vært åpen og ærlig, til og med prøvd å skyve han unna flere ganger før vi ble sammen. 

Jeg føler ikke jeg er verdt det, at jeg fortjener det. Han fortjener bedre. Jeg er i tillegg kronisk syk med 2 diagnoser( ikke psykisk) og under utredning for mer. Har så dårlig samvittighet for at han gjør mer, og jeg ødelegger meg litt og litt på at jeg ikke klarer å lytte til kroppen og la han gjøre ting. Jeg klarer ikke sitte å se på at han jobber og blir sliten. Jeg også må hjelpe til, med husarbeid osv. 

 

Men fornuften sier jo at man fortjener dette, men følelsen er det for det.

Du fortjener alt godt, prøv og vær ærlig med han.

Anonymkode: 9550f...dac