Hva tenker du. Kjærester og har jevnaldrende barn.

[Anonym bruker]

Vi er virkelig forelsket og har det fint som kjærester. Vært sammen i to år. 

Vi har jevnaldrende barn og har besluttet å ikke flytte sammen før eventuelt ungene er ute av redet. Er så mange som reagerer og synes det er «rart» at det er det nok ikke rett for oss siden vi ikke ønsker å bo sammen. 

Ungene våre kommer godt overens, men innimellom kan det jo smelle. Jeg er glad i hans barn og de liker meg, samme med mine barn og han. Vi overnatter innimellom med barn og reiser litt på ferie sammen. 

Likevel vil vi ikke bo sammen, kanskje meg mest. Det er så ufattelig deilig å kunne skilles etter en dag på stranden og reise hvert til vårt. Slippe slitne unger som krangler om småting, bare ha mine barn å ta meg av. Jeg tror ikke jeg hadde trivdes med huset fult av unger og kjæresten min har uttrykt de samme tanker. Er de virkelig så merkelig å ikke ønske å påta seg ansvar for andres barn? For selvom jeg ikke er mammaen til de barna vil jeg være en omsorgsperson for de når de er hos far og det ønsker jeg ikke.

Hadde du reagert om jeg fortalte deg om våre valg?

Anonymkode: c6892...90a

[Anonym bruker]

Dere er superfornuftig! Jeg ville gjort det samme, for jeg er ikke et overskuddsmenneske. Du har bare gode poeng, så ignorer folk som kritiserer. Kanskje er det dette som lar forholdet overleve.

Anonymkode: 949d0...46f

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres veldig fornuftig ut og skulle ønske at flere tenkte som dere. 

Anonymkode: ffa3e...16a

[Mamma_til_2]

Why not!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt at det ikke er en ordning som ville passet meg, men at det er en flott ordning hvis dere begge to og barna er fornøyd med den ordningen.

Hva andre mener er ikke viktig, Hi, så lenge dere har det godt! :)

Anonymkode: c3128...0c0

[Anonym bruker]

Enig med deg. Og for å være litt fordomsfull er mitt inntrykk av at hos par der begge har barn ender kvinnen med uforholdsmessig stor arbeidsbelastning når de flytter sammen.

Anonymkode: 4e24a...988

[Yellow Brick Road]

Jeg kunne ha tenkt akkurat likt. Må være utrolig deilig å slippe dette dine-mine barn-greiene, og sikkert helt ok for barna også. 

[Anonym bruker]

Gjør det du/dere synes er best, blås i hva andre sier. Vi har vært sammen i ti år. Og bor fortsatt hver for oss. Har helger og ferier sammen. Og også noen kvelder i ukedagene. Og, til noens store forskrekkelse, har vi både min, din og vårt barn. Han jobber mye ,også hjemmefra på kveldene. Hadde vi bodd sammen hadde det nok blitt gnisninger omkring dette. Når vi nå er sammen er vi fullt til stede, og ingen sure miner om det er mye bråk fra barna.Stiller likt opp for vårt felles barn når det gjelder foreldremøter, aktiviteter osv. Dette fungerer for oss. Så slik er vi enige om å ha det, til en av oss evt ikke trives med det lengre. Hva med alle som er ukependlere, jobber offshore osv? Er det liksom bedre, og de er mer glad i hverandre fordi man har samme adresse? Nei, gjør det dere føler for.

Anonymkode: f40cd...64f

[Anonym bruker]

Det er jo du som tar rett valg! Ikke hør på surrehøner som flytter sammen med den første og beste.

Anonymkode: 98200...f37

[Anonym bruker]

Dette er årsaken til at jeg ikke har noen ny mann. Jeg vil ha særbo og bare en kjæreste. Ytterst få menn er enig med meg.

Anonymkode: 4e416...e4e

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig fornuftig. Vi flyttet sammen etter 2,5 år. Selvsagt koselig, hyggelig etc, men jeg savner iblant å bare være mine barn og det savner sikkert resten av gjengen også. Jeg blir selvsagt automatisk en omsorgsperson som du sier og egentlig har jeg ikke kapasitet til det. Jeg ser at barna har mye glede av hverandre, veldig mye, men vi alle blir litt slitne av situasjonen også. Også er det vanskelig å ta med mine barn på hyttetur med min familie feks, når jeg vet at samboer og stebarn blir sittende hjemme. Eller at jeg og mine barn spiser middag hos foreldrene mine. Med samboer og stebarn blir det fire ekstra personer (og enkelte av dem er meget krevende) så det er ikke barebare å dra hele gjengen heller (med tanke på å ta hensyn til min familie). Så ja,særbo er strålende. 

Anonymkode: 5b671...ae8

[Mumua]

Synes det høres ut som et fornuftig valg. Om jeg blir singel igjen så er det helt uaktuelt å bo med en annen mann og barn mens mine enda er små. Det er så mye styr og ting som skal klaffe når man har barn på hver sin kant, om man trives som særboere så må jo det være helt topp.

[Anonym bruker]

Applaus til dere, sier jeg bare! 

Det der liker jeg å tenke at jeg ville gjort om jeg var i din situasjon også, altså med store barn og ingen felles barn. Det er kanskje ikke det mest normale, men jeg syns absolutt det høres ut som en drømmesituasjon for alle involverte parter. Men spesielt for barna, som får lov til å ha mamman sin i ro og fred slik de er vant til på hjemmebane, samtidig som de får fordelene ved å ha en stor familie i ferier, helger og andre aktiviteter. Ville ikke gjort det på noen annen måte, dersom dette føles riktig for dere. Så heldig du er som har funnet en mann som ønsker det samme som deg. Heia heia! 

Anonymkode: 4bd2e...f93

[Anonym bruker]

Høres helt genialt ut!! Hvis jeg noen gang blir singel, skal jeg gjøre akkurat som deg!! 

Anonymkode: b9e2b...aeb

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med barn i mange år, møtte en mann, fikk barn med han(han hadde ingen) og vi har det fint. Men jeg tenker at skulle jeg bli alene en gang, er din løsning det jeg ønsker å gå for da. Selv om vi har det fint, er hverdagen slitsom, og det er logistikken og irritasjonen om hva som gjøres/ ikke gjøres som tærer på.

Anonymkode: f2302...932

[Nyttårs barn]

Høres ut som om dere får det beste fra begge verdener. Liv og røre og mange og være glad i, men og muligheten til å trekke seg tilbake med nærmeste familie.

Tipper barna dine er glade for å ha et hjem hvor de har deg for seg selv noen ganger. Jeg tror dessuten at dine og mine familier ofte blir ekstra krevende for damene som ofte ender opp med mye omsorgsoppgaver.

[Anonym bruker]

ÅH, jeg blir helt misunnelig! Høres ut som en perfekt løsning 😁

Anonymkode: d2bfe...a9e

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske at vi  gjorde som dere. 

Flyttet sammen med kjæresten for 4 å siden  med mine og dine barn. Jeg har 1 barn, mens samboeren min har to barn. 

 

Anonymkode: 4a16b...ef9

[Anonym bruker]

Bra for alle parter det 😁👏 Jeg har en tante som har store barn, hun har vært sammen med kjæresten i mange år. De bor hver for seg. De er i slutten av 50 årene. De er mye hos hverandre, men deilig å kunne trekke seg litt tilbake. Genialt spør du meg.

Anonymkode: f15ce...1bb

[Rebeccaførstegangsgravid]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi er virkelig forelsket og har det fint som kjærester. Vært sammen i to år. 

Vi har jevnaldrende barn og har besluttet å ikke flytte sammen før eventuelt ungene er ute av redet. Er så mange som reagerer og synes det er «rart» at det er det nok ikke rett for oss siden vi ikke ønsker å bo sammen. 

Ungene våre kommer godt overens, men innimellom kan det jo smelle. Jeg er glad i hans barn og de liker meg, samme med mine barn og han. Vi overnatter innimellom med barn og reiser litt på ferie sammen. 

Likevel vil vi ikke bo sammen, kanskje meg mest. Det er så ufattelig deilig å kunne skilles etter en dag på stranden og reise hvert til vårt. Slippe slitne unger som krangler om småting, bare ha mine barn å ta meg av. Jeg tror ikke jeg hadde trivdes med huset fult av unger og kjæresten min har uttrykt de samme tanker. Er de virkelig så merkelig å ikke ønske å påta seg ansvar for andres barn? For selvom jeg ikke er mammaen til de barna vil jeg være en omsorgsperson for de når de er hos far og det ønsker jeg ikke.

Hadde du reagert om jeg fortalte deg om våre valg?

Anonymkode: c6892...90a

En ting som er veldig viktig, ikke bry dere om hva alle andre mener og syns. Det er deres liv og folk vil alltid ha en eller annen mening. Trives dere som dere har det nå, så er det opp til dere og alle andre kan bare klappe igjen 😊😊

[Anonym bruker]

Vi er også særboere. Jeg har 1 barn, han ingen. Såå deilig å bare dra hjem til seg selv etter å ha vært sammen en hel dag.

Anonymkode: fda73...a23

[Anonym bruker]

Synes det høres flott ut. Er alene m barn selv, og skulle jeg møte en mann.m barn, ville jeg valgt en slik løsning. 

Anonymkode: d3145...9cc

[Anonym bruker]

Jeg ble aleine da samboeren min døde for en tid tilbake. Nå er jeg i ferd med å bli kjent med en veldig fin fyr; og vi har også barn i noenlunde samme alder. Men jeg kan kjenne på meg at jeg ikke vil utsette barna mine for noe samboerskap på lenge ennå. Min eldste og hans to eldste er flyttet ut, og om noen år er neste på lista også klar - og det har vi tid til å vente på. 

Anonymkode: 9b9f6...f4c

[Anonym bruker]

Jeg tror økonomien er grunnen til at mange flytter sammen, og hadde flere hatt mulighet ville de gjort som dere. 

Tror også at mange angrer etter å ha flyttet sammen, bedre å ha det litt trangt som aleneforsørger enn alt "styret" som blir når man plutselig skal være både forelder og bonusforelder. 

Jeg kjenner to par som er særboere, og ville helt klart valgt det samme selv. 

Anonymkode: 93d23...952

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er årsaken til at jeg ikke har noen ny mann. Jeg vil ha særbo og bare en kjæreste. Ytterst få menn er enig med meg.

Anonymkode: 4e416...e4e

Samme her.. er vanskelig å finne ny mann pga dette. Mistenker litt at de fleste menn liker å ha ei dame til å gjøre den delen av jobben de ser på som kvinnfolkarbeid 😛

Anonymkode: 47c94...b42