Ros

[Anonym bruker]

Er det egentlig bra å rose barn, eller andre, så mye?

Hvis barna får høre at de er pene, flinke, tøffe eller noe annet fint liker de den anerkjennelsen. Ofte fører det til en oppførsel som kan medføre mer ros. Det er jo en grei måte å manipulere dem til å gjøre som vi ønsker.

Problemet slik jeg ser det er at de lærer seg til å gjøre ting fordi andre skal like det, ikke for sin egen del. Det er leit når unger pugger koser eller spiller fotball for å gjøre foreldrene fornøyde, ikke fordi de har noen interesse av det selv.

Jeg tror vi i dag har gått alt for langt i å rose alt mulig. Det har blitt så vanlig med ros at mange oppfatter mangel på ros som kritikk. De har helt overlatt til andre å vurdere om det de gjør, sier eller er er bra eller dårlig.

Hva mener dere? Hvor mye ros er bra og når ør vi begrense oss?

Anonymkode: 35325...6aa

[Anonym bruker]

Selvfølgelig blir det aldri for mye ros. Det kommer an på hvordan man sier ting. 

Man trenger ikke si at andre er pene. Man kan heller si feks. :"Når du smiler så blir jeg så glad. "

Man sier ikke :" Så fin tegning!"

Man sier :" De fargene du har brukt ble stilig !" Osv osv. Alt dette lærer bhg barna. 

Anonymkode: cb088...f21

[Leverpostei]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig blir det aldri for mye ros. Det kommer an på hvordan man sier ting. 

Man trenger ikke si at andre er pene. Man kan heller si feks. :"Når du smiler så blir jeg så glad. "

Man sier ikke :" Så fin tegning!"

Man sier :" De fargene du har brukt ble stilig !" Osv osv. Alt dette lærer bhg barna. 

Anonymkode: cb088...f21

Jeg er uenig med deg, og enig med hi. Ros og anerkjennelse er en form for ytre motivasjon, som kan ta knekken på den indre. Det er forøvrig ingen prinsippiell forskjell på å si at tegningen er «fin» eller «stilig».

Barn har et grunnleggende behov for å bli sett, og det kan man gjøre ved å bemerke det barnet gjør: «Her har du farget med både rød og blå!» «Jeg så at du husket veldig høyt!». 

Min yngste datter lærte å gå i dag, og fikk både applaus og masse skryt. Dette var et uttrykk for min umiddelbare glede over å få dele øyeblikket med henne, å få ta del i hennes mestring. Jeg er helt sikker på at selv et lite barn forstår forskjellen på en slik spontanreaksjon og på kalkulert ros. 

Jeg kan jo også nevne at jeg gjør et unntak, og roser innsats. Særlig innsats som ikke umiddelbart betaler seg, bringer ikke med seg noen indre motivasjon for å prøve igjen.  Det har jo stor verdi å lære seg utholdenhet og prosessorientert arbeid, så jeg roser barna for å prøve. 

 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Leverpostei skrev:

Jeg er uenig med deg, og enig med hi. Ros og anerkjennelse er en form for ytre motivasjon, som kan ta knekken på den indre. Det er forøvrig ingen prinsippiell forskjell på å si at tegningen er «fin» eller «stilig».

Barn har et grunnleggende behov for å bli sett, og det kan man gjøre ved å bemerke det barnet gjør: «Her har du farget med både rød og blå!» «Jeg så at du husket veldig høyt!». 

Min yngste datter lærte å gå i dag, og fikk både applaus og masse skryt. Dette var et uttrykk for min umiddelbare glede over å få dele øyeblikket med henne, å få ta del i hennes mestring. Jeg er helt sikker på at selv et lite barn forstår forskjellen på en slik spontanreaksjon og på kalkulert ros. 

Jeg kan jo også nevne at jeg gjør et unntak, og roser innsats. Særlig innsats som ikke umiddelbart betaler seg, bringer ikke med seg noen indre motivasjon for å prøve igjen.  Det har jo stor verdi å lære seg utholdenhet og prosessorientert arbeid, så jeg roser barna for å prøve. 

 

Det var på en måte det jeg prøvde å si.. Men du ordla deg bedre 😊

Anonymkode: cb088...f21

[Anonym bruker]

Det å bli roset kan bli en tvangstrøye. Det er jo derfor "flink pike" er et begrep. Man roser flinkheten til barna (jentene?) omtrent ikke kjenner til annet enn ytrestyrt motivasjon, og i tillegg blir redde for at anerkjennelsen skal utebli hvis de slapper av litt. 

Når det er sagt, så kommer jeg ofte med positiv bekreftelse av barna. Mest når de ikke gjør noe som helst spesielt, f eks når vi bare sitter i bilen på vei til noe, eller sitter og koser på fanget. Da sier jeg "du er nå en snill og god liten gutt" el lign. Ikke noe som skal være en prestasjon.

Anonymkode: 16dda...8ef

[Anonym bruker]

Liker dere ikke å få høre at "XX nå gjorde du en god jobb", "så fint skjørt", "det var nydelig mat, du er en flink kokk" osv?

Eller er det bare barn som bør drives av indre motivasjon?

Anonymkode: 1676c...586

[Anonym bruker]

Kommer an på type ros. Om de hele tiden får høre at de er pene, fine, så flinke og gode til å gjør ditt og datt, kan det slå ut feil. Både bli høye på seg selv, og ikke ville yte mye fordi de vet de er gode. Tror at de kommer unna med å være pene og flinke ikke bare det. 

Men om de får ros for å ha jobber bra, at de forstod oppgaven, gjorde sitt beste osv. Bygger det selvfølelsen, og at de vil yte mer, utvikle seg bedre. Mestringsfølelsen. 

Selvfølgelig ikke snakk om alle. Men det er gjort undersøkelser på nettopp dette. 

Anonymkode: 36f74...a9a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kommer an på type ros. Om de hele tiden får høre at de er pene, fine, så flinke og gode til å gjør ditt og datt, kan det slå ut feil. Både bli høye på seg selv, og ikke ville yte mye fordi de vet de er gode. Tror at de kommer unna med å være pene og flinke ikke bare det. 

Men om de får ros for å ha jobber bra, at de forstod oppgaven, gjorde sitt beste osv. Bygger det selvfølelsen, og at de vil yte mer, utvikle seg bedre. Mestringsfølelsen. 

Selvfølgelig ikke snakk om alle. Men det er gjort undersøkelser på nettopp dette. 

Anonymkode: 36f74...a9a

Som en over skrev. Innsats, fremfor prestasjon 

Anonymkode: 36f74...a9a

[Anonym bruker]

Ros i bøtter og spann - men ros innsats og forsøk, ikke resultat. Mattestykket kan være feil, men ungen kan ha jobbet og prøvd utrolig hardt!! 

Anonymkode: 42a97...82f

[Anonym bruker]

er ikke sjadelig

Anonymkode: 46d73...ae7

[Rabbenreka]

Jeg roser min datter på en annen måte e  min sønn for jeg ser hu trenger det. Det kan være alt fra små ting som at hu hoppa høyt eller sånne ting. Minste trenger ikke den slags bekreftelse. Jeg gir det selvfølgelig til han også men på en annen måte. Eldste er bare sånn og trenger mer bekreftelse enn vanlig mens lillebror trenger seg på en annen måte.

Følg barna, ikke sett de i en bås hvor man gjør sånn og sånn, men følg hva de trenger. Jeg tenker at det er det viktigste. 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Liker dere ikke å få høre at "XX nå gjorde du en god jobb", "så fint skjørt", "det var nydelig mat, du er en flink kokk" osv?

Eller er det bare barn som bør drives av indre motivasjon?

Anonymkode: 1676c...586

Det er forskjell på å bli oppdratt på ros og å oppleve det innimellom som voksne. I barneårene bygger man hele sitt selvbilde. Hvis det er bygget på sand (les: utenpåklistret applaus) så er der ingen kjerne og ryggrad til å bære de gangene da applausen uteblir. Å øve på piano for å få vite at "du er så flink" er uhyre lite tilfredsstillende sammenlignet med å øve på piano og oppleve at man stadig får til vanskeligere stykker.

Anonymkode: 16dda...8ef

[Anonym bruker]

Barn trenger ikke ros, de trenger anerkjennelse. 

Anonymkode: a559c...bb2