Noen som har tatt opp problemer med foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg har et sinne mot min mor som bare bygger seg mer og mer opp. Hun har stadig påpekt om jeg er deprimert, men sannheten er at hun gjør meg fly forbanna de gangene vi møtes. Jeg tror mye har bygget seg opp fra barndommen, men det er først nå i voksen alder jeg ser hva som har vært grunnen til min frustrasjon og mitt sinne. Hun har aldri vært den som har spurt hvordan jeg har det, hun går direkte til angrep på det hun ser (hvis jeg er sur kan hun si "hva gjør at du har så mye imot det og det"), fremfor å ta samtalen om hva som oppriktig "feiler". 

Jeg lurer på om jeg skal skrive henne et langt brev hvor jeg forklarer hele min sak, hva som plager meg osv. Hvis ikke vurderer jeg nesten bryte kontakten med henne nå, for jeg takler snart ikke galskapen hennes lengre. Jeg tror oppriktig noe kanskje kan gå inn hvis hun får vite det, men jeg er usikker på om hun er for egoistisk... Det kan hende jeg også er ekstremt egoistisk, men jeg er nå på et punkt hvor jeg ikke klarer oppføre meg eller behandle henne på en ordentlig måte lenger. Føler jeg har bitt i meg urettferdigheter lenge nok!  

Jeg synes dette er sårt og vanskelig, for det kan jo hende hun er et hyggelig menneske hvis hun bare forstår meg! 

Hva ville dere gjort i min situasjon? Bearbeide sinnet selv og bare "godta" at ting er som de er (tror ikke jeg klarer det så mye lengre- da må jeg isåfall ha profesjonell hjelp til å takle sinnet mitt ovenfor henne) eller prøve ta det opp med henne? Jeg er usikker på om hun kommer til å lytte til det jeg har å fortelle uten å skulle forsvare seg (noe jeg skjønner hun vil- men da vil jeg ikke få frem det som faktisk er viktig for meg), så kanskje det kan være aktuelt å skrive ett brev?

 

Anonymkode: 9a39d...dc4

[Anonym bruker]

Jeg tror et brev kan være et godt alternativ. Uansett kan det for din egen del være lurt å oppsøke fagfolk for å bearbeide det du drar med deg. Snakker av egen erfaring. Går det også så langt at du kutter kontakten helt så er det greit å ha en profesjonell å forholde seg til i den prosessen.

Anonymkode: 317da...43d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen. Mamma og Jeg har hatt en vanskelig forhold i alle år. Tenker jeg tilbake på barndom, tenker jeg bare på kjefting og stygge ord. Aldri noen klemmer. Jeg var aldri bra nok. Fikk jeg gode karakterer eller en jobb, ble mamma sjalu. Hun var bare slik mot .eg. i gen andre i søskenflokken. 

En dag brast det for meg. På hennes bursdagsfest. Alle hadde drukket litt, første gangen vi drakk sammen.

Jeg følte meg så avvist . Jeg gikk rett bort til henne og spurte hvorfor ? Hva er greia ? Jeg fikk en god klem , og hun sa at hun er like god i alle sammen. 

Det holdt faktisk . Etter så mange år klarte jeg å komme meg videre. 

Merker jeg er fortsatt sur på pappa. Dom ikke hjalp meg eller beskyttet meg mot mamma i barndommen. Jeg jobber med deg. Tror jeg nesten må bare si det høyt, slik at jeg kan komme meg videre. 

Så tipset er, si det rett ut. Men et brev skjønner jeg godt at du velger. 

Anonymkode: 8d401...9d8

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen. Mamma og Jeg har hatt en vanskelig forhold i alle år. Tenker jeg tilbake på barndom, tenker jeg bare på kjefting og stygge ord. Aldri noen klemmer. Jeg var aldri bra nok. Fikk jeg gode karakterer eller en jobb, ble mamma sjalu. Hun var bare slik mot .eg. i gen andre i søskenflokken. 

En dag brast det for meg. På hennes bursdagsfest. Alle hadde drukket litt, første gangen vi drakk sammen.

Jeg følte meg så avvist . Jeg gikk rett bort til henne og spurte hvorfor ? Hva er greia ? Jeg fikk en god klem , og hun sa at hun er like god i alle sammen. 

Det holdt faktisk . Etter så mange år klarte jeg å komme meg videre. 

Merker jeg er fortsatt sur på pappa. Dom ikke hjalp meg eller beskyttet meg mot mamma i barndommen. Jeg jobber med deg. Tror jeg nesten må bare si det høyt, slik at jeg kan komme meg videre. 

Så tipset er, si det rett ut. Men et brev skjønner jeg godt at du velger. 

Anonymkode: 8d401...9d8

Takk for det. Har nå skrevet et ganske krasst brev på 5 tettskrevne sider i word... Tror jeg må la det ligge noen dager altså! Visste ikke at jeg hadde så mye på hjertet, det var vondt. Har kommet en del tårer nå. 

 

Hi

Anonymkode: 9a39d...dc4