Dette kan da ikke ha vært galt av meg?

[Anonym bruker]

Situasjon i dag: Et barn på ca to år sto alene på et offentlig sted i flere minutter. Etter å ha observert ham en stund, gikk jeg bort og snakket til ham. Spurte hvor foreldrene var (ikke med de ordene, selvsagt), men skjønte ikke svaret. Han var jo liten, så jeg ville ikke gå fra ham før jeg hadde sett at han var med noen voksne. Jeg ble stående og småprate med ham om småting vi så (et bilde av Kaptein Sabeltann på veggen etc).Etter ca. fem minutter dukket en kvinne opp. Hun sa at hun hadde vært ute i bilen, og ville ha en forklaring på hva jeg gjorde med hennes sønn. Hun var skikkelig utfordrende, og jeg følte at hun nærmest anklaget meg for overgrep. 

Vi har vel ikke kommet dit at man ikke skal ta kontakt med et lite barn som står helt alene? Han kunne jo fint ha løpt rett ut av dørene, og da er han i sentrum av byen. Ville dere tenkt at en person som snakket med toåringen deres hadde onde hensikter? Jeg sto jo bare sammen med ham! Jeg tenker at foreldre som forlater så små barn uten oppsyn er uansvarlige!

Anonymkode: d30ce...986

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Situasjon i dag: Et barn på ca to år sto alene på et offentlig sted i flere minutter. Etter å ha observert ham en stund, gikk jeg bort og snakket til ham. Spurte hvor foreldrene var (ikke med de ordene, selvsagt), men skjønte ikke svaret. Han var jo liten, så jeg ville ikke gå fra ham før jeg hadde sett at han var med noen voksne. Jeg ble stående og småprate med ham om småting vi så (et bilde av Kaptein Sabeltann på veggen etc).Etter ca. fem minutter dukket en kvinne opp. Hun sa at hun hadde vært ute i bilen, og ville ha en forklaring på hva jeg gjorde med hennes sønn. Hun var skikkelig utfordrende, og jeg følte at hun nærmest anklaget meg for overgrep. 

Vi har vel ikke kommet dit at man ikke skal ta kontakt med et lite barn som står helt alene? Han kunne jo fint ha løpt rett ut av dørene, og da er han i sentrum av byen. Ville dere tenkt at en person som snakket med toåringen deres hadde onde hensikter? Jeg sto jo bare sammen med ham! Jeg tenker at foreldre som forlater så små barn uten oppsyn er uansvarlige!

Anonymkode: d30ce...986

Hun virket ikke helt god..

eneste plausible forklaring er at hun var oppskaket over å ha mistet barnet av syne og det ble til uberettiget sinne når hun fant ham..

Anonymkode: 52502...d3a

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke opplevelsen stopper deg fra å gjøre det igjen! Plutselig er det et barn som har gått seg bort. 

Opplevd noe lignende, men da var det et barn som hadde gått seg bort og gråt. Jeg trøstet, og skravlet masse med henne så hun ble rolig, og så gikk vi til resepsjonen og fikk ropt opp foreldrene. Hun i resepsjonen sa vi kunne gå, men jeg ble for jenta sin skyld som nå hadde fått tillit til meg og lekte litt med min sønn mens vi ventet.

-Etter en god stund kommer pappaen. Ikke noe takk for at vi hadde tatt oss av henne, bare sur og mutt. Mumlet noe om at han bare hadde gått på do, eller noe sånt. Vel, vi ga jenta en god klem og så sa jeg til pappaen at jeg håper i allefall at noen tar seg av min sønn hvis han hår seg bort og blir redd. Da mumlet han et slags takk da.

Anonymkode: 91799...073

[Tipptopp]

Da hadde jeg svart skarpt tilbake at jeg passet på ett lite barn, etterlatt til seg selv helt alene, og sørget for at barnet ikke løp ut eller gjorde noe som kunne skadet han. 

Hva gjør du med mitt barn??

passer på det da det er helt klart at DU ikke gjør det!!

[Yellow Brick Road]

Man er vel ikke alltid så smart bestandig når man havner i en sånn situasjon hvor man kanskje både har vært / er redd fordi barnet har forsvunnet og man atpåtil selv vet at det er fordi man selv har gjort noe man absolutt ikke burde. Da er det vel lett å ikke komme med de uttalelsene man er mest stolt av i ettertid. 

Men på spørsmålet om hva du gjorde med barnet, så kunne du jo bare ha svart at du passet på barnet fordi det var alene. Men det er ikke så lett å komme med de gode svarene heller. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Yellow Brick Road skrev:

Man er vel ikke alltid så smart bestandig når man havner i en sånn situasjon hvor man kanskje både har vært / er redd fordi barnet har forsvunnet og man atpåtil selv vet at det er fordi man selv har gjort noe man absolutt ikke burde. Da er det vel lett å ikke komme med de uttalelsene man er mest stolt av i ettertid. 

Men på spørsmålet om hva du gjorde med barnet, så kunne du jo bare ha svart at du passet på barnet fordi det var alene. Men det er ikke så lett å komme med de gode svarene heller. 

Han hadde ikke forsvunnet. Hun hadde bedt ham om å vente der han sto, og så gikk hun ut. Hun var ute i minst 7-8 minutter. Jeg sa at jeg hadde gått bort til ham fordi han sto alene, men det virket som om hun mente at nettopp det å oppsøke barn som står alene var veldig suspekt. 

HI

Anonymkode: d30ce...986

[Yellow Brick Road]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Han hadde ikke forsvunnet. Hun hadde bedt ham om å vente der han sto, og så gikk hun ut. Hun var ute i minst 7-8 minutter. Jeg sa at jeg hadde gått bort til ham fordi han sto alene, men det virket som om hun mente at nettopp det å oppsøke barn som står alene var veldig suspekt. 

HI

Anonymkode: d30ce...986

Da er hun definitivt ikke "den skarpeste kniven i skuffen" - eller så var det punkt to - følelsen av å ha dummet seg ut som slo inn. u får bare heve hodet og tenke at du gjorde i alle fall det riktige.

 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Yellow Brick Road skrev:

Da er hun definitivt ikke "den skarpeste kniven i skuffen" - eller så var det punkt to - følelsen av å ha dummet seg ut som slo inn. u får bare heve hodet og tenke at du gjorde i alle fall det riktige.

 

Jo, takk for det. Jeg trengte faktisk å få det bekreftet, for jeg ble så satt ut av reaksjonen hennes at jeg først lurte på om jeg hadde handlet galt. Men da jeg fikk tenkt meg litt nærmere om, så kan jeg ikke se at det hadde vært forsvarlig å gjøre noe annet. En rask spurt gjennom rommet, og han hadde stått ved en automatisk dør som går rett ut på fortauet. 

HI

Anonymkode: d30ce...986

[Anonym bruker]

HI, jeg håper du gjør det samme neste gang. Jeg har en toåring selv, og ville selvsagt aldri gått fra henne! Samtidig ville jeg vært veldig takknemlig til enhver som passet på barnet mitt hvis det hadde kommet bort fra meg.

Dette kvinnemennesket kan ikke være helt riktig i topplokket. Jeg ville faktisk vurdert å melde henne til barnevernet for omsorgssvikt! (Altså gitt at hun gikk fra barnet med vilje). Vi husker jo alle 4-åringen  fra Paris som faren hadde gått fra. Han må møte i retten.

HI, du gjorde alt rett, takk til deg.

Anonymkode: f25a7...7ba

[Anonym bruker]

Oi det finnes vi enkelte paraoide og utakknemlige folk ja. 

Vi var på Leos lekeland å jeg fant plutselig ikke 5 åringen igjen selv etter å ha leitet mange runder. Han gikk å letet etter meg også å ble redd når han ikke fant meg. Da hadde en snill dame stoppet opp å ville hjelpe han. Jeg var selvsagt kjempe takknemlig for at hun stoppet opp å prøvde å få hjelp til å finne meg. Takket selvsagt for hjelpen

Anonymkode: 6e1ae...65f

[Anonym bruker]

nei du gjorde helt riktig,mor er ikke god

Anonymkode: 5e1a5...43f

[Anonym bruker]

Man går da ikke fra en 2-åring! Herlighet som enkelte foreldre overhodet ikke bruker hodet sitt. Hadde nok satt moren skikkelig på plass fordi slik gjør man ikke. Hadde jeg selv mistet min snart 2-åring ute av synet og noen hadde funnet hn&passet på så hadde jeg vært utrolig glad og takket masse!

Anonymkode: 60b30...de6

[Nyttårs barn]

Denne moren skulle nok ikke gått fra ungen og har sannsynligvis litt dårlig samvittighet.

Jeg har selv gått bort til småbarn som er alene, en gang stoppet jeg bilen da en på rundt 2 var ute og gikk langs veien- og ganske riktig etter noen minutter kom moren løpende. Da hadde barnet tatt seg en spasertur alene. Hadde hun ikke kommet innen 10 minutter hadde jeg ringt politiet.

[Anonym bruker]

Moren høres fullstendig uansvarlig ut, du handlet helt riktig!

Anonymkode: 2b546...117

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han hadde ikke forsvunnet. Hun hadde bedt ham om å vente der han sto, og så gikk hun ut. Hun var ute i minst 7-8 minutter. Jeg sa at jeg hadde gått bort til ham fordi han sto alene, men det virket som om hun mente at nettopp det å oppsøke barn som står alene var veldig suspekt. 

HI

Anonymkode: d30ce...986

Det er da mye mer suspekt å be en toåring "vente" i 7-8 minutter?!

[Anonym bruker]

Kan man virkelig be en toåring stå i ro og vente? Min er 2 1/2 og handler på impuls. Jeg kunne ALDRI bedt han stå i ro og vente et sted mens jeg går bort. Ikke for to minutter en gang. Klarer ikke å forstå at det finnes toåringer med tidssans som ikke hadde fått panikk om de plutselig ble gått ifra på et kjøpesenter heller.

Anonymkode: a3216...2f8

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan man virkelig be en toåring stå i ro og vente? Min er 2 1/2 og handler på impuls. Jeg kunne ALDRI bedt han stå i ro og vente et sted mens jeg går bort. Ikke for to minutter en gang. Klarer ikke å forstå at det finnes toåringer med tidssans som ikke hadde fått panikk om de plutselig ble gått ifra på et kjøpesenter heller.

Anonymkode: a3216...2f8

Hadde ikke kunnet gått fra eldste vår på fire på den måten heller, han hadde garantert ikke stått der når jeg kom tilbake. Å gå fra vår minste på snart to år ville jo hvertfall vært helt hinsides all fornuft. Hun hadde hvertfall aldri i verden stått der når jeg kom tilbake. 

Du gjorde helt rett, hi. Håper alle oppegående personer ville gjort det samme ti av ti ganger. 

Anonymkode: 490d0...a1d