Er av mine verste mareritt ble sant

[Anonym bruker]

I dag skjedde et av mine verste mareritt. Min sønn ble borte. Det var de lengste minuttene i mitt liv. Mannen min var på butikken og på vei tilbake så han en dame med sønnen vår på armen. Hu fant han gående langs veien mot bensinstasjonen. Så mannen min tok han med seg hjem. Fy faen det var så jævlig å ikke vite hvor han var.. 😢😥 vi var alle ute i hagen da gutten på 2 gikk inn. Barna våre går inn og ut. Etter et par minutter gikk jeg for å se hva sønnen min gjorde, men jeg fant han ingen steder. Det var rett før jeg ringte politiet da mannen kom kjørende inn i oppkjørselen og kunne fortelle at en dame hadde sett han gående langs veien og tatt vare på han.  Det var virkelig grusomt og når jeg så sønnen min så brøt jeg sammen i tårer. På de få minuttene hvor jeg løp rundt overalt å lette etter han så så jeg for meg alle mulige slags scenarioer og jeg var så redd. 

Nå føler jeg meg så klart som en dårlig mor som klarte å miste sønnen min.

Anonymkode: b7f95...48e

[Anonym bruker]

Slapp av. Kan skje den beste. Min eldste vurderte jeg å henge en GPS på. Fikk hun sjansen så stakk hun. Hun kunne løpe langt på den tiden jeg brukte på do. Vi måtte snu dørhåndtaket på ytterdøra slik at vi løftet det opp til slutt. 

Vi bor riktig nok trygt. Enden av en lang vei/allé så vi kunne se henne fra huset om hun gikk der. Men over enga her er det ett vann, skrekken var at hun skulle løpe dit. 

 

Anonymkode: dbcbd...2d0

[Anonym bruker]

Karin Fossum har beskrevet de øyeblikkene barn blir borte som "svarte sekunder". Det er en utrolig god beskrivelse. 

Dette har nok skjedd mange, mange. Barn klarer å stikke seg bort i det øyeblikket man ikke har øynene på dem. Man må bare ta lærdom av det når det går bra. Måtte selv vokte det ene barnet mitt kontinuerlig fram til han var fem. 

Veldig godt å høre at barnet ditt kom til rette!

Anonymkode: fe39c...ed0

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen. Mistet min sønn på ikea når han var 5 år.

Anonymkode: 1668b...78d

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Jeg vet jo at sønnen min er litt av en fyr som går der han vil når han vil. Hadde aldri trodd jeg ville miste han. Han så etter pappaen sin. Og vanligvis har vi døra låst, men grunnet besøk av svigers som bor i bobilen i oppkjørselen så har døra vært åpen. Den blir låst igjen fra nå av. Kommer til å være mer obs nå ja! Forferdelig følelse.

Hi

Anonymkode: b7f95...48e

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner følelsen. Mistet min sønn på ikea når han var 5 år.

Anonymkode: 1668b...78d

Så fælt! Nå vet jeg jo at jeg kommer til å bekymre meg for alt resten av livet..

Anonymkode: b7f95...48e

[Anonym bruker]

Forferdelig følelse, føler med deg! Sånt kan faktisk skje, og jeg dømmer iallfall ikke.

Min 2.klassing kom ikke hjem fra skolen som han skulle, noen ganger er han litt treg, men da det nærmet seg 20 min etter normal tid for hjemkomst begynte jeg å bli rimelig svett! Ingen hadde sett ham, ingen visste hvor han var! Løp rundt og lest som en galning, og akkurat i det jeg skulle trykke på ringeknappen for å kontakte politiet kom en blid og svett unge glisende mot meg: «hei mamma» 😳 Han hadde da blitt med en kompis hjem, hvor alle telefoner var tomme for strøm og foreldrene ikke var hjemme. Da de endelig fikk skrudd på en mobil kom ungen på at han ikke huska nummeret mitt, så da hadde de rusla bortover for å si ifra til meg. Det hele tok over 40 min, og selvom jeg VET at det ikke skjedde noe galt får han ikke gå noe sted uten mobil lenger, med finn iPhone på..

Jeg forsvant fra min mor i syden. Ble med ei jente jeg ble kjent med ved bassenget, trodde jeg hadde sagt fra til mamma, men det hadde jeg jo ikke. Var borte i fem timer, politiet var og lette etter meg, og jeg kan bare forestille meg den angsten mamma hadde da! Var bare 7 år, men har bedt om unnskyldning nå i voksen alder etter jeg ble mamma selv. 

Anonymkode: 5b53b...c74

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forferdelig følelse, føler med deg! Sånt kan faktisk skje, og jeg dømmer iallfall ikke.

Min 2.klassing kom ikke hjem fra skolen som han skulle, noen ganger er han litt treg, men da det nærmet seg 20 min etter normal tid for hjemkomst begynte jeg å bli rimelig svett! Ingen hadde sett ham, ingen visste hvor han var! Løp rundt og lest som en galning, og akkurat i det jeg skulle trykke på ringeknappen for å kontakte politiet kom en blid og svett unge glisende mot meg: «hei mamma» 😳 Han hadde da blitt med en kompis hjem, hvor alle telefoner var tomme for strøm og foreldrene ikke var hjemme. Da de endelig fikk skrudd på en mobil kom ungen på at han ikke huska nummeret mitt, så da hadde de rusla bortover for å si ifra til meg. Det hele tok over 40 min, og selvom jeg VET at det ikke skjedde noe galt får han ikke gå noe sted uten mobil lenger, med finn iPhone på..

Jeg forsvant fra min mor i syden. Ble med ei jente jeg ble kjent med ved bassenget, trodde jeg hadde sagt fra til mamma, men det hadde jeg jo ikke. Var borte i fem timer, politiet var og lette etter meg, og jeg kan bare forestille meg den angsten mamma hadde da! Var bare 7 år, men har bedt om unnskyldning nå i voksen alder etter jeg ble mamma selv. 

Anonymkode: 5b53b...c74

Oi så fælt! Skjønner godt at du nesten ringte politiet. Det gjorde jeg også og det hadde vel bare gått 6-7 minutter her. Men det var det verste jeg har opplevd og jeg har gått igjennom mye. Men når det var mitt eget barn så raste verden min altså. Og siden min eldste er 4år så ser jeg for meg ekstremt mange år med bekymringer av dette slag.

Anonymkode: b7f95...48e