Vil ikke være mamma lengere

[Anonym bruker]

skjønner ikke hva som er galt med meg, helt siden jeg fikk barn så har de vært mitt alt, jeg har virkelig elsket å være sammen med de, alt har føltes fantastisk fra det første sekundet jeg så de.

Jeg har gledet meg til helgene for da har vi skulle kost oss å vært mye sammen, funnet på masse aktiviteter sammen. 

Men nå vil jeg ikke mere, jeg gruer meg til helgene å det eneste jeg vil er å reise langt vekk fra mann å barn, alt er bare mørkt å tungt. Jeg hadde reist hvis det ikke var for at det er jeg som har vært med de 90 % av tiden, å minste barnet er fortsatt veldig avhengig av meg, vil ikke ødelegge de heller med å plutselig forsvinne fra livet deres.

Vet jeg er dårlig menneske å mamma.

Er det noen som har opplevd det samme? Eventuelt noen tips til hvordan jeg kan snu dette.

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

Høres ut som en form for utbrenthet eller depresjon.

Anonymkode: dfc30...e2b

[Anonym bruker]

Det er nok en form for depresjon, du er ikke noen dårligere mamma enn før, men du har en sykdom du trenger behandling for. Snakk med en lege så fort som mulig, depresjoner blir mye verre av ikke å behandles, og de går sjelden over helt av seg selv. Pass godt på deg selv og kom deg til legen! 

Anonymkode: 95405...120

[Anonym bruker]

Ja går egentlig ut på at jeg er deprimert, men jeg holder ikke ut, jeg må virkelig kjempe med meg selv for å ikke dra vekk. 

Har time til legen neste uke så får prøve å holde ut til da.

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja går egentlig ut på at jeg er deprimert, men jeg holder ikke ut, jeg må virkelig kjempe med meg selv for å ikke dra vekk. 

Har time til legen neste uke så får prøve å holde ut til da.

Anonymkode: 862d3...189

Dette var Hi

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var Hi

Anonymkode: 862d3...189

Kjære deg ❤️

Fortell de rundt deg hvordan du har det nå og poengtere samtidig at du vet og forstår det ikke er alle de rundt deg og barna dine det er noe «galt» med, men at du nå virkelig sliter. Kanskje dere i fellesskap kan komme til en løsning? Bo litt hos din mor/ei venninne (ta evt med minste barnet), noen dager på hotell etc. Antagelig får du god hjelp så raskt du kommer til lege, så forsøk å finn en mulighet til å «overleve» frem til da. Det er ikke deg som lager disse vonde følelsene og behovene! Fungerer det ikke så oppsøk legevakta, gjerne med noen pårørende av deg. 

God klem ❤️

Anonymkode: 914c5...2c3

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjære deg ❤️

Fortell de rundt deg hvordan du har det nå og poengtere samtidig at du vet og forstår det ikke er alle de rundt deg og barna dine det er noe «galt» med, men at du nå virkelig sliter. Kanskje dere i fellesskap kan komme til en løsning? Bo litt hos din mor/ei venninne (ta evt med minste barnet), noen dager på hotell etc. Antagelig får du god hjelp så raskt du kommer til lege, så forsøk å finn en mulighet til å «overleve» frem til da. Det er ikke deg som lager disse vonde følelsene og behovene! Fungerer det ikke så oppsøk legevakta, gjerne med noen pårørende av deg. 

God klem ❤️

Anonymkode: 914c5...2c3

Har fortalt de rundt meg men de forstår ikke( spesielt samboer), han er oppgitt å sint på meg, han er vant til at jeg gjør det meste, men jeg klarer ikke mer, hater virkelig livet mitt nå, å tenker på de stakkars barna mine som har meg som mor. Tror jeg tar i mot rådet med å dra bort en stund med minste barnet. Hi

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

Du trenger vel avlastning eller å reise bort en stund. Jeg forstår ikke helt hva en lege skal gjøre. 

Anonymkode: 3e6f9...487

[Anonym bruker]

Jeg har det nesten likt! Holdt på å reise også, men har dårlig med penger så var ikke så lett...

Det kommer mest sannsynlig av depresjonen

Anonymkode: cb171...ce0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger vel avlastning eller å reise bort en stund. Jeg forstår ikke helt hva en lege skal gjøre. 

Anonymkode: 3e6f9...487

Du vet ikke hva en lege kan hjelpe med mtp depresjon? Jøss. 

Anonymkode: ac705...0f5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja går egentlig ut på at jeg er deprimert, men jeg holder ikke ut, jeg må virkelig kjempe med meg selv for å ikke dra vekk. 

Har time til legen neste uke så får prøve å holde ut til da.

Anonymkode: 862d3...189

Bare vær 100 % ærlig med legen om hvordan du har det, ikke pynt på det

Anonymkode: d809b...842

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

skjønner ikke hva som er galt med meg, helt siden jeg fikk barn så har de vært mitt alt, jeg har virkelig elsket å være sammen med de, alt har føltes fantastisk fra det første sekundet jeg så de.

Jeg har gledet meg til helgene for da har vi skulle kost oss å vært mye sammen, funnet på masse aktiviteter sammen. 

Men nå vil jeg ikke mere, jeg gruer meg til helgene å det eneste jeg vil er å reise langt vekk fra mann å barn, alt er bare mørkt å tungt. Jeg hadde reist hvis det ikke var for at det er jeg som har vært med de 90 % av tiden, å minste barnet er fortsatt veldig avhengig av meg, vil ikke ødelegge de heller med å plutselig forsvinne fra livet deres.

Vet jeg er dårlig menneske å mamma.

Er det noen som har opplevd det samme? Eventuelt noen tips til hvordan jeg kan snu dette.

Anonymkode: 862d3...189

Ta deg en helg på hotel . Alene eller sammen med ei venninne. 

Anonymkode: 46dca...02d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har fortalt de rundt meg men de forstår ikke( spesielt samboer), han er oppgitt å sint på meg, han er vant til at jeg gjør det meste, men jeg klarer ikke mer, hater virkelig livet mitt nå, å tenker på de stakkars barna mine som har meg som mor. Tror jeg tar i mot rådet med å dra bort en stund med minste barnet. Hi

Anonymkode: 862d3...189

Dra bort ALENE. 

Anonymkode: 46dca...02d

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har det nesten likt! Holdt på å reise også, men har dårlig med penger så var ikke så lett...

Det kommer mest sannsynlig av depresjonen

Anonymkode: cb171...ce0

Hvor lenge har du hadd det sån? Får du noe hjelp? Trist at man skal ha det sån

jeg har hadd det sån siden desember å nå har det nådd nye høyder for meg, har ligget i sengen i hele dag å bare grått. Så sinnsykt  meningsløst.

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare vær 100 % ærlig med legen om hvordan du har det, ikke pynt på det

Anonymkode: d809b...842

Ja skal være det, har heldigvis innsett at jeg trenger hjelp til å takle dette.

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Ja går egentlig ut på at jeg er deprimert, men jeg holder ikke ut, jeg må virkelig kjempe med meg selv for å ikke dra vekk. 

Har time til legen neste uke så får prøve å holde ut til da.

Anonymkode: 862d3...189

Ring å spør etter haste-time eller oppsøk legevakt. Du er noens mor og tilsynelatende i ferd med å havarere - det er alvorlig! Få hjelp nå. 

Anonymkode: ea2db...4d2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dra bort ALENE. 

Anonymkode: 46dca...02d

Ja det hadde vært best, får ta meg en prat med samboer å se hva vi får til. Hi

Anonymkode: 862d3...189

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du vet ikke hva en lege kan hjelpe med mtp depresjon? Jøss. 

Anonymkode: ac705...0f5

Jeg hadde alvorlig fødselsdepresjon å var skremmende lite hjelp jeg fikk. Når jeg er så deprimert at jeg tenkte å gi fra meg babyen min,da burde jeg vel kanskje fått tilbud om noe mer en bare en psykolog. Akkurat som alt blir fikset bare av å snakke med en fremmed..

Anonymkode: edd45...63f

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja skal være det, har heldigvis innsett at jeg trenger hjelp til å takle dette.

Anonymkode: 862d3...189

Å det er første skritt! Håpet du får mer hjelp enn jeg fikk.

Anonymkode: edd45...63f

[fordømte kvinnfolk]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å det er første skritt! Håpet du får mer hjelp enn jeg fikk.

Anonymkode: edd45...63f

Men hva tenker dere at en lege kan gjøre her? Henvise til psykolog og vente en god stund på time, medisiner eller innleggelse?

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

skjønner ikke hva som er galt med meg, helt siden jeg fikk barn så har de vært mitt alt, jeg har virkelig elsket å være sammen med de, alt har føltes fantastisk fra det første sekundet jeg så de.

Jeg har gledet meg til helgene for da har vi skulle kost oss å vært mye sammen, funnet på masse aktiviteter sammen. 

Men nå vil jeg ikke mere, jeg gruer meg til helgene å det eneste jeg vil er å reise langt vekk fra mann å barn, alt er bare mørkt å tungt. Jeg hadde reist hvis det ikke var for at det er jeg som har vært med de 90 % av tiden, å minste barnet er fortsatt veldig avhengig av meg, vil ikke ødelegge de heller med å plutselig forsvinne fra livet deres.

Vet jeg er dårlig menneske å mamma.

Er det noen som har opplevd det samme? Eventuelt noen tips til hvordan jeg kan snu dette.

Anonymkode: 862d3...189

Lyder som en depresjon. Søk hjelp NÅ!

Anonymkode: 3367f...3a1

[Anonym bruker]

36 minutter siden, fordømte kvinnfolk skrev:

Men hva tenker dere at en lege kan gjøre her? Henvise til psykolog og vente en god stund på time, medisiner eller innleggelse?

Da jeg hadde fødselsdepresjon hjalp det på å bare prate ut hos legen, og å innse det selv. 

Anonymkode: f6453...3f6

[Anonym bruker]

38 minutter siden, fordømte kvinnfolk skrev:

Men hva tenker dere at en lege kan gjøre her? Henvise til psykolog og vente en god stund på time, medisiner eller innleggelse?

Jeg fikk time bare noen dager senare så alvorlig så de på det. 

Anonymkode: edd45...63f

[Anonym bruker]

5 timer siden, fordømte kvinnfolk skrev:

Men hva tenker dere at en lege kan gjøre her? Henvise til psykolog og vente en god stund på time, medisiner eller innleggelse?

Da jeg hadde fødselsdepresjon hjalp det mye bare å snakke med fastlegen. I tillegg fikk jeg time hos psykolog uka etter, så jo, det er hjelp å få.

Anonymkode: cb8e5...879

[the amazing spidermamma]

Hvis du er i ferd med å bli utbrent eller deprimert, så kan det være godt å ha en lege med seg på laget. Du sier at mannen er vant til at du gjør det meste, da trenger han kanskje en vekker. 

Det skal ikke være sånn at du holder på til du stuper, da må mannen på banen. Kanskje han forstår alvoret hvis det er legen som sier ifra...?