Svigerfar from hell?

[Anonym bruker]

Jeg er desperat og trenger en utblåsning... jeg har vært sammen med en fantastisk mann som jeg elsker himmelhøyt nå i 3 år, og nå venter vi vårt første barn om 2 mnd. Samboeren min er 35 år og jeg 31. I starten når vi ble sammen så fikk jeg en headsup av kompisene hans om at hans far var veldig spesiell og vanskelig, og at jeg burde «grue» meg til å møte han. Kjæresten min selv sa det samme til meg. Jeg er ei ganske tøff dame og tenkte at de «underdreiv» og at jeg takler de fleste mennesker og klare å se noe godt i alle. Det første møtet skulle skje i påsken for 3 år siden. Det første jeg la merke til ganske kjapt var hvordan han hersjet med den eneste sønnen sin, min kjæreste. Han avbrøyt han i hver setning med slike ting som «uff det orker jeg ikke prate om» «off nok om deg» Han dreiv hersketekonikker over en lav sko mot meg, sikkert for å teste hvem jeg var og hvor han hadde meg. Dette gikk fort over fa jeg klarer å svare for meg og drt kan virke som drtte er veldig uvant for han. Han blir alltid stille og sier ingeting, til det kommer en syrlig kommentar senere. 

Det som var det verste var hvor uberørt samboeren min var av han, mens jeg var helt rystet. Jo lengre vi har vært sammen jo verre er det blitt. Svigerfar er dog veldig generøs. Han kjøper ting vi trenger, gir store summer til jul og stiller opp når samboeren min ber om hjelp. Han mistet også konen sin for 6 år siden, og det er med på å gjøre hele situasjonen ekstra vanskelig da samboeren min har forferdelig vondt av han. 

Jeg er da av den oppfatnig om at, uansett hvor mye penger du gir og hvor mye hjelp med oppussing du gir så har du ingen rett til å være et rasshøl og nedtrykke andre mennesker for å føle deg bra selv. 

Jeg hsr sagt til samboer at jeg er villig til å bruke ALT jeg har av penger på å leie folk til hjelp med oppussing for å slippe svigers vrede. Dette er da uaktuelt. Vi pusser opp hytte nå og disse helgene med han er som gift for forholdet! Han spyr rundt deg med sitt dårlige humør, er spydig og truende mot sønnen sin. om samboeren min sier noe som ikke passer han (kan være så enkelt som hva vi skal ha på grillen) så setter han øynene i han mens han går mot han mens samboeren rygger unna og blir tydelig redd. og dette må jeg være vitne til! Dette gjør meg så sint!! 

 

Han kommer også uanmeldt når det passer han, han har vell sett meg naken 1-2 ganger fordi han har nøkkel her å buser rett inn. Han er sint, aggressiv og elsker å prate stygt om andre, i mine øyne er han rett og slett ond. Vi feirer jul å påske med han der vi er med han i 3-4 dager. Disse høytidene er jeg alltid vært gla i men nå gruer jeg meg alltid til de. Kjæresten min har sagt til faren sin før høytidene intreffer at han kanskje kan ta seg sammen og prøve å skape litt god stemning fordi det aldri blir hyggelig sammen med han. Han svarer da at dette kommer vell fra hun( meg)  og at jeg kanskje bare ikke tåler autoritære mennesker(?!) Det skal sies at jeg overhodet ikke ser denne mannen som autoritær i det hele tatt. Jeg ser han som en som undertrykker sønnen sin for å heve seg selv, jeg ser en mann med medindreverdighetskomplekser. Det som er saken her er at utenfor sin ytterdør så er han bitteliten, i en stor mengde vises han minst. Han hoverer på hjemmebane over sin sønn. (han drikker svært lite skal sies, så alkohol er ingen issue her) 

 

Noen hendelser: Han krever at sønnen skal sleppe alt han har i hendene om han trenger han til noe, vi satt å spiste lunsj helt i starten av forholdet da jeg enda ikke hadde møtt han. Maten ble akkurat servert da sviger ringte og ba samboeren komme å hjelpe til med noe opp til han. Samboeren forklarte at vi akkurat hadde fått mat på restaurant og at det passet dårlig. Faren ble illsint å krevde at han kom fordi det var nå det passet for han. 

 

I påska for 1 år siden hadde han med seg daværende kjæreste. Hun hadde vært der ons-søn, og vi kom tors-søn. Hun ville dra hjem på søndag for å få siste dag med barna sine. Sviger ble så forbanna at han reiv med seg tingene hennes og kasta både bag og ski inni bilen hennes mens jeg og sambo stod å så på. Dama var helt fra seg og veldig redd. Vi har ikke sett henne siden, og det ble da slutt. 

 

Året før var en venninne av meg med på tur til hytta hans, hun dro hjem tidligere enn planlagt. Han hadde da drevet på å kommentert hvor mye hun var på do og skjelt ut familiemedlemmer av henne. Hun hr aldri før møtt han og var veldig sjokkert såklart. 

 

Han kommer med avgjørelser om hvordan vi skal gjøre det med vårt kommende barn, hvordan vi skal ha det på hytta (han sier: sånn må dere ha det, dette passer ikke her, denne kan dere ikke ha)  og ellers blander seg i alt vi gjør og mener.

 

Han er nedlatende om hvordan vi lever. Hva vi spiser. Sier vi er utakknemlige! ( dette sikkert fordi han disker opp til jul/ påske, og jeg svarer uansett han alltid med samme mynt, har null respekt for mannen) 

 

Jeg og samboeren krangler alltid etter vi har vært med han, fordi jeg blir sint over hvordan han snakker til sambo og til meg. Samboeren vil ikke snakke om det i det hele tatt. 

 

Han ler og smiler eneste når han snakker ned om andre. Han sier om seg selv at han bare vil andre vell og at han stiller opp for alle rundt seg (det er jo sant) 

 

Er det noen her inne som opplever lignende? Er dette normalt?? Jeg føler jeg har møtt det verste menneske i mitt liv, har aldri opplevd lignende. Og er livredd for at ting forverrer seg etter sønnen vår er kommet.

Anonymkode: 526d6...8b4

[Anonym bruker]

Det første jeg hadde gjort er å bytte lås så ikke svigerfar kan låse seg inn.

Hadde også flyttet til en annen kant av landet, mannen er jo spik spenna gal. Hadde ikke sluppet han i nærheten av en baby.

Anonymkode: 02877...c53

[Anonym bruker]

Hadde glatt fortalt ham AKKURAT hva jeg mener om ham. Eier du også huset og hytta? Da bytter du lås uten å snakke med noen om det og så sier du at du nekter at den mannen (svigerfar) løfter en planke eller gjør noe som helst mer arbeid på DIN eiendom for du vil aldri igjen stå i gjeld til den tyranen. Han kan ha kontakt med faren sin, men du vil ikke se ham før han skjerper seg og er ikke velkommen i ditt hjem.

Anonymkode: d7aa7...c3c

[Sol11]

Jeg eier hytta, ikke huset. Dette er jo vanskelig for samboeren fordi han mener faren er oppspist av sorg, og at det er eneste grunn til at han er som han er. Jeg har jo møtt folk som har hatt verre skjebner men ingen har jeg noensinne opplevd slik. 

Endret 28. mai 2018 av Sol11

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke normal oppførsel. Samboeren din er fullstendig kuet, noe som egentlig ikke er så rart etter å bli behandlet sånn i åresvis. Jeg vil tro det har vært sånn i hele barndommen han sin, men at han er så vant til det at han nesten tenker at det er normalt. Jeg hadde byttet låser, og nektet samboer å gi han nøkkel. Jeg hadde og nektet han å treffe barnebarnet så lenge han ikke kan oppføre seg, hadde ikke ikke tillatt at barnet skulle bli utsatt for det. Jeg hadde aldri tilbringt 3-4 dager i høytider sammen med han.

Anonymkode: b7d69...32d

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Sol11 skrev:

Jeg eier hytta, ikke huset. Dette er jo vanskelig for samboeren fordi han mener faren er oppspist av sorg, og at det er eneste grunn til at han er som han er. Jeg har jo møtt folk som har hatt verre skjebner men ingen har jeg noensinne opplevd slik. 

Sorg er ingen unnskyldning for slik oppførsel. Det er ikke en god forklaring en gang.  Det har gått 6 år, om han sliter så voldaomt med det så får han gå til psykolog og slutte å oppføre seg slik. 

Så ok, det er ikke på papiret ditt hus, men om dere skal bo der sammen må du kunne si at han ikke er velkommen når du er der. Evt bare alltid gå når han kommer.  

Det høres ikke ut som det vil være sunt for barnet deres å oppleve at noen truer faren til denne. Jeg er ganske konfliktsky, du høres ut som du har mer "baller" enn meg, men dette hadde jeg ikke akseptert, at barnet mitt skulle måtte vokse opp i. Hvordan skal du forklare at å være slem, truende, sjefete og å ikke ta hensyn er fyfy? For alle andre enn bestefar, han skal få lov for han mistet kona si for 10 år siden (da vil vel barnet væren 4 år)? Det funker jo ikke slik.

Anonymkode: d7aa7...c3c

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Sol11 skrev:

 

Ja jeg er jo helt enig i alt. Dette er så vanskelig. Samboer har heller ingen familie overhode utenom denne mannen. Ingen besteforeldre som lever, ingen tanter, onkler,  søskenbarn nada. Og samboer er da også det eneste sviger har. Så samboer er på tå hev for denne giftige personen. 

Anonymkode: 526d6...8b4

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg er jo helt enig i alt. Dette er så vanskelig. Samboer har heller ingen familie overhode utenom denne mannen. Ingen besteforeldre som lever, ingen tanter, onkler,  søskenbarn nada. Og samboer er da også det eneste sviger har. Så samboer er på tå hev for denne giftige personen. 

Anonymkode: 526d6...8b4

Er svigerfar klar over hvordan han oppfører seg, film han og vis det til han.

Ps : du har ikke lov til å skrive med og uten nick i samme tråd

Anonymkode: b7d69...32d

[Anonym bruker]

Er du sikker på at ikke mannen din er 42 år og har en alkoholisert far. Det der høres ut som min svigerfamilie, helt identisk historie, kunne like gjerne vært meg.. vårt forhold gikk til helvete fordi eksen ikke kunne sette den jævla faren sin på plass en gang for alle... ditt forhold kommer til å gå samme veien, hvis dere ikke distanserer dere fra det marerittet av en svigerfar du har fått deg. 

Anonymkode: 2c8d6...f56

[Anonym bruker]

Få samboer med på familievernkontoret så fort som mulig! Ring dit i morgen og be om time så fort som mulig siden du har termin om to måneder.

Jeg tror ikke du vil greie å komme noen vei alene, for som andre sier er trolig samboeren din vant med lignende oppførsel fra faren siden barndommen. Ergo ser han ikke hvor ille faren er, og da vet han garantert heller ikke hvordan han skal håndtere faren.

Hans far virker nesten å ha en diagnose.

Jeg vet om et forhold som endte av samme grunn, så ta tak i dette umiddelbart!

Anonymkode: 0918e...46c

[Anonym bruker]

Her ville jeg ha skaffet samlivsterapi umiddelbart! Forholdet deres, som snart involverer et barn, kommer ikke til å tåle at en av deres foreldre dominerer så uhørt. Og du vil ikke ha et så ustabilt menneske inn i ditt barns liv, tro meg. Jeg snakker av erfaring. Mitt barn er 12 år og har aldri møtt den ene av sine besteforeldre, fordi vedkommende oppfører seg ustabilt.

Anonymkode: 80f50...10b

[Anonym bruker]

Det er nesten som å høre min exsvigermor. Jeg fikk advarsler da jeg ble sammen med sønnen, hn sa rett ut jeg ikke burde prøve å få ett veldig nært forhold. For hun spiser deg fort innvendig, maser, sier nedlatene ting, klager på alt og ingenting, slenger ut usannheter og sladder. Jeg skjønte fort hva han mente og holdt meg litt i bagrunn i alle år. Hadde kontakt og den slags, men ikke noe nært. Min kjæreste klarte å takle henne, men jeg så barnebarna slet mer og mer jo eldre de ble. Ene barnebarnrt kuttet kontakten, hun sttrakk seg til besøk julaften og bursdagen hennes utover dette ønsket hun ikke kontakt. Jeg tror det andre også har gjort det, hun tok ett oppgjør med henne like før det ble slutt med oss og da var det ett rabalder uten like. 

Det beste med bruddet vårt var å bruddet med svigermor, savner det ikke ett sekund. Ungene mine har også sagt det samme. Nå i ettertid ser jeg at sønnen også var ganske lik, så det var mye jeg ikke tenkte over da eller tenkte var en grunn for da. 

Anonymkode: 20ae0...cf9

[Anonym bruker]

Dette høres jo helt sykt ut! Det må da være slitsomt for alle involvert. 

Samboer har jo vokst opp med ham, og har nok derfor vanskelig for å stå opp for seg selv, etter å ha fått høre hvor dum han er gjennom hele barndommen. Jeg ville brutt kontakten, men det er jo vanskelig når samboer ikke er med på det. Familievernkontor?

Anonymkode: 3e72c...86e