Barndomsvenner i voksen alder

[Yellow Brick Road]

Apropos tråden om noen ville stusse på om de ble spurt om å være forlover til bruden når mannen skulle være forlover for brudgommen. Det minner meg om noe jeg leste en eller plass for noen dager siden da jeg surret litt rundt på nett. Noen reagerte på at Meghan Markle ikke hadde noen barndomsvenninner som var invitert i bryllupet. Nå vet vel ingen av oss om hun hadde det eller ikke, men det fikk meg til å tenke litt.  Er det virkelig så merkelig å ikke ha barndomsvenninner i bryllupet sitt når man er 36 år gammel? 

Jeg ville ikke hatt det. Takket være Facebook har jeg jo en viss kontakt med flere venninner fra barndommen, men om jeg skulle ha giftet meg nå, ville det ikke vært naturlig å invitere noen av dem. Ikke fordi jeg er venneløs eller fordi jeg ikke liker dem eller ikke føler at de tilhører "min klasse", men rett og slett fordi jeg flyttet fra oppvekstplassen min for mange år siden og det har rent mange venner gjennom livet siden den gang. Skulle jeg giftet meg i dag, ville jeg ikke automatisk ha visst hvem jeg skulle bedt om å være forlover heller.  Jeg ville hatt venner å invitere i bryllupet, men det ville ha vært av mine "nye" venner.

Du som er 36 eller rundt der eller eldre, om du skulle ha giftet deg i den alderen eller nå, ville du hatt mange barndomsvenninner å invitere? 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville hatt to tre barndomsvenninner dersom jeg skulle giftet meg. To av de er fortsatt mine beste venner og vi har kontakt flere ganger i uka. Er fadder for hverandres barn, og føler meg svært heldig som fortsatt har kontakt med dem. Har fått nye venner også, men det er noe litt spesielt med de man deler barndomsminner med ❤️

Anonymkode: 2fb59...af8

[Anonym bruker]

Skal gifte meg neste år og er 37 år. Har en barndomsvenninne jeg skal invitere da bo fortsatt har kontakt og møtes nå og da. Forloveren min kan kanskje bli ei venninne jeg møtte på håndballaget i 14 års alderen. 

Anonymkode: 8a9ac...63e

[sug lut]

Jeg ville hatt fire som har vært med fra start. Ikke en gjeng, men fire jeg har kjent  fra jeg ble født, fra jeg begynte på skolen, fra jeg var ti og fra jeg var tolv. Disse har jeg fortsatt kontakt med.

[Anonym bruker]

Er 37 og giftet meg for et par år siden. Hadde ei barndomsvenninne i bryllupet. Hadde invitert 2 til som ikke kunne komme pga avstand.

Anonymkode: 3e48c...975

[Nyttårs barn]

Tenker dette kommer an på om du bor i nærheten av der du vokste opp også. Gjør du det så er det mer naturlig å ha vedlikeholdt vennskap fra barneårene for mange. Letter også så klart.

Hadde ingen barndomsvenner i bryllupet, men forloveren min har jeg kjent fra 15årsalderen så det teller kanskje. I ettertid har jeg tatt opp kontakten med noen barneskolevenner, vi møtes annet hvert år og det er utrolig kjekt å snakke med folk som har kjent deg siden du var en liten skolejente med for stor sekk altså.

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg Hi, og veldig mange har det sånn i andre land, men dette med barndomsvenner har vært helt spesielt i Norge. En i familien kom til Norge å

Anonymkode: f8445...f28

[Gjest Antarctica]

Jeg har det som deg, HI. Venner er for meg ikke folk jeg har kjent lenge, men folk jeg har noe til felles med. De jeg lekte med i barndommen var nettopp bare noen jeg lekte med i barndommen. Har dem på FB og sånt, og misliker ingen av dem, men jeg har ikke noe å si til dem. Hvis vi skulle drikke kaffe sammen, ville vi snakke litt kjenning om hvordan familiene har det, men ellers lite. 

Jeg ble kjent med ei da jeg var tolv og ei annen da jeg var 14, og disse har jeg (sporadisk) kontakt med på et litt dypere nivå. Ellers er alle mine venner fra gymnastid, studietid og voksen alder.