Anonym bruker Skrevet 27. mai 2018 #1 Skrevet 27. mai 2018 Hater at det er sånn.. Mannen er borte i lengre tid nå. Og ungene er hos besteforeldre i natt. Så eg har endelig en kveld og morgen eg kan slappe av litt og sove ut etter hektiske uker. Og det eneste eg klarer å tenke på er at eg hater å være alene, og er småredd hele tiden.. Kvepper av alle lyder og er redd det kommer fulle folk ramlende til de som bor ovenpå. Teit ay det skal være sånn.. Det er mange uker til mannen kan komme hjem.. Så eg må jo lære meg å leve med det.. Har ingen omgangskrets heller, så er ikke noen andre eg kan henge med eller sove over hos eller ha på besøk heller... Hva gjør dere andre som har det sånn ? Anonymkode: f2351...02e
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2018 #2 Skrevet 27. mai 2018 Jobbet med meg selv og minnet meg selv på at frykten min bare var en illusjon, at det ikke var noen grunn til å faktisk være redd. Det er ikke noen større sjanse for at noe skal skje når mannen din er borte enn når han er hjemme, så skal du først være redd bør du være like redd når mannen din er hjemme også Mørket er ikke farlig. Lydene i huset er der når mannen din er hjemme også, du hører dem når han er hjemme også, men da velger du å ikke legge merke til dem. Anonymkode: 00955...f29
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2018 #3 Skrevet 27. mai 2018 Jeg føler meg tryggere når småen er der med meg om natten,skikkelig teit å føle seg trygg av en 6 åring i huset men er liksom alltid vant til å ha han her så han gir meg tryggheten. Er mye mer husredd når jeg har barnefri! Anonymkode: ce005...6c6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå