Etikk: Hva forteller man barna? (psykiske lidelser)

[Anonym bruker]

Jeg er skilt. Far fikk for noen år siden diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse. Han mente på et tidspunkt at han var frisk, og sluttet med medisiner. Jeg på min side ser klart sammenheng mellom personlighetsforstyrrelsen og hans adferd de siste årene. I tillegg leser jeg nå at denne lidelsen har man med seg livet ut, og at den bare kan holdes i kontroll med antipsykotika (medisin) og terapi. En del av sykdomsbildet er forresten at man kan tro at man er blitt frisk.

Siden far selv mener at han er frisk, så har det opplevdes uetisk av meg å si noe annet om han, da det vil bli min påstand, og kan tolkes som at jeg ønsker å sverte far.
Far på sin side har i tråd med sin paranoia blant annet fryktet at jeg omtaler han som psykisk syk til andre, og da blant annet til barna. Og jeg ønsker jo ikke at han skal ha rett, og få næring til sin paranoia.

Jeg er i en rettslig prosess mot far vedrørende omsorgen for barna (han tror blant annet at jeg har Munchausen Syndrom by proxy etc).

Den rettslige prosessen har gått ut over de eldste barna i særlig grad, der han har dratt barna inn sine teorier. Dette har blant annet ført til at min eldste datter ikke ønsker å ha noe med far å gjøre mer.

Jeg tenker at mye for henne ville falt på plass hvis hun fikk vite om sin fars diagnose. At det kanskje vil hjelpe henne å forstå, på perspektiv på ting. Samtidig føles det litt feil at det skal komme fra meg.  Det beste hadde jo vært hvis det kom fra far selv, men det toget er nok gått.

Hva ville du ha gjort? Finnes det noen i hjelpeapparatet jeg kunne brukt til dette? Det hadde vært mye enklere hvis far ikke selv trodde at han var frisk, da kunne feks hans tidligere behandlingsinstitusjon bidratt. Jeg kan huske at barna fikk samtale med Dps når de var yngre, men tror ikke de husker noe av dette nå. 

 

 

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Det vil ha noe å si...

Jeg tenker at hvis det å vite kan gjøre barna tryggere så burde de få det, men en 15-åring vil bedre forstå sammenhengen en en 5åring.

Det burde finnes pårørendegrupper du kan få veiledning av, eller Evt Dps. 

Lykke til🌸

Anonymkode: 5848a...a6f

[Anonym bruker]

De minste barna tenker jeg det ikke er aktuelt ennå fortelle noe til. Jenta det er aktuelt for er 14 år.

Ja, jeg kan jo høre med pårørendegrupper om dette, takk for tips.

Anonymkode: 5e598...b30

[Østerdølen]

Her synes jeg det eneste riktige er at du forteller datteren din hvilken diagnose far har, og hva det innebærer. Det vil hjelpe henne til å forstå hvorfor far gjør som han gjør og at det er en del av diagnosen,at han selv tror han er frisk. Det er ikke å sverte far,men fortelle barnet sannheten. 

[mamma_bergen]

2 minutter siden, Østerdølen skrev:

Her synes jeg det eneste riktige er at du forteller datteren din hvilken diagnose far har, og hva det innebærer. Det vil hjelpe henne til å forstå hvorfor far gjør som han gjør og at det er en del av diagnosen,at han selv tror han er frisk. Det er ikke å sverte far,men fortelle barnet sannheten. 

Jeg er enig i dette. Jeg tenker hun er stor nok til å få vite, spesielt siden hun allerede er påvirket av sykdommen hans. Hvordan er forholdet til familien hans? De vet vel om diagnosen hans? Kanskje de da kan støtte opp under dette?

[Anonym bruker]

Man kommer langt med ærlighet,  så sant det fortelles pået barns nivå. Jeg kjenner barn som har bipolar far, narkoman mor, alkoholisert far...

Felles er at det har vært en styrke å vite sannheten. I den familien hvor barnet ikke vet morens diagnose, har det ikke gått like bra.

Anonymkode: 1b77f...cd4

[Anonym bruker]

Jeg tenker at alle barna kan få tilpasset informasjon. Er ikke tilhenger av hemmelighold av såpass viktig informasjon om deres egen far. 

De kan føle seg lurt og sviktet hvis de får vite det etterhvert når det har vært sånn i hele oppveksten. 

Mine døtre far har i perioder angst og depresjon. De har hele livet fått tilpasset informasjon. De hadde behov for en forklaring på hvorfor pappa noen ganger ikke klarte å være med på feks bursdagsfeiring. 

Anonymkode: 89328...506

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Jeg føler det hadde vært lettere hvis vi ikke var i en rettsprosess om barna. Han har fremstilt meg som manipulerende etc, og hvis jeg sier noe om far til jenta, så får han på en måte rett. Alt kan brukes mot meg i denne prosessen. Kanskje jeg kan vente til etter rettssaken. På den andre side har hun jo av egen vilje nektet å besøke far, jeg kan jo ikke sies å manipulere når hun allerede har tatt denne avgjørelsen.

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

Er det deg som fortalte om en sønn som ikke kom hjem fra samvær?

Anonymkode: 54ad1...25d

[Anonym bruker]

Kanskje du kan kontakte den lokale DPSen, og høre om de har barnegruppe? Vet ikke om det går hvis far ikke har noe med DPS å gjøre, men mitt barn fikk tilbud om barnegruppe, og jeg synes det er et fint tilbud. Barnet synes også det var greit, og min datter er glad hun var med på det. Hun er ti, og det er jeg som er syk i familien. Hvis ikke DPSen har slikt tilbud, har kanskje kommunen det? Din datter er jo forsåvidt ganske voksen, og klarer seg med at du forteller henne om far? 

Anonymkode: e39ae...94e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det deg som fortalte om en sønn som ikke kom hjem fra samvær?

Anonymkode: 54ad1...25d

Ja det er nok meg igjen :-/ 

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja det er nok meg igjen :-/ 

Anonymkode: 5e598...b30

Huff. Håper gutten har kommet hjem nå.

Her har ppt hatt gruppetimer med barn av bipolare. Kan være en ide og rådføre seg med bup, ppt og dps, for gruppetime ogrådføring m.t.p rettsaken. Lykke til,  jeg håper det ordner seg for deg og dine barn.

 

Anonymkode: 1b77f...cd4

[Anonym bruker]

det er jo bare holde barna vekk fra far

Anonymkode: 4c696...68d

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

det er jo bare holde barna vekk fra far

Anonymkode: 4c696...68d

Det er av og til lettere sagt enn gjort.

Anonymkode: 1b77f...cd4

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

det er jo bare holde barna vekk fra far

Anonymkode: 4c696...68d

Systemet fungerer ikke slik. For noen år siden, når jeg så at barna ble preget etter et lengre samvær, og ikke var gjenkjennelig når de kom hjem, satte jeg ned foten. Jeg sa at det er uaktuelt med samvær uten tilsyn. Dette førte til en rettsprosess, der nettopp dette ble brukt mot meg. Jeg saboterer samvær overfor far, ble det sagt. I tingretten førte dette til at far fikk medhold og full omsorg overfor alle barna. Så det at jeg forsøkte å beskytte barna mot far, førte til at far vant hovedomsorgen overfor barna, kort fortalt. Saken ankes nå, og jeg håper at ting vil snu seg nå som all informasjon legges fram.

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Huff. Håper gutten har kommet hjem nå.

Her har ppt hatt gruppetimer med barn av bipolare. Kan være en ide og rådføre seg med bup, ppt og dps, for gruppetime ogrådføring m.t.p rettsaken. Lykke til,  jeg håper det ordner seg for deg og dine barn.

 

Anonymkode: 1b77f...cd4

Han er nok ikke hjemme ennu. De ordnet han egen advokat, og jeg har fått kontakt med han slik  Får høre at han har det vanskelig, og har dårlig samvittighet overfor meg, og at han trenger tid. Han ønsker å komme på besøk etterhvert. Han sier at han tror han skal bli boende der, og "tror" gir meg et lite håp. Han bor sammen med en far som er ufør av psykiske årsaker, som altså har diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse, som er i den alvorligste gruppen personlighetsforstyrrelser (står i samme gruppe som shizofreni) Og dette vet ikke min sønn. Dette burde absolutt vært formidlet til han på noe vis. Vi får se etter rettssaken hvordan det går.

Takk for råd, skal rådføre meg med Buppen i første omgang.

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

Om jeg ikke husker feil var det to eldste barna 14 og 16 år gamle, og de bør jo absolutt forklares at pappa er ufør og hvorfor han er det. De må jo få vite at pappa er syk, og i perioder sier ting som er sykdommen sin feil. Jeg synes absolutt de er gamle nok til å få vite dette.

Det vanskelige her er rettssaken og hva som da er din jobb å fortelle dem.

Jeg tror jo de vil bli så skadet av fars vrangforestillinger at det også vil gå ut over deg, vil de tilgi deg å at du holder tett om hans diagnose?

Søk hjelp hos bup, og hos advokaten din, for fars diagnose bør jo i aller høyeste grad være en del av den kommende rettssaken.

Anonymkode: c70df...f52

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at barn får vite, men som andre sier, at det skjer på en alderstilpasset måte mtp. hvor mye informasjon de får. Jeg har også vært borti noen barn som har hatt en eller to foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblematikk. Der har det vært avgjørende for barna å få vite. Barna vil uansett merke at far ikke er som andre, og da er det bedre å ha en forståelse for hvorfor han er som han er. Ikke minst også det at de da kan se at ting ikke er deres feil, at det ikke nødvendigvis er de som er urimelige (eller du), og også at de kan stå bedre rustet når de blir utsatt for manipulering.

Noen jeg står nær står i et tilfelle nå hvor de har koblet inn offentlige instanser og støtter to barn med psykisk syk forelder. Der ser vi stor forskjell på barna etter at de har fått litt mer forståelse for hvorfor forelderen er som denne er, og også at det de har blitt utsatt for ikke er akseptabelt. Nå begynner barna så smått å åpne seg, og enda viktigere, si fra hvor ille ting faktisk har vært og er, og også å forstå at det ikke alltid er de eller andre som er "vanskelige og urimelige og onde", men at det er forelderens sykdom som snakker. Det har gjort disse barna langt sterkere, og de tør også være langt mer åpne overfor hjelpeapparatet og de rundt.

Men, du har det kompliserende forholdet med rettssaken, så også dette tror jeg du bør diskutere med advokaten mtp. hva som er strategisk mest riktig mtp. rettssaken. Det som er viktigst er jo å holde fokus på at det er barnas beste som må nå frem i retten. Der tenker jeg at det er veldig viktig å få frem at fars diagnose er en diagnose man ikke blir frisk av, vise til hans tidligere behandlere og det at han nekter å ta medisiner og selv påstår han er frisk. Dette sammen med det å få fagpersoner til å se hvor manipulerende han er, også overfor sakkyndige. Det er veldig viktig at du også forteller sakkyndige om diagnosen hans!

Søk råd hos Bup og ev. andre fagpersoner før du ev. forteller barna. Tror det er ryddigst, ikke minst kan du da også dokumentere i retten, om nødvendig, at det er fagfolk som har anbefalt deg å fortelle barna om fars diagnose, hvis du ender med å fortelle en eller flere av barna om diagnosen hans før neste rettsrunde. Hvis barnevernet er koblet inn mtp. barnet som nå bor hos far så spør også Bup eller andre fagfolk om du bør varsle bv der om fars diagnose - og få dem til å dokumentere at du har spurt og hva de råder deg.

Anonymkode: 40466...92f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er viktig at barn får vite, men som andre sier, at det skjer på en alderstilpasset måte mtp. hvor mye informasjon de får. Jeg har også vært borti noen barn som har hatt en eller to foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblematikk. Der har det vært avgjørende for barna å få vite. Barna vil uansett merke at far ikke er som andre, og da er det bedre å ha en forståelse for hvorfor han er som han er. Ikke minst også det at de da kan se at ting ikke er deres feil, at det ikke nødvendigvis er de som er urimelige (eller du), og også at de kan stå bedre rustet når de blir utsatt for manipulering.

Noen jeg står nær står i et tilfelle nå hvor de har koblet inn offentlige instanser og støtter to barn med psykisk syk forelder. Der ser vi stor forskjell på barna etter at de har fått litt mer forståelse for hvorfor forelderen er som denne er, og også at det de har blitt utsatt for ikke er akseptabelt. Nå begynner barna så smått å åpne seg, og enda viktigere, si fra hvor ille ting faktisk har vært og er, og også å forstå at det ikke alltid er de eller andre som er "vanskelige og urimelige og onde", men at det er forelderens sykdom som snakker. Det har gjort disse barna langt sterkere, og de tør også være langt mer åpne overfor hjelpeapparatet og de rundt.

Men, du har det kompliserende forholdet med rettssaken, så også dette tror jeg du bør diskutere med advokaten mtp. hva som er strategisk mest riktig mtp. rettssaken. Det som er viktigst er jo å holde fokus på at det er barnas beste som må nå frem i retten. Der tenker jeg at det er veldig viktig å få frem at fars diagnose er en diagnose man ikke blir frisk av, vise til hans tidligere behandlere og det at han nekter å ta medisiner og selv påstår han er frisk. Dette sammen med det å få fagpersoner til å se hvor manipulerende han er, også overfor sakkyndige. Det er veldig viktig at du også forteller sakkyndige om diagnosen hans!

Søk råd hos Bup og ev. andre fagpersoner før du ev. forteller barna. Tror det er ryddigst, ikke minst kan du da også dokumentere i retten, om nødvendig, at det er fagfolk som har anbefalt deg å fortelle barna om fars diagnose, hvis du ender med å fortelle en eller flere av barna om diagnosen hans før neste rettsrunde. Hvis barnevernet er koblet inn mtp. barnet som nå bor hos far så spør også Bup eller andre fagfolk om du bør varsle bv der om fars diagnose - og få dem til å dokumentere at du har spurt og hva de råder deg.

Anonymkode: 40466...92f

Tusen takk for gode råd

Anonymkode: 5e598...b30

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg ikke husker feil var det to eldste barna 14 og 16 år gamle, og de bør jo absolutt forklares at pappa er ufør og hvorfor han er det. De må jo få vite at pappa er syk, og i perioder sier ting som er sykdommen sin feil. Jeg synes absolutt de er gamle nok til å få vite dette.

Det vanskelige her er rettssaken og hva som da er din jobb å fortelle dem.

Jeg tror jo de vil bli så skadet av fars vrangforestillinger at det også vil gå ut over deg, vil de tilgi deg å at du holder tett om hans diagnose?

Søk hjelp hos bup, og hos advokaten din, for fars diagnose bør jo i aller høyeste grad være en del av den kommende rettssaken.

Anonymkode: c70df...f52

Gode innspill, tusen takk

Anonymkode: 5e598...b30