Bursdager, bursdager, bursdager

[Anonym bruker]

Dere med barn i bhg- og småskolealder, hvordan løser dere bursdagsfloka? Her er ungene 4, 5 og 8 år, og det er bursdager søren meg hele tiden. Denne uka er det tre stk. Neste to. Om 14 dager har sønnen min bursdag. Dette som skulle vært en hyggelig begivenhet for barna, er blitt til et mas og jag uten like. Eldste på 8 år er lei, og vil ikke gå i noen. Selv bestevenninnens bursdag ble til gråting og krangling. 

Skolen og bhg presser på at alle skal inviteres, og rett før jul fikk vi mail om at bursdager skulle prioriteres fremfor fritidsaktiviteter. Hva har skjedd? Får vi ikke engang bestemme selv om vi bil delta?

 

Anonymkode: 52bd5...616

[Anonym bruker]

Når mine gikk i bhg så gikk de på en avdeling med barn fra 1-6 år og man inviterte som oftest barna på samme kull evt kullet over også. Så det ble ikke mange bursdager i løpet av et år siden de var 20 barn fordelt på 5 kull.

på skolen så inviterer de bare samme kjønn. I min sønn sin klasse er de 12 gutter og det er alltid 2-3 feiringer hvor to barn feirer sammen så da blir det bare ca 9 bursdagsbesøk i løpet av et år og her er det jevnt fordelt bursdager utover månedene. Sist han var i bursdagsbesøk var i april og neste blir vel i august da sommerbarna feirer sammen.

Anonymkode: 14ad1...657

[Anonym bruker]

Det hender det hoper seg opp, men det blir ikke så mange for hvert barn. Som regel er det 10 til 15 bursdager i året. Det er gjerne foreldrene som synes det blir mas.

Anonymkode: 137e2...10c

[Anonym bruker]

Vi har aldri hatt det så travelt med bursdager. Synes ikke dette er et problem og prioriterer alltid bursdager.

Anonymkode: 0ff1a...197

[Anonym bruker]

Har fire barn selv og ja, noen tider av året samler deg seg opp. Men det har aldri blitt så mye bursdager pr unge at de selv synes det blr mas, de har alltid gledet seg til hver eneste bursdag.

Anonymkode: 205dc...f21

[Anonym bruker]

Det hørtes voldsom ut. Jeg har bare ett barn, og han blir kun invitert til guttene i klassen. Noen av dem feirer sammen også, så det blir kanskje 4-5 selskapet i året. Lite nok til at det er stor stas hver gang og kommer selvfølgelig foran andre aktiviteter.

Men selvsagt bestemmer dere selv om dere deltar. Hvilke fritidsaktiviteter som evt er viktigere enn bursdag må jo være foreldrenes vurdering. Så lenge man ikke dropper en bursdag bare fordi man ikke har lyst til å dra til akkurat det barnet som kanskje ikke er så populært...

Anonymkode: 39391...b45

[Anonym bruker]

Har 3 barn selv, og her begynte de faktisk med 3årsfeiring i barnehagen! Jeg venta med mine eldste til de var 5. 

Men ja, det er mye bursdager. Og spesielt på våren og høsten. Det er 12 i klassen til sønnen min, 15 i klassen til datteren min og 18 i bhg. Så det blir jo litt! 

Anonymkode: cb5dd...03e

[Anonym bruker]

Det blir jo uansett ikke så mange pr barn? 

Alt det skal sytes over da. 

Anonymkode: 3e3c3...1e4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det blir jo uansett ikke så mange pr barn? 

Alt det skal sytes over da. 

Anonymkode: 3e3c3...1e4

Syns jo 45 bursdager fordelt på skoleruta er i overkant da Men vi drar i alle, vi!

Anonymkode: cb5dd...03e

[Anonym bruker]

Bursdager er en viktig sosial arena for barna, og bør etter min mening prioriteres. Når det er sagt finnes det selvsagt visse grenser. En åtteåring som gråter fordi han ikke vil i flere bursdager så ville jeg tatt det på alvor. Først og fremst hadde jeg hatt en prat med ham om hvorfor. Jeg har selv aldri opplevd et barn som ikke vil i bursdag, og hadde dermed lurt på om noe var galt. Hvordan er miljøet i klassen, er det noen som plager ham? Det kan selvfølgelig også hende at han rett og slett ikke trives i selskap, noen mennesker synes det er slitsomt med mye bråk og ståk. Hvis det viser seg at noen plager ham må dette selvfølgelig taes tak i. Hvis det "bare" er snakk om at det blir for masete, hadde jeg brukt tid på å snakke med barnet om hvordan han kan takle situasjonen best mulig. Da hadde vi både snakket om at det er viktig for bursdagsbarnet at det kommer noen i selskapet, og hvordan han kan takle selve selskapet. Det kan f.eks. hende jeg hadde hjulpet ham å finne strategier for å trekke seg unna å få noen øyeblikk for seg selv (f. eks. være litt treg med å følge etter når selskapet flytter seg fra et rom til et annet, bruke litt lang tid på toalettet, eller å spørre de voksne om det finnes et sted han kan sitte alene i fem minutter). Kanskje hadde jeg også gjort avtaler med ham om at jeg kom tidlig å hentet, så han kunne være med litt, men ikke ble helt utslitt (I så fall hadde jeg snakket med foreldrene til bursdagsbarnet først, forklart hvorfor, og gjort en avtale på når det passet med henting).

Når det gjelder hva dere prioriterer i fritiden har hverken skole eller barnehage rett til å bestemme det. De kan komme med ønsker og anbefalinger, men de kan ikke pålegge dere noe som helst. Når det er snakk om et barn som i utgangspunktet opplever bursdager som mas, kunne jeg i mange tilfeller prioritert fritidsaktivitet foran bursdag. Jeg tenker at det ikke er nødvendig å gjøre bursdagsfeiringene mindre lystbetonte enn de allerede er (får ikke lov til å gå på fritidsaktivitet fordi man skal i det man opplever som et masete selskap). Men hvis det var snakk om et bursdagsbarn som jeg opplevde at det var ekstra viktig at flest mulig kom i selskapet til, hadde jeg nok likevel motivert til selskap (Snakker da f.eks. om barn som er nyinnflyttet, eller som av en eller annen grunn sliter litt sosialt).

Hvis vi valgte å droppe bursdager ville jeg selvsagt likevel sørget for gave til bursdagsbarnet, og også forsøkt å invitere vedkommende med på et eller annet hos/med oss.    

Anonymkode: ce198...f47

[Anonym bruker]

alt man skal klage over

Anonymkode: 2d292...ab4