Gå til innhold

Jeg er så utrolig teit! (ang. date og kunst)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var et tegnetalent da jeg var yngre. Har alltid fått imponerte kommentarer for tingene mine. Alle sa jeg burde bli kunstner, men jeg hadde også andre interesser, så jeg gjorde aldri noe mer utav det. Jeg er dessuten sjenert og har ikke likt å vise frem ting til folk.
Men jeg SER veldig godt om noen andre har talent for sånt eller ikke.
eg har et BLIKK, så jeg ser hvordan proporsjoner og sånt skal være, det faller bare helt naturlig, jeg trenger ikke tenke meg om, liksom.

Men det har fått de følgene at jeg rett og slett AVSKYR amatørmessig, dårlig kunst. Blir nesten sint og provosert inni meg når noen stolt viser frem noe som er dårlig og "feil".
Jeg ser med ett øye om dette er en person som "kan" tegne/male eller ikke, også om de lager for eksempel naivistisk kunst eller mer abstrakt (jeg gir litt mer slack når det gjelder abstrakt kunst), der det kan være litt vanskeligere å vite om de for ekdempel "egentlig kan tegne en hånd".

Jeg har for eksempel to venninner som driver og maler. Hun ene maler en del fint, men får ikke alltid til riktige proposisjoner - for eksempel  kan en hånd se klossete og unaturlig ut, eller et bein, som ut fra vinkelen på personen i bildet burde sett liten ut, er gigantisk., eller skyggene faller feil. Jeg HATER når denne venninnen viser frem tingene sine, eller når jeg ser andre venninner med hennes bilder på veggen, hvis det er ett av de "dårlige" bildene (hun maler noen fine også). 

Den andre venninnen får det til - hun maler skikkelige ting og begynner å bli litt anerkjent og skal nok etter hvert leve av kunsten sin. Henne ønsker jeg meg bilder av, og har ett av hennes på veggen i stuen. Elsker å se hennes ting.

Nå skal jeg på date med en mann jeg trtaff på datingside, som først sa at han var kunstner, men deretter modererte seg til at han hadde det som hobby.
Jeg merker at jeg bare ikke ORKER å begynne et forhold med en mann som  syns han selv er flnk til å tegne/male, men ikke er det.
r han god, er det bare flott, da digger jeg det, men ellers kommer det til å velte seg i meg når han snakker om kunst eller viser meg ting.

Men hva om han ellers viser seg å være en topp type. Skal jeg la denne ene "fobien" hindre meg?

Andre som ar det sånn med - om ikke kunst, så kanskje  musikk el.lign?

Anonymkode: 047cb...f71

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei HI, du er nok litt miljøskadd av din interesse:):)

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er selv profesjonell musiker og har i noen perioder med lite jobber fått spørsmål om å bli med i amatørkorps/orkester. Dette er helt uaktuelt fra mitt ståsted..

Jeg tror at du må se mannen an, kanskje er han en talentfull kunstnerspire eller kanskje ikke. Jeg tenker at du må tørre å være ærlig om din bakgrunn og dine meninger. Det er vel egentlig det som er noe av problemet her.

Anonymkode: c13b1...369

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI, du er nok litt miljøskadd av din interesse:):)

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er selv profesjonell musiker og har i noen perioder med lite jobber fått spørsmål om å bli med i amatørkorps/orkester. Dette er helt uaktuelt fra mitt ståsted..

Jeg tror at du må se mannen an, kanskje er han en talentfull kunstnerspire eller kanskje ikke. Jeg tenker at du må tørre å være ærlig om din bakgrunn og dine meninger. Det er vel egentlig det som er noe av problemet her.

Anonymkode: c13b1...369

Å, ja jeg håper inderlig han er kjempegod. Men bare det at han kalte seg kunstner når han bare har det som hobby, fikk meg til å bli irritert. 
 

Anonymkode: 047cb...f71

Skrevet

Skjønner deg godt. Men det er jo et bra tegn at han modererte seg. Hvis dere blir godt kjent, kan det jo hende han går med på å ta imot råd av deg. 

Jeg jobber innen kunstfag selv,  driver med musikk/scenekunst. Mannen min var skuespiller og instruktør på profesjonelt nivå, og drev med musikk på litt lavere skala. Selv er jeg musiker på profesjonelt nivå, og jobber også med regi/scenekunst. Men på det sistnevnte feltet er jeg ikke så dyktig som min mann. Likevel - eller nettopp derfor - hadde vi mye å gi hverandre! Vi lærte hverandre en masse, og når jeg nå gir regi, for eksempel, er det med hans stemme klingende i hodet. Motsatt var det også sånn at når det gjaldt musikk, hadde han noe å lære av meg. Men det betyr ikke at jeg diskvalifiserte hans meninger og innspill. 

Anonymkode: 8018b...a61

Skrevet

Så bra at det er flere som har forståelse for dette. Følte at det egentlig var litt usympatisk av meg, men jeg kan bare ikke noe for det.
 

Anonymkode: 047cb...f71

Skrevet

Jeg både skjønner deg, og synes du er usympatisk og arrogant. Det er et utsagt som sier noe slikt som "Det er livsfarlig å kunne litt". Her høres det ut som du kan litt, også stiller du deg til dommer over et veldig stort felt som kunst er, basert på at du var flink til å tegne i ungdomsårene.

Når det er sagt, så er det jo ikke ditt forhold til kunst du ber om tilbakemelding på, men hvordan du skal forholde deg til denne mannen du skal på date med. Her ville jeg sagt at du må finne ut av hva du kan tåle. For til syvende og sist, om dette er en mann du skal dele livet med, så om du har respekt for han er viktig. Klarer du å respektere han om han tegner en hånd dårlig? Finner du sjarmen i at han er entusiastisk men dårlig (om han er det)? 

Anonymkode: 06ffa...32e

Skrevet

Skønner deg på en måte godt jeg, ble sammen med en engang som sa han var kokk og fotograf da vi ble kjent. Etterhvert oppdaga jeg at etterhvert at dette ikke stemte. Han hadde ingen utdannelse. Det nærmeste var vell at kompisen var kokk og at han hadde plukket opp litt av han. 

Ble skuffa. Så for meg etter dette litt deal breaker .... 

 

Anonymkode: a75a2...349

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg både skjønner deg, og synes du er usympatisk og arrogant. Det er et utsagt som sier noe slikt som "Det er livsfarlig å kunne litt". Her høres det ut som du kan litt, også stiller du deg til dommer over et veldig stort felt som kunst er, basert på at du var flink til å tegne i ungdomsårene.

Når det er sagt, så er det jo ikke ditt forhold til kunst du ber om tilbakemelding på, men hvordan du skal forholde deg til denne mannen du skal på date med. Her ville jeg sagt at du må finne ut av hva du kan tåle. For til syvende og sist, om dette er en mann du skal dele livet med, så om du har respekt for han er viktig. Klarer du å respektere han om han tegner en hånd dårlig? Finner du sjarmen i at han er entusiastisk men dårlig (om han er det)? 

Anonymkode: 06ffa...32e

Tror vel heller det er noen andre her som bare kan litt. Jeg har som sagt valgt musikken, men var på kunstutstillinger og gallerier omtrent ukentlig i hele barndommen. Å se dårlige bilder av halvstuderte fiduskunstnere er som å høre på halvsur synging av middelmådige sangere. Er det "arrogant" av meg å høre at noen synger dårlig? Hvorfor er det mer arrogant å kunne se at noen maler dårlig? 

Anonymkode: 8018b...a61

Skrevet

Oh, du minner meg om en tidligere kamerat. Som studerte klassisk musikk litt, før han valgte samme studie som meg.

Han var utålelig når det gjaldt andres sang og spilling. Selv den mest uformelle syngingen/musikkspillingen ble kritisert og latterliggjort.

Ikke overraskende var han singel i årevis før han antakelig traff det mest tålmodige mennesket på denne jord.

Mange av oss er eksperter innenfor noe. Betyr ikke at man behøver å se ned på folk uten samme ekspertise.

Og ja, du er ikke kvinnen for mannen du datet. Ikke kast bort mer av tiden hans 

Anonymkode: 14234...207

Skrevet
8 minutes ago, Anonym bruker said:

Tror vel heller det er noen andre her som bare kan litt. Jeg har som sagt valgt musikken, men var på kunstutstillinger og gallerier omtrent ukentlig i hele barndommen. Å se dårlige bilder av halvstuderte fiduskunstnere er som å høre på halvsur synging av middelmådige sangere. Er det "arrogant" av meg å høre at noen synger dårlig? Hvorfor er det mer arrogant å kunne se at noen maler dårlig? 

Anonymkode: 8018b...a61

Hvorfor må du karaktersette andres bilder/synging? Hvor prestasjonsfokusert må man være egentlig...

Hva med å fokusere på gleden de har med sin hobby? 

Anonymkode: 14234...207

Skrevet
17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror vel heller det er noen andre her som bare kan litt. Jeg har som sagt valgt musikken, men var på kunstutstillinger og gallerier omtrent ukentlig i hele barndommen. Å se dårlige bilder av halvstuderte fiduskunstnere er som å høre på halvsur synging av middelmådige sangere. Er det "arrogant" av meg å høre at noen synger dårlig? Hvorfor er det mer arrogant å kunne se at noen maler dårlig? 

Anonymkode: 8018b...a61

Ikke meg du svarer her, men må bare svare deg.

Det er selvfølgelig ikke arrogant å ha evnen til å høre at noen synger dårlig eller maler dårlig. Det blir arrogant når man fordi man har den evnen begynner å se ned på de som kanskje ikke er så gode i det de gjør, men som likevel har glede av det de gjør og som til og med kan glede andre med det de gjør.

Det blir arrogant når man som Hi kommer med kommentarer som dette:

"Men det har fått de følgene at jeg rett og slett AVSKYR amatørmessig, dårlig kunst. Blir nesten sint og provosert inni meg når noen stolt viser frem noe som er dårlig og "feil"."  Når Hi blir sint og provosert når noen med glede viser henne noe de er stolte av, da er det ikke de andre det er noe feil med - selv om kunsten deres kanskje ikke er noe god i det hele tatt. Når Hi sier at hun " ... HATER når denne venninnen viser frem tingene sine, eller når jeg ser andre venninner med hennes bilder på veggen, hvis det er ett av de "dårlige" bildene ...", sier det også bare noe om Hi, ikke om venninnens kunst. Man kan jo bare spørre seg hvorfor Hi reagerer så negativt på andres prestasjoner og det andre er stolte av ...

Jeg kjenner flere anerkjente kunstnere. Felles for dem er at selv om de også med et halvt øye/øre kan se/høre hva som er bra eller dårlig kunst, så har de heldigvis evnen til å forholde seg til andres kunst på en empatisk måte. De gleder seg oppriktig over alle kunstutstillinger for amatører fordi det er med på å sikre bred interesse, at terskelen ikke blir så høy for noen å prøve seg. De er opptatt av at kreativiteten og skapergleden er viktigere enn kvaliteten, fordi virkelig kvalitet bare er forunnet fåtallet. De er opptatt av å oppmuntre til skaperglede på et bredere nivå, ikke drepe skapergleden og kreativiteten. Jeg vet at hvis jeg viser denne tråden til disse så ville de himle med øynene og le av His holdninger, for de har heldigvis fremdeles evnen til å glede seg på andres vegne - selv de som er amatører og ikke spesielt gode. Heldigvis!

Forskjellen mellom deg og Hi er at du virker å ha et profesjonelt forhold til kunsten, et forhold hvor du observerer og gjør deg opp meninger, men ikke at du dermed "AVSKYR" eller "HATER" eller blir "sint og provosert" når du må forholde deg til andre som driver med kunst på et mer amatørmessig nivå. Du gir jo inntrykk av at du og mannen kunne vise hverandre respekt på hverandres respektive områder - du rakker jo ikke ned på hans musikalske evner selv om de ligger på et lavere nivå enn dine.

I denne nettalderen hvor altfor mange bare sitter med nesa nedi en skjerm og tar inn uten å skape selv bør man oppmuntre til kreativitet. Kunst, både det å oppleve andres kunst og det å skape selv, har flere helsemessige gevinster - det bør oppmuntres.

Anonymkode: bb3fb...7d7

Skrevet
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke meg du svarer her, men må bare svare deg.

Det er selvfølgelig ikke arrogant å ha evnen til å høre at noen synger dårlig eller maler dårlig. Det blir arrogant når man fordi man har den evnen begynner å se ned på de som kanskje ikke er så gode i det de gjør, men som likevel har glede av det de gjør og som til og med kan glede andre med det de gjør.

Det blir arrogant når man som Hi kommer med kommentarer som dette:

"Men det har fått de følgene at jeg rett og slett AVSKYR amatørmessig, dårlig kunst. Blir nesten sint og provosert inni meg når noen stolt viser frem noe som er dårlig og "feil"."  Når Hi blir sint og provosert når noen med glede viser henne noe de er stolte av, da er det ikke de andre det er noe feil med - selv om kunsten deres kanskje ikke er noe god i det hele tatt. Når Hi sier at hun " ... HATER når denne venninnen viser frem tingene sine, eller når jeg ser andre venninner med hennes bilder på veggen, hvis det er ett av de "dårlige" bildene ...", sier det også bare noe om Hi, ikke om venninnens kunst. Man kan jo bare spørre seg hvorfor Hi reagerer så negativt på andres prestasjoner og det andre er stolte av ...

Jeg kjenner flere anerkjente kunstnere. Felles for dem er at selv om de også med et halvt øye/øre kan se/høre hva som er bra eller dårlig kunst, så har de heldigvis evnen til å forholde seg til andres kunst på en empatisk måte. De gleder seg oppriktig over alle kunstutstillinger for amatører fordi det er med på å sikre bred interesse, at terskelen ikke blir så høy for noen å prøve seg. De er opptatt av at kreativiteten og skapergleden er viktigere enn kvaliteten, fordi virkelig kvalitet bare er forunnet fåtallet. De er opptatt av å oppmuntre til skaperglede på et bredere nivå, ikke drepe skapergleden og kreativiteten. Jeg vet at hvis jeg viser denne tråden til disse så ville de himle med øynene og le av His holdninger, for de har heldigvis fremdeles evnen til å glede seg på andres vegne - selv de som er amatører og ikke spesielt gode. Heldigvis!

Forskjellen mellom deg og Hi er at du virker å ha et profesjonelt forhold til kunsten, et forhold hvor du observerer og gjør deg opp meninger, men ikke at du dermed "AVSKYR" eller "HATER" eller blir "sint og provosert" når du må forholde deg til andre som driver med kunst på et mer amatørmessig nivå. Du gir jo inntrykk av at du og mannen kunne vise hverandre respekt på hverandres respektive områder - du rakker jo ikke ned på hans musikalske evner selv om de ligger på et lavere nivå enn dine.

I denne nettalderen hvor altfor mange bare sitter med nesa nedi en skjerm og tar inn uten å skape selv bør man oppmuntre til kreativitet. Kunst, både det å oppleve andres kunst og det å skape selv, har flere helsemessige gevinster - det bør oppmuntres.

Anonymkode: bb3fb...7d7

Meg som først beskrev din beskrivelse av deg sjøl i tråden som arrogant her. Dette svaret dekker vel det meste jeg ville si. 

Utover det er kunst så mangt. For noen er det helt uviktig om en hånd er riktig proporsjonert (som du tydeligvis er veldig opptatt av) men det er stemninga tegningen/maleriet fanger opp/stråler ut som er viktig. Så jo, det virker som du kan bittelitt om kunst, og utnevner deg selv til ekspert "av verste sort", som sitter med en fasit på hvordan alt bør være. Prøv å vær litt rausere, og rundere i kanten for din egen del, så slipper du å hate og å avsky så mye, så kan du heller glede deg over kunst.

Minner meg om meg selv rett etter jeg fikk førerkortet. Da hadde jeg fasit på hvordan alle skulle kjøre, for jeg hadde jo lest teorien så veldig veldig godt, og var rett og slett skikkelig aggressiv sjåfør som kjørte på retten min. Samhandling og forståelse og ydmykhet kom med erfaring. ;)

 

Anonymkode: 06ffa...32e

Skrevet
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så bra at det er flere som har forståelse for dette. Følte at det egentlig var litt usympatisk av meg, men jeg kan bare ikke noe for det.
 

Anonymkode: 047cb...f71

At du har noe som er viktig for deg og som du har god kunnskap om er jo så fint! Og det at du ser det som et potensielt problem dere imellom sier meg jo at dette er noe du enten vil ha for deg selv, noe som er helt ditt, eller så vil du ha en likeverdighet på dette området som er så viktig for deg. Hva tenker du selv - vil du eie eller dele? Om du vil dele dette, om du vil at dette skal være noe dere begge driver med og kan bygge et samhold rundt, er det kanskje nødvendig å finne en annen enn en glad amatør? Alle par må jo ha noe de deler og er felles om av interesser. 

Skrevet
På ‎22‎.‎05‎.‎2018 den 11.11, Anonym bruker skrev:

Jeg var et tegnetalent da jeg var yngre. Har alltid fått imponerte kommentarer for tingene mine. Alle sa jeg burde bli kunstner, men jeg hadde også andre interesser, så jeg gjorde aldri noe mer utav det. Jeg er dessuten sjenert og har ikke likt å vise frem ting til folk.
Men jeg SER veldig godt om noen andre har talent for sånt eller ikke.
eg har et BLIKK, så jeg ser hvordan proporsjoner og sånt skal være, det faller bare helt naturlig, jeg trenger ikke tenke meg om, liksom.

Men det har fått de følgene at jeg rett og slett AVSKYR amatørmessig, dårlig kunst. Blir nesten sint og provosert inni meg når noen stolt viser frem noe som er dårlig og "feil".
Jeg ser med ett øye om dette er en person som "kan" tegne/male eller ikke, også om de lager for eksempel naivistisk kunst eller mer abstrakt (jeg gir litt mer slack når det gjelder abstrakt kunst), der det kan være litt vanskeligere å vite om de for ekdempel "egentlig kan tegne en hånd".

Jeg har for eksempel to venninner som driver og maler. Hun ene maler en del fint, men får ikke alltid til riktige proposisjoner - for eksempel  kan en hånd se klossete og unaturlig ut, eller et bein, som ut fra vinkelen på personen i bildet burde sett liten ut, er gigantisk., eller skyggene faller feil. Jeg HATER når denne venninnen viser frem tingene sine, eller når jeg ser andre venninner med hennes bilder på veggen, hvis det er ett av de "dårlige" bildene (hun maler noen fine også). 

Den andre venninnen får det til - hun maler skikkelige ting og begynner å bli litt anerkjent og skal nok etter hvert leve av kunsten sin. Henne ønsker jeg meg bilder av, og har ett av hennes på veggen i stuen. Elsker å se hennes ting.

Nå skal jeg på date med en mann jeg trtaff på datingside, som først sa at han var kunstner, men deretter modererte seg til at han hadde det som hobby.
Jeg merker at jeg bare ikke ORKER å begynne et forhold med en mann som  syns han selv er flnk til å tegne/male, men ikke er det.
r han god, er det bare flott, da digger jeg det, men ellers kommer det til å velte seg i meg når han snakker om kunst eller viser meg ting.

Men hva om han ellers viser seg å være en topp type. Skal jeg la denne ene "fobien" hindre meg?

Andre som ar det sånn med - om ikke kunst, så kanskje  musikk el.lign?

Anonymkode: 047cb...f71

Hva om han faktisk er dyktigere enn deg? Jeg regner med at han da vil være "godkjent" i dine øyne, men vil du være redd for at han har problemer med å forholde seg til din kunst?

Anonymkode: 1beab...d78

Skrevet

Er det egentlig kunst du kan noe om? Ut fra hva du skriver synes jeg det virker som om det er håndverket du har lært litt om, ikke kunsten.

Anonymkode: 65d76...71e

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva om han faktisk er dyktigere enn deg? Jeg regner med at han da vil være "godkjent" i dine øyne, men vil du være redd for at han har problemer med å forholde seg til din kunst?

Anonymkode: 1beab...d78

Hvis han er dyktigere enn meg, er det det beste. Da kan jeg lære av ham og beundre det han gjør.
Jeg kan noe om kunst også, som noen her lurer på, det har litt med det jeg jobber med faglig, indirekte,

Og faktisk så tror jeg at jeg ikke hadde vært så "usympatisk" hvis jeg hadde drevet med det selv profesjonelt. Fordi da hadde jeg selv hatt en autoritet som jeg nå ikke har, og heller ikke gir uttrykk for at jeg har overfor andre.
Når jeg nå føler dette enorme ubehaget over dårlig kunst, er det noe jeg holder godt skjult, jeg ser jo selv at det ikke er en bra holdning å ha.

Jeg skal i hvert fall prøve å møte daten med et åpent sinn - og hvis det han lager ikke er så bra, skal jeg tenke at vi kan gå inn i dette sammen og gjøre hverandre bedre, kanskje.

Anonymkode: 047cb...f71

Skrevet

Det ser utrolig teit ut når man uthever ord med store bokstaver. 

Anonymkode: 5541d...be1

Skrevet

Oppdatering fra HI.

 

Sånn, nå er daten overstått og jeg kan puste lettet ut. Han var faktisk ganske god - han viste meg noe av det han har laget. Det var flott, og han har helt klart kunstneriske evner.

Men nå er det ikke så nye likevel, for selv om han var en hyggelig og interessant fyr, følte jeg ikke at kjemien var der, så det nok ikke oss to uansett. Men det var altså ikek pga kunsten hans - den likte jeg :-)

Anonymkode: 047cb...f71

Skrevet
På 22. mai 2018 den 16.49, Anonym bruker skrev:

Hvorfor må du karaktersette andres bilder/synging? Hvor prestasjonsfokusert må man være egentlig...

Hva med å fokusere på gleden de har med sin hobby? 

Anonymkode: 14234...207

Det blir jo noe litt annet hvis en person sier han er kunstner eller musiker, men ikke egentlig kan det på et sånt nivå. Da bør man ikke kalle seg det. 

Og nei, jeg klarer ikke helt å ha glede av at folk synger falskt. Klarer du? 

Anonymkode: 8018b...a61

Skrevet
På 23. mai 2018 den 12.05, Anonym bruker skrev:

Er det egentlig kunst du kan noe om? Ut fra hva du skriver synes jeg det virker som om det er håndverket du har lært litt om, ikke kunsten.

Anonymkode: 65d76...71e

Det starter jo der, da. Man må jo først mestre noen ferdigheter og teknikker, før man kan bruke dem til å uttrykke noe.

Anonymkode: 8018b...a61

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...