Ble lei meg i dag

[Anonym bruker]

Ble ordentlig lei meg i dag. Leste status på Facebook type: "tag en venn som du kan snakke om alt med og som alltid stiller opp". Jeg hadde ingen å tagge...! Ingen! Det føles trist 😢 

Anonymkode: 7723b...b51

[Anonym bruker]

Synes slike statuser blir litt feil, og man kan lett sende feile signaler uten at man mener det. Jeg har kanskje flere jeg kunne tagget i en sånn status,  men tenker det blir feil i forhold til de jeg ikke tagger. Har det også litt som deg, og vet egentlig ikke når jeg tenker meg om hvem som faktisk hadde stilt opp for meg. Har ikke så mange nære venner. 

Anonymkode: 00539...c7f

[Anonym bruker]

Når du begynner å ta meme’s på Facebook personlig, da er det på tide å logge av.

Anonymkode: 51c8a...c1a

[Anonym bruker]

"Som alltid stiller opp" syns jeg er en rar måte å beskrive en venn på. Jeg håper VIRKELIG ikke jeg har noen venner som føler at de alltid må stille opp for meg. Eller for noen som helst. Det er ikke det som beskriver kvaliteten på et vennskap: den enes evne til oppofrelse? Det blir jo for sprøtt.

Hvis noen stiller opp ofte og mye, er det fordi de har overskudd til det, ikke fordi de er din beste venn. Hvis noen stiller opp lite, er det fordi de mangler overskudd der og da. Ikke fordi de er en dårlig venn. 

Anonymkode: 3e9a5...668

[Yellow Brick Road]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Som alltid stiller opp" syns jeg er en rar måte å beskrive en venn på. Jeg håper VIRKELIG ikke jeg har noen venner som føler at de alltid må stille opp for meg. Eller for noen som helst. Det er ikke det som beskriver kvaliteten på et vennskap: den enes evne til oppofrelse? Det blir jo for sprøtt.

Hvis noen stiller opp ofte og mye, er det fordi de har overskudd til det, ikke fordi de er din beste venn. Hvis noen stiller opp lite, er det fordi de mangler overskudd der og da. Ikke fordi de er en dårlig venn. 

Anonymkode: 3e9a5...668

Nettopp! Som jeg skulle ha sagt det selv.

Jeg sletter lett folk som legger ut sånne ting, sånne venner gidder jeg ikke å ha. Jeg synes FB er en kjempefin plass å være, men til sånt sprøyt gidder jeg ikke å bruke det, og hadde noen tagget meg i en sånn status, hadde jeg bedt dem om å fjerne det med en eneste gang. Skal de si noe pent til meg, så får de si det TIL meg, ikke i en kjedemelding på FB,

Endret 21. mai 2018 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Om det er noen trøst, så vet jeg hva du mener..Ikke at de meme'ne betyr noen ting, men man blir påminnet at man faktisk ikke har noen som er en ordentlig venn..Jeg hadde to gode venner som jeg stolte 100% på, den ene var en venn i ca 9 år, hun andre i 15-17 år.. Hun første trakk seg unna når jeg traff mannen min, hun mente at jeg da ikke hadde tid til henne mer, noe jeg syns var rart fordi jeg traff han kanskje to ganger i uken og da på kveldstid. Ingenting endrer seg fra min side, jeg inviterte til de samme tingene som før, jeg ringte og meldte akkurat som før, men hun trakk seg mer og mer unna. Plutselig kunne jeg få snapper av andre, felles venninner om at alle de var på fest eller et eller annet, og jeg hadde ikke blitt invitert en gang..Det var utrolig vondt og ensomt å sitte alene hjemme de helgene, men fra da av trakk jeg meg vekk, orket ikke lengre å prøve å finne ut av hva det gikk i. 

Jeg hadde jo den andre venninnen, hun bodde på andre siden av landet, hadde flyttet for å studere og ble værende. Hun er den jeg har kjent lengst og har sett på som min aller beste venn, vi snakket om absolutt alt. Så når jeg skulle gifte meg var hun selvsagt forlover, og jeg sa til henne at jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, fordi jeg hadde så få venner og bryllupet skulle kun være for den aller nærmeste familien. Jobben derimot fant ut de skulle overraske med en utdrikningslag-fest med kun kolleger. De ville allikevel invitere min venninne, bare for å være hyggelig og tenkte det skulle være kjekt for både henne og meg..Men hun hadde klikket på den som ringte og inviterte henne, fordi jeg hadde sagt jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, de hadde forklart at det bare ble kollegaer, i et lokale med mat og drikke, og noen små leker, og at de håpet og trodde at jeg ville sitte pris på det. Noe jeg absolutt gjorde! Men hun hadde vært skikkelig ufin, og alt hadde bare blitt merkelig, så hun kom selvsagt ikke..Dagen etter ringte jeg henne og rett og slett unnskyldte meg, fordi jeg kjenner henne, og forklarte at jeg ikke ante noe om dette, men at det hadde vært kjekt. Det var da jeg fikk høre om episoden, bare at hun sa at det var mine kollegaer som hadde vært ufin, og at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg kjenner henne etter mange år, og hun har en tendens til å bli hatet av andre (hennes ord, det stemmer ikke, hun har alltid følt at folk er i mot henne, hun har endel issus som jeg kjenner godt og vi har pratet masse om det! Hadde aldri trodd det skulle ramme meg). Så jeg valgte å ikke lage en stor sak av det på jobben, fordi hun har en annen oppfatning av episoden enn det de andre har, og jeg har lite lyst til å lage dårlig stemning blant kollegene som er de eneste jeg har som sosial input.. Jeg sa til min venninne at jeg ikke hadde noe med noe å gjøre, jeg visste ikke om denne festen en gang! Og jeg sa det var trist at det hadde blitt misforståelser.. Siden snakket vi ikke mer om det, da det bare var en uke til bryllupet og vi hadde mye annet å ordne. Bryllupet kom og gikk, og siden hørte jeg ikke noe fra henne. Jeg prøvde å ringe, jeg meldte, jeg snappet bla takk for gaven vi fikk osv..Noen uker gikk og jeg sendte en ny mld der jeg spør hva det går i, for jeg visste jo at noe var galt. Og da fikk jeg til svar at jeg valgte kollegaene før henne og at jeg hadde valgt henne bort som venn. Det var 3 kollegaer i vielsen og hun sa de hadde sett stygt på henne og visket og tisket om henne, så hun følte seg ikke velkommen i mitt bryllup. Da Jeg nevnte dette for en av dem senere, visste ikke de en gang hvem hun var, og de visste ikke om dette fra utdrikningslaget. Så igjen hadde hun laget en sak i hode sitt..Dette er kort fortalt, men ble langt😮Hun er forresten også min svigerinne, tante til barnet mitt, og nå har vi ikke snakket på ca 8 mnd...

Så, jeg vet godt hvordan det er å se de der greiene på fb..

Anonymkode: 14d1b...90e

[Anonym bruker]

HI her! 

Hovedpoenget var at jeg ikke har en god venninne som jeg kan "henge" med og snakke om alt med. Det synes jeg faktisk er skikkelig trist! Ble liksom ekstra klar over det da jeg leste det 

Anonymkode: 7723b...b51

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om det er noen trøst, så vet jeg hva du mener..Ikke at de meme'ne betyr noen ting, men man blir påminnet at man faktisk ikke har noen som er en ordentlig venn..Jeg hadde to gode venner som jeg stolte 100% på, den ene var en venn i ca 9 år, hun andre i 15-17 år.. Hun første trakk seg unna når jeg traff mannen min, hun mente at jeg da ikke hadde tid til henne mer, noe jeg syns var rart fordi jeg traff han kanskje to ganger i uken og da på kveldstid. Ingenting endrer seg fra min side, jeg inviterte til de samme tingene som før, jeg ringte og meldte akkurat som før, men hun trakk seg mer og mer unna. Plutselig kunne jeg få snapper av andre, felles venninner om at alle de var på fest eller et eller annet, og jeg hadde ikke blitt invitert en gang..Det var utrolig vondt og ensomt å sitte alene hjemme de helgene, men fra da av trakk jeg meg vekk, orket ikke lengre å prøve å finne ut av hva det gikk i. 

Jeg hadde jo den andre venninnen, hun bodde på andre siden av landet, hadde flyttet for å studere og ble værende. Hun er den jeg har kjent lengst og har sett på som min aller beste venn, vi snakket om absolutt alt. Så når jeg skulle gifte meg var hun selvsagt forlover, og jeg sa til henne at jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, fordi jeg hadde så få venner og bryllupet skulle kun være for den aller nærmeste familien. Jobben derimot fant ut de skulle overraske med en utdrikningslag-fest med kun kolleger. De ville allikevel invitere min venninne, bare for å være hyggelig og tenkte det skulle være kjekt for både henne og meg..Men hun hadde klikket på den som ringte og inviterte henne, fordi jeg hadde sagt jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, de hadde forklart at det bare ble kollegaer, i et lokale med mat og drikke, og noen små leker, og at de håpet og trodde at jeg ville sitte pris på det. Noe jeg absolutt gjorde! Men hun hadde vært skikkelig ufin, og alt hadde bare blitt merkelig, så hun kom selvsagt ikke..Dagen etter ringte jeg henne og rett og slett unnskyldte meg, fordi jeg kjenner henne, og forklarte at jeg ikke ante noe om dette, men at det hadde vært kjekt. Det var da jeg fikk høre om episoden, bare at hun sa at det var mine kollegaer som hadde vært ufin, og at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg kjenner henne etter mange år, og hun har en tendens til å bli hatet av andre (hennes ord, det stemmer ikke, hun har alltid følt at folk er i mot henne, hun har endel issus som jeg kjenner godt og vi har pratet masse om det! Hadde aldri trodd det skulle ramme meg). Så jeg valgte å ikke lage en stor sak av det på jobben, fordi hun har en annen oppfatning av episoden enn det de andre har, og jeg har lite lyst til å lage dårlig stemning blant kollegene som er de eneste jeg har som sosial input.. Jeg sa til min venninne at jeg ikke hadde noe med noe å gjøre, jeg visste ikke om denne festen en gang! Og jeg sa det var trist at det hadde blitt misforståelser.. Siden snakket vi ikke mer om det, da det bare var en uke til bryllupet og vi hadde mye annet å ordne. Bryllupet kom og gikk, og siden hørte jeg ikke noe fra henne. Jeg prøvde å ringe, jeg meldte, jeg snappet bla takk for gaven vi fikk osv..Noen uker gikk og jeg sendte en ny mld der jeg spør hva det går i, for jeg visste jo at noe var galt. Og da fikk jeg til svar at jeg valgte kollegaene før henne og at jeg hadde valgt henne bort som venn. Det var 3 kollegaer i vielsen og hun sa de hadde sett stygt på henne og visket og tisket om henne, så hun følte seg ikke velkommen i mitt bryllup. Da Jeg nevnte dette for en av dem senere, visste ikke de en gang hvem hun var, og de visste ikke om dette fra utdrikningslaget. Så igjen hadde hun laget en sak i hode sitt..Dette er kort fortalt, men ble langt😮Hun er forresten også min svigerinne, tante til barnet mitt, og nå har vi ikke snakket på ca 8 mnd...

Så, jeg vet godt hvordan det er å se de der greiene på fb..

Anonymkode: 14d1b...90e

Dette ble veeeeldig detaljert og gjenkjennelig...

Anonymkode: 3e9a5...668

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om det er noen trøst, så vet jeg hva du mener..Ikke at de meme'ne betyr noen ting, men man blir påminnet at man faktisk ikke har noen som er en ordentlig venn..Jeg hadde to gode venner som jeg stolte 100% på, den ene var en venn i ca 9 år, hun andre i 15-17 år.. Hun første trakk seg unna når jeg traff mannen min, hun mente at jeg da ikke hadde tid til henne mer, noe jeg syns var rart fordi jeg traff han kanskje to ganger i uken og da på kveldstid. Ingenting endrer seg fra min side, jeg inviterte til de samme tingene som før, jeg ringte og meldte akkurat som før, men hun trakk seg mer og mer unna. Plutselig kunne jeg få snapper av andre, felles venninner om at alle de var på fest eller et eller annet, og jeg hadde ikke blitt invitert en gang..Det var utrolig vondt og ensomt å sitte alene hjemme de helgene, men fra da av trakk jeg meg vekk, orket ikke lengre å prøve å finne ut av hva det gikk i. 

Jeg hadde jo den andre venninnen, hun bodde på andre siden av landet, hadde flyttet for å studere og ble værende. Hun er den jeg har kjent lengst og har sett på som min aller beste venn, vi snakket om absolutt alt. Så når jeg skulle gifte meg var hun selvsagt forlover, og jeg sa til henne at jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, fordi jeg hadde så få venner og bryllupet skulle kun være for den aller nærmeste familien. Jobben derimot fant ut de skulle overraske med en utdrikningslag-fest med kun kolleger. De ville allikevel invitere min venninne, bare for å være hyggelig og tenkte det skulle være kjekt for både henne og meg..Men hun hadde klikket på den som ringte og inviterte henne, fordi jeg hadde sagt jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, de hadde forklart at det bare ble kollegaer, i et lokale med mat og drikke, og noen små leker, og at de håpet og trodde at jeg ville sitte pris på det. Noe jeg absolutt gjorde! Men hun hadde vært skikkelig ufin, og alt hadde bare blitt merkelig, så hun kom selvsagt ikke..Dagen etter ringte jeg henne og rett og slett unnskyldte meg, fordi jeg kjenner henne, og forklarte at jeg ikke ante noe om dette, men at det hadde vært kjekt. Det var da jeg fikk høre om episoden, bare at hun sa at det var mine kollegaer som hadde vært ufin, og at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg kjenner henne etter mange år, og hun har en tendens til å bli hatet av andre (hennes ord, det stemmer ikke, hun har alltid følt at folk er i mot henne, hun har endel issus som jeg kjenner godt og vi har pratet masse om det! Hadde aldri trodd det skulle ramme meg). Så jeg valgte å ikke lage en stor sak av det på jobben, fordi hun har en annen oppfatning av episoden enn det de andre har, og jeg har lite lyst til å lage dårlig stemning blant kollegene som er de eneste jeg har som sosial input.. Jeg sa til min venninne at jeg ikke hadde noe med noe å gjøre, jeg visste ikke om denne festen en gang! Og jeg sa det var trist at det hadde blitt misforståelser.. Siden snakket vi ikke mer om det, da det bare var en uke til bryllupet og vi hadde mye annet å ordne. Bryllupet kom og gikk, og siden hørte jeg ikke noe fra henne. Jeg prøvde å ringe, jeg meldte, jeg snappet bla takk for gaven vi fikk osv..Noen uker gikk og jeg sendte en ny mld der jeg spør hva det går i, for jeg visste jo at noe var galt. Og da fikk jeg til svar at jeg valgte kollegaene før henne og at jeg hadde valgt henne bort som venn. Det var 3 kollegaer i vielsen og hun sa de hadde sett stygt på henne og visket og tisket om henne, så hun følte seg ikke velkommen i mitt bryllup. Da Jeg nevnte dette for en av dem senere, visste ikke de en gang hvem hun var, og de visste ikke om dette fra utdrikningslaget. Så igjen hadde hun laget en sak i hode sitt..Dette er kort fortalt, men ble langt😮Hun er forresten også min svigerinne, tante til barnet mitt, og nå har vi ikke snakket på ca 8 mnd...

Så, jeg vet godt hvordan det er å se de der greiene på fb..

Anonymkode: 14d1b...90e

Dette har du skrevet om før. Håper du din tidligere venninne skal lese her og forstå din side av saken? Du har åpenbart dårlig samvittighet for noe. Jeg foreslår at du skriver et godt gammeldags brev. Til henne, ikke DIB.

Anonymkode: 8fee1...afd

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om det er noen trøst, så vet jeg hva du mener..Ikke at de meme'ne betyr noen ting, men man blir påminnet at man faktisk ikke har noen som er en ordentlig venn..Jeg hadde to gode venner som jeg stolte 100% på, den ene var en venn i ca 9 år, hun andre i 15-17 år.. Hun første trakk seg unna når jeg traff mannen min, hun mente at jeg da ikke hadde tid til henne mer, noe jeg syns var rart fordi jeg traff han kanskje to ganger i uken og da på kveldstid. Ingenting endrer seg fra min side, jeg inviterte til de samme tingene som før, jeg ringte og meldte akkurat som før, men hun trakk seg mer og mer unna. Plutselig kunne jeg få snapper av andre, felles venninner om at alle de var på fest eller et eller annet, og jeg hadde ikke blitt invitert en gang..Det var utrolig vondt og ensomt å sitte alene hjemme de helgene, men fra da av trakk jeg meg vekk, orket ikke lengre å prøve å finne ut av hva det gikk i. 

Jeg hadde jo den andre venninnen, hun bodde på andre siden av landet, hadde flyttet for å studere og ble værende. Hun er den jeg har kjent lengst og har sett på som min aller beste venn, vi snakket om absolutt alt. Så når jeg skulle gifte meg var hun selvsagt forlover, og jeg sa til henne at jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, fordi jeg hadde så få venner og bryllupet skulle kun være for den aller nærmeste familien. Jobben derimot fant ut de skulle overraske med en utdrikningslag-fest med kun kolleger. De ville allikevel invitere min venninne, bare for å være hyggelig og tenkte det skulle være kjekt for både henne og meg..Men hun hadde klikket på den som ringte og inviterte henne, fordi jeg hadde sagt jeg ikke ville ha noe utdrikningslag, de hadde forklart at det bare ble kollegaer, i et lokale med mat og drikke, og noen små leker, og at de håpet og trodde at jeg ville sitte pris på det. Noe jeg absolutt gjorde! Men hun hadde vært skikkelig ufin, og alt hadde bare blitt merkelig, så hun kom selvsagt ikke..Dagen etter ringte jeg henne og rett og slett unnskyldte meg, fordi jeg kjenner henne, og forklarte at jeg ikke ante noe om dette, men at det hadde vært kjekt. Det var da jeg fikk høre om episoden, bare at hun sa at det var mine kollegaer som hadde vært ufin, og at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg kjenner henne etter mange år, og hun har en tendens til å bli hatet av andre (hennes ord, det stemmer ikke, hun har alltid følt at folk er i mot henne, hun har endel issus som jeg kjenner godt og vi har pratet masse om det! Hadde aldri trodd det skulle ramme meg). Så jeg valgte å ikke lage en stor sak av det på jobben, fordi hun har en annen oppfatning av episoden enn det de andre har, og jeg har lite lyst til å lage dårlig stemning blant kollegene som er de eneste jeg har som sosial input.. Jeg sa til min venninne at jeg ikke hadde noe med noe å gjøre, jeg visste ikke om denne festen en gang! Og jeg sa det var trist at det hadde blitt misforståelser.. Siden snakket vi ikke mer om det, da det bare var en uke til bryllupet og vi hadde mye annet å ordne. Bryllupet kom og gikk, og siden hørte jeg ikke noe fra henne. Jeg prøvde å ringe, jeg meldte, jeg snappet bla takk for gaven vi fikk osv..Noen uker gikk og jeg sendte en ny mld der jeg spør hva det går i, for jeg visste jo at noe var galt. Og da fikk jeg til svar at jeg valgte kollegaene før henne og at jeg hadde valgt henne bort som venn. Det var 3 kollegaer i vielsen og hun sa de hadde sett stygt på henne og visket og tisket om henne, så hun følte seg ikke velkommen i mitt bryllup. Da Jeg nevnte dette for en av dem senere, visste ikke de en gang hvem hun var, og de visste ikke om dette fra utdrikningslaget. Så igjen hadde hun laget en sak i hode sitt..Dette er kort fortalt, men ble langt😮Hun er forresten også min svigerinne, tante til barnet mitt, og nå har vi ikke snakket på ca 8 mnd...

Så, jeg vet godt hvordan det er å se de der greiene på fb..

Anonymkode: 14d1b...90e

Noe av det skjønner jeg din venninne på. Hun ble fortalt av deg at du ikke ønsket utdrikningslag for du hadde ikke mange venner og hun respekterte det, når så andre kommer som du ser på som kollegaer og ikke venner vil arrangere det føler hun seg overkjørt. 

Jeg har mange venner men hadde og trukket meg tilbake da altså. 

Anonymkode: ad85f...d02

[Anonym bruker]

å herregud, alt man skal bry seg om

Anonymkode: 18791...099