Er det normalt å sørge så lenge?

[Anonym bruker]

Min farmor døde for 10 måneder siden. Jeg hadde et veldig nært forhold til henne og verden raste litt da telefonen kom. Det rare var at natten hun døde, så våknet jeg klokken 2.10 og tenkte "nå er hun død". Da pappa ringte meg dagen etter sa han at hun døde kl. 2.10 den natten. Sikkert bare tilfeldig, men det var så spesielt!

Uansett! Jeg kan fremdeles bryte ut i gråt, jeg kan ikke snakke om henne noen ganger og i alle fall ikke dødsfallet. Da er det tårer og hulking med en gang. Jeg sitter med tårer i øynene og klump i halsen nå også mens jeg skriver dette. Jeg ser veldig ofte gamle damer og det er så mange som ligner på henne (standard liten dame med hvitt krøllete hår) og da kommer klumpen og tårene i øynene. Ser jeg bilder og noen som ligner føles det ut som hjertet hopper over et par slag.

Er det normalt å sørge så lenge? Hun var jo gammel og syk lenge før hun døde så jeg visste jo at det kom

Anonymkode: 58008...5e6

[Anonym bruker]

Ja, det er helt normalt., og sorgen vil alltid være der, men den forandrer seg og blir ikke så altoppslukende etterhvert. Min pappa døde da jeg var tenåring, og det er 26 år siden, og får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på han og snakker om han.

Anonymkode: dbb24...d06

[Anonym bruker]

Ingenting er normalt/unormalt når det kommer til sorg.

Du har opplevd et tap for deg, uavhengig om det var forventet eller ikke. Tillat deg å sørge. Når tanker kommer, fullfør tanken. Ikke skyv unna. Da forblir ting uforløst. 

Evt få litt proffesjonell hjelp til å sortere litt.

 

 

Anonymkode: 2c9da...4f1

[Anonym bruker]

Var hun gammel? 

Hvis ja, så tenker jeg at du må forsøke å snu tankene dine litt. Kanskje hun følte seg "mett av dage", som det heter? Var hun syk? Kanskje det beste for henne da var å få slippe? Hvis det var i nærheten av noe sånt, så er det bedre at du forsøker å tenke på at det da var bedre for henne å dø enn å leve. 

Alt er forøvrig normalt når det gjelder sorg. Borte er det ikke sikkert sorgen blir, men etter hvert blekner den og minnene tar over. 

Min far fyller nå 90 år, og for ham hadde det vært godt å fått dø. Han har dårlig livskvalitet, er sliten og pleietrengende. Hva er da poenget? Han venter på døden, og jeg unner ham å få dø. 

Anonymkode: 9510f...371

[Anonym bruker]

Ja, det er normalt. Vil si at ingenting er unormalt når det gjelder sorg. Det er individuelt hvor lenge man sørger, og kommer også an på relasjonen til personen. Nå forstår jeg at du hadde en veldig nær relasjon til henne, og da er det veldig normalt slik du opplever det. 

Har opplevd selv å sørge lenge når personer jeg har hatt et nært forhold til har dødd. Over 1 år.

Anonymkode: 046f4...f0d

[Anonym bruker]

Ja. Det er normalt. I dag er det 1,5 år siden min mann døde, og det gjør fortsatt kjempevondt. Vet ikke når det tar slutt.

Anonymkode: b4b13...07e

[Anonym bruker]

Det er helt normalt. Jeg hadde et unikt forhold til min farmor, hun var en slags reservemamma for meg da jeg var liten og helt frem til jeg var voksen. Da hun døde for 3 år siden, følte jeg at hele min verden raste sammen og jeg var fullstendig knust i lang tid. Selv nå når det har gått noen år, så hender det at jeg gråter en skvett hvis jeg kommer til å tenke på henne, eller når jeg kjører forbi stedet hun er gravlagt, eller på bursdagen hennes osv.  Vi er alle forskjellig, og vi reagerer så forskjellig, noen sørger lenge , andre bruker mindre tid og sånn er det jo bare, det må ta den tiden det trengs 😊

Anonymkode: fd462...a03

[Anonym bruker]

Helt normalt. Pappa’n min døde for ca 18 år siden. Sorgen og tomheten jeg føler er fortsatt stor. Den blir nok med meg i graven. Var veldig knyttet til han❤️

Anonymkode: 45895...2f4

[Anonym bruker]

Ikke ta til deg råd om at du må bli ferdig med sorgen. Slike råd (om å «skjerpe seg», «gå videre» osv) virker mot sin hensikt.

Alle bør bli bedre til å akseptere egne OG andres følelser. Det kan oppleves ubehagelig at en selv eller andre har vonde følelser, og en vil de skal gå over. Men med skam/kjeft gjør de IALLEFALL ikke det.

Aksepter at du sørger, det blir lettere å bære med tiden. Klem

Anonymkode: c3e71...d8a

[Anonym bruker]

Så fremt du klarer å fungere i hverdagen er dette normalt. Altoppslukende sorg etter 6 mnd kan bikke over i noe man trenger behandling for.

Men det du beskriver høres helt normalt ut.

Anonymkode: ae08a...8c9