Angst og jobb

[Anonym bruker]

Trenger gode råd fra andre som har slitt/sliter med dette. 

Jobber i bofelleskap og trives i jobb men enkelte dager gruer jeg meg til å gå på jobb og er full av angst. Nå har jeg en slik vakt igjen på onsdag og angsten er begynt å bygge seg opp og leter etter en vei ut.  Jeg vil mestre dette! Grunnen til angsten er at på onsdag skal jeg handle med en bruker jeg sjelden har så jeg sliter med å forstå hva han sier. Skjønner heller ikke skriften hans på handlelappen. I tillegg har de satt opp en ferievikar som skal være med meg på opplæring.

 

Hvordan beseire denne angsten, og unngå å få panikkangst?

 

Anonymkode: bb7fa...de9

[Eliseflisa]

Hei, får helt vondt av deg ved å se innlegget, så tenker jeg : håper ikke en av mine kolleger har det slik. Jeg arbeider også i bokollektiv.

Det jeg tenker er at du arbeider sikkert med en del fagfolk, sykepleier og vernepleiere som bør ha empati og vite hva dette er snakk om. Dere har sikkert også en del brukere med angstproblematikk.

Du kan ikke holde dette inne alene, du må snakke med kolleger, gjøre dette helt åpent og ufarlig. DA vil dette gå over. Du vil kjenne mestring og takle disse situasjonene. Vær klar på at DU VIL KLARE DETTE, men trenger støtten. 

 

Vi hadde en mannlig kollega som gjorde dette. Han gikk ofte hjem fra jobb, og bestemte seg åpent for å fortelle dette til oss. Han fikk angstanfall i ulike situasjoner. Ved at han sa det ble det ufarliggjort, og da kommer heller ikke angsten. Du har jo angst for angsten, ikke sant. Når vi visste hvordan han hadde det, sa han bare til oss :åh nå kommer det, men han flyktet ikke lenger, han stod i det, sammen med oss. 

Jeg anbefaler deg sterkt å si dette, og det må være kjent i personalgruppen, helt åpent og fritt og snakke om. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Eliseflisa skrev:

Hei, får helt vondt av deg ved å se innlegget, så tenker jeg : håper ikke en av mine kolleger har det slik. Jeg arbeider også i bokollektiv.

Det jeg tenker er at du arbeider sikkert med en del fagfolk, sykepleier og vernepleiere som bør ha empati og vite hva dette er snakk om. Dere har sikkert også en del brukere med angstproblematikk.

Du kan ikke holde dette inne alene, du må snakke med kolleger, gjøre dette helt åpent og ufarlig. DA vil dette gå over. Du vil kjenne mestring og takle disse situasjonene. Vær klar på at DU VIL KLARE DETTE, men trenger støtten. 

 

Vi hadde en mannlig kollega som gjorde dette. Han gikk ofte hjem fra jobb, og bestemte seg åpent for å fortelle dette til oss. Han fikk angstanfall i ulike situasjoner. Ved at han sa det ble det ufarliggjort, og da kommer heller ikke angsten. Du har jo angst for angsten, ikke sant. Når vi visste hvordan han hadde det, sa han bare til oss :åh nå kommer det, men han flyktet ikke lenger, han stod i det, sammen med oss. 

Jeg anbefaler deg sterkt å si dette, og det må være kjent i personalgruppen, helt åpent og fritt og snakke om. 

Signerer denne. Jeg har flere venner som jobber i helsesektoren og som også sliter med angst. De fikk det mye bedre på jobb, når de stod frem å tok problemet sitt opp med kollegaene. 

Anonymkode: 68648...8f6

[Anonym bruker]

5 timer siden, Eliseflisa skrev:

Hei, får helt vondt av deg ved å se innlegget, så tenker jeg : håper ikke en av mine kolleger har det slik. Jeg arbeider også i bokollektiv.

Det jeg tenker er at du arbeider sikkert med en del fagfolk, sykepleier og vernepleiere som bør ha empati og vite hva dette er snakk om. Dere har sikkert også en del brukere med angstproblematikk.

Du kan ikke holde dette inne alene, du må snakke med kolleger, gjøre dette helt åpent og ufarlig. DA vil dette gå over. Du vil kjenne mestring og takle disse situasjonene. Vær klar på at DU VIL KLARE DETTE, men trenger støtten. 

 

Vi hadde en mannlig kollega som gjorde dette. Han gikk ofte hjem fra jobb, og bestemte seg åpent for å fortelle dette til oss. Han fikk angstanfall i ulike situasjoner. Ved at han sa det ble det ufarliggjort, og da kommer heller ikke angsten. Du har jo angst for angsten, ikke sant. Når vi visste hvordan han hadde det, sa han bare til oss :åh nå kommer det, men han flyktet ikke lenger, han stod i det, sammen med oss. 

Jeg anbefaler deg sterkt å si dette, og det må være kjent i personalgruppen, helt åpent og fritt og snakke om. 

Takk for fint svar. 

Jeg visste at laglederen min er på jobb i ettermiddag så jeg har nettopp vært på jobb og snakket med henne ang onsdag og angsten min. Hadde en lang fin prat så nå føler jeg meg mye mye bedre og angsten angående den vakten på onsdag er nesten borte.

Hun spurte også hva hun kunne gjøre for å hjelpe meg, så vi ble enige om at jeg skulle få flere vakter på denne brukeren slik at jeg blir trygg på han også.

 

Hi

Anonymkode: bb7fa...de9

[Eliseflisa]

så bra=) Neste skritt blir å spre dette i personalgruppen... Da kan dere jobbe "sammen"....

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint svar. 

Jeg visste at laglederen min er på jobb i ettermiddag så jeg har nettopp vært på jobb og snakket med henne ang onsdag og angsten min. Hadde en lang fin prat så nå føler jeg meg mye mye bedre og angsten angående den vakten på onsdag er nesten borte.

Hun spurte også hva hun kunne gjøre for å hjelpe meg, så vi ble enige om at jeg skulle få flere vakter på denne brukeren slik at jeg blir trygg på han også.

 

Hi

Anonymkode: bb7fa...de9

Så flott! Jeg imponeres stort over de som klarer å ta tak og gjøre noe for å få det bedre. Good for you! 

Anonymkode: ac6fc...466

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trenger gode råd fra andre som har slitt/sliter med dette. 

Jobber i bofelleskap og trives i jobb men enkelte dager gruer jeg meg til å gå på jobb og er full av angst. Nå har jeg en slik vakt igjen på onsdag og angsten er begynt å bygge seg opp og leter etter en vei ut.  Jeg vil mestre dette! Grunnen til angsten er at på onsdag skal jeg handle med en bruker jeg sjelden har så jeg sliter med å forstå hva han sier. Skjønner heller ikke skriften hans på handlelappen. I tillegg har de satt opp en ferievikar som skal være med meg på opplæring.

 

Hvordan beseire denne angsten, og unngå å få panikkangst?

 

Anonymkode: bb7fa...de9

Vær raus mot deg selv. Tenk at hvis du sliter med å forstå brukeren, så gjør nok de fleste det. Og hva er det verste som kan skje? Ikke noe du ikke takler :).

Anonymkode: 88347...3bb

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint svar. 

Jeg visste at laglederen min er på jobb i ettermiddag så jeg har nettopp vært på jobb og snakket med henne ang onsdag og angsten min. Hadde en lang fin prat så nå føler jeg meg mye mye bedre og angsten angående den vakten på onsdag er nesten borte.

Hun spurte også hva hun kunne gjøre for å hjelpe meg, så vi ble enige om at jeg skulle få flere vakter på denne brukeren slik at jeg blir trygg på han også.

 

Hi

Anonymkode: bb7fa...de9

Så bra, klokt gjort :)!

Anonymkode: 88347...3bb

[Anonym bruker]

hvor lenge skal du skylde på angsten ?

Anonymkode: 5a38e...c97

[Mamsen<3]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hvor lenge skal du skylde på angsten ?

Anonymkode: 5a38e...c97

Hva menes med det?