Foreldrene mine vil ikke godta mitt valg av kjæreste

[Anonym bruker]

De er kristne og har sterke meninger om hvordan livspartnere jeg og mine søsken velger. Nå har det seg sånn at jeg har møtt drømmemannen - han er fantastisk, godhjertet, trofast, snill, omtenksom, bryr seg om alle, og setter meg først av alt i verden. Han er som meg og min familie også kristen, og går i kirken hver søndag. 

Men, han har vært gift og har ett barn. Han brøt ut av ekteskapet fordi kona var utro. 

Kirker i hele verden vier mennesker som har vært gift før, dette er godtatt i de aller fleste miljøer. Det er selvfølgelig ikke ønskelig med en skillsmisse, men det er forståelse for at det innomellom er eneste alternativ. Likevel er foreldrene mine helt sprø, de har nå i snart ett år prøvd å splitte oss ved å snakke ned kjæresten min, prøve å finne dårlige ting ved han, og fryse meg ut av familien. Jeg får blant annet ikke lov å låne familiehytta lenger pga jeg er sammen med han. Og de vil ikke engang hilse på han. De dømmer han uten engang å ha møtt han eller sett hvor god han er for meg. Det er helt sykt, og ekstremt vanskelig.. jeg føler meg splittet, fordi jeg vet at mine foreldre egentlig er gode og vil meg godt. Men det er så fælt at de ikke godtar kjæresten min, at de kun ser det verste i han som er så gjennomført god. De nekter å være med i noen form for familieterapi, og har bestemt seg for å aldri godta forholdet. Har sagt at de ikke kommer til å komme i vårt fremtidige bryllup engang. Hva ville dere gjort??? 

Anonymkode: 10505...b1d

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt avstand og håpet de kom på bedre tanker etterhvert som de savnet meg.

Bare sagt helt klart hvordan det er, han er skilt pga utroskap, og jeg elsker han fordi han er verdens beste for meg.

Så ville jeg holdt meg unna til de tok kontakt, og ønsket han velkommen til familien. 

Anonymkode: 58dbf...db6

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er også kristen og forstår problemstillingen. Jeg synes foreldrene dine er helt på jorde her. De har ingen rett til å blande seg!! Og hvis de er teite nok til å droppe vielsen kommer de selv til å angre på det. Go for it, sier jeg. Så får de heller sitte der og gå glipp av alt. 

Anonymkode: 9825a...c9c

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville tatt avstand og håpet de kom på bedre tanker etterhvert som de savnet meg.

Bare sagt helt klart hvordan det er, han er skilt pga utroskap, og jeg elsker han fordi han er verdens beste for meg.

Så ville jeg holdt meg unna til de tok kontakt, og ønsket han velkommen til familien. 

Anonymkode: 58dbf...db6

Dette. 

De virker jo litt ...skrullete?

Anonymkode: edbba...5c2

[Anonym bruker]

For meg er det helt uforståelig at personer med så lite nestekjærlighet, så mye fordømmelse og så lite forståelse for at det er menneskelig å feile, og så lite rom for tilgivelse, kan kalle seg for kristne, slik dine foreldre gjør, Hi. Enten er de da mer opptatt av å holde fasaden, eller de er ekstreme i sin tro. Ingen av delene er i mine øyne gode kristne.

Jeg ville fortalt dem rett ut hva jeg mente, og jeg hadde sagt at jeg forventer meg mer av mine foreldre, og også av noen som kaller seg kristne. Jeg ville sagt at jeg veldig gjerne ønsker å ha dem i livet mitt, men at jeg ikke kan akseptere at de ikke vil inkludere den jeg elsker - og sagt at de får ta kontakt når de er villig til å vise litt mer nestekjærlighet og ønske ham velkommen i familien, som en over sier også. Ville sendt en invitasjon til bryllupet når dere skal gifte dere, men ville ikke sørget om de ikke kom.

 

Anonymkode: e1608...54a

[Anonym bruker]

Ikke la foreldrene dine styre livet ditt fordi de er opptatt av fasaden sin. Ikke la dem komme i veien for lykken din. Sånne menn vokser ikke på trær, så hvis du har vært så heldig å finne en slik må du holde på han!

Anonymkode: 88be0...da0

[Anonym bruker]

Guri malla... Men du er vel voksen, og ikke avhengig av at foreldrene dine godtar ditt valg av kjæreste? 

Ergo: Ikke bry deg, og bare la tiden gå. Enten kommer de krypende etter hvert, og da kan du ta i mot med åpne armer. Hvis ikke, nei vel, men da har du da ikke bruk for dem. Slike erkekonservative folk har i alle fall ikke jeg plass til i mitt liv. 

Anonymkode: 73872...534

[*Miss Marple*]

De er kristne i skinn, men ikke av sinn. 

Hold avstand og ikke la de styre deg. 

[Anonym bruker]

Tydeligvis forskjell på kristen og kristen, ja.. Mamma er kristen og hun har vært gift og skilt to ganger.. Er nå sammen med drømmemannen sin <3 

Anonymkode: 59173...88e

[Anonym bruker]

Denne type kristen burde ikke kunne kalle seg kristne. Jeg har en tante som er sånn, det er helt utrolig hva de sier om/gjør mot andre og legger det til troen sin. 

Jeg hadde holdt meg unna familien. Hadde heller ikke invitert de i bryllupet. Du er voksen, så gjør det som er riktig for deg, ikke for dem.

Anonymkode: f3c8a...d18

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

For meg er det helt uforståelig at personer med så lite nestekjærlighet, så mye fordømmelse og så lite forståelse for at det er menneskelig å feile, og så lite rom for tilgivelse, kan kalle seg for kristne, slik dine foreldre gjør, Hi. Enten er de da mer opptatt av å holde fasaden, eller de er ekstreme i sin tro. Ingen av delene er i mine øyne gode kristne.

Jeg ville fortalt dem rett ut hva jeg mente, og jeg hadde sagt at jeg forventer meg mer av mine foreldre, og også av noen som kaller seg kristne. Jeg ville sagt at jeg veldig gjerne ønsker å ha dem i livet mitt, men at jeg ikke kan akseptere at de ikke vil inkludere den jeg elsker - og sagt at de får ta kontakt når de er villig til å vise litt mer nestekjærlighet og ønske ham velkommen i familien, som en over sier også. Ville sendt en invitasjon til bryllupet når dere skal gifte dere, men ville ikke sørget om de ikke kom.

 

Anonymkode: e1608...54a

Hi, jeg må bare skrive litt til. Jeg er ikke en veldig troende selv om jeg er både døpt og konfirmert, men jeg kan tydeligvis Bibelen og dens budskap bedre enn dine selverklærte superkristne foreldre.

Jeg synes du skal skrive ut Johannesevangeliet 8.2 - 11 ("Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd") og gi til dine foreldre. Gjør du det trenger du egentlig ikke si så mye mer til dem!

 

Ellers er Henrik Syse en klok mann. Dette er et utdrag fra en andakt han hadde på Nrk for et par år siden:

"Det som imidlertid må være klart, uansett, er at Jesu ideal er et ideal som handler om inkludering, kjærlighet til den som er annerledes deg selv, og et radikalt oppgjør med inngrodde fordommer.

Dette må vi ta innover oss, også når vi er uenige: at når Jesus snakker med de menneskene som så mange andre ser på som de utstøtte, de syke, de urene, de forhatte, så er det nettopp med et budskap om inkludering og nåde." https://www.nrk.no/andakten/morgenandakten-torsdag-16.-juni-1.12984409

Anonymkode: e1608...54a

[Anonym bruker]

Jøsseballa, trodde jeg hadde kommet over en tråd fra 1814 og den tid... Alternativt en muslim som ville gifte seg med en kristen etc... Men, dine foreldre er tydeligvis forhistoriske og bør settes på museum. Norsk folkemuseum trenger folk til husene sine nå i sommer 👍

Anonymkode: 7d5f3...a36

[Eliseflisa]

Kristne folk, som liksom er så snille og godhjertede... Tor jeg spyr. Hvis det finnes en gud så er det mange kristne som ikke kommer til himmelen.

Vi lever i 2018, og en event gud kommer til å forstå at vi lever annerledes i dag. 

 

Jeg hadde bedt familien ryke og reise... DU skal elske din neste?????????????????

[Yellow Brick Road]

Det hadde nok vært fristende og bedt dem om å ryke og reise, men jeg tror ikke at det er noen god løsning. Da beveger du deg ned på deres nivå og det er dumt når det høres ut som om du egentlig ønsker at de skal komme til fornuft, ikke å ikke ha kontakt med dem lenger. 

Jeg skjønner det er tungt, men stabeis kan være vanskelig å rikke på. Skal man ha håp om å rikke på dem mener jeg at det er lurere med list enn med øks. Jeg håper (og tror) at jeg hadde vært smart nok til å velge en annen løsning en øks. Om du klarer, så tror jeg at det lureste er å dra på besøk til dem og fortelle dem at du synes det er trist at de har tatt et sånt standpunkt.  Ikke vær sint, ikke være anklagende, men avbryt dem om de begynner å si noe og si at du vil snakke ferdig først. 

Fortsett med å fortelle at du vet at "Per" er den rette for deg, og det er du sikker på at de ville ha funnet ut også, om de hadde vært villige til å gi ham en sjanse, men at du ikke kan gjøre noe annet enn å akseptere at de ser det sånn. "Jeg skjønner at jeg må velge mellom Per og dere, og da må velger jeg å velge Per. Han er den mannen jeg vil gifte meg med og stifte familie med. MItt største ønske er at dere ville akseptere det, og vær en del av livet vårt framover, ikke minst være besteforeldre til barna som vi ønsker oss. Men vil dere ikke det, så er det ingenting jeg kan gjøre med det" Dette er veldig trist for meg, men det rette for meg. Men dere skal vite at døra åpen alltid er åpen hos oss.

Ikke gå inn i noen diskusjon, bare svar noe sånn som: "Nei, denne avgjørelsen er tatt og sånn må det bli, det er ingenting dere kan si som kan få meg til å skifte mening"

Noe sånn. Da sender du alt ansvaret over på dem. Jeg hadde også fortsatt med å sende dem en kort til bursdager og jul, invitasjon til familieselskap, informasjon om svangerskap og fødsel osv osv. Da kan du stå rakrygget og si og vite at du ikke har slått hånda av dem, det er de som ikke vil ha noe med deg å gjøre. Og samtidig tror jeg at sjansen er større for at en eller begge ombestemmer seg, for jeg tror at det er svært sjelden at begge foreldrene egentlig er helt enige i sånne saker.

 

[Anonym bruker]

Og du er sikker på at det ikke er en grunn til dette? At du er blind for et eller annet?

Anonymkode: 9b67a...eaa