Det er så vondt å miste hunden sin.

[Anonym bruker]

For et par dager siden vekte mannen min meg og sa jeg måtte bli med, sa det litt strengt så skjønte det var noe. Der fant vi hunden vår helt slapp, puster raskt og orket ikke å bevege seg. Ringte dyrlegen og dro dit. Hadde høy puls og veldig stor buk. Tok ultralyd og det var kreft i lever og milt, med spredning, så selv at det ikke så bra ut på bildet. 

Det var ingenting å gjøre, noen svulster hadde begynt å lekke så derfor var hun så stor i buken. Valget var ikke vanskelig, selvom det var vanskelig. Hun var 11 år gammel og har levd et fint liv. Var det til siste pust, noe så utrolig vondt. Både jeg og mannen satt der å gråt og holdt rundt hun. 

Vi hadde snakket om dette, at en gang vil det jo skje, men ikke så brått. Ingen forvarsel. Dagen før var hun som vanlig, spurta rundt, koste seg og var helt normal. At det kan skje så brått var uvventet. Dyrlegen sa at hun ikke hadde vondt, men man tenker jo, når på natta skjedde det? Lå hun sånn lenge, alene? Osv..

Så kommer skyldfølelsen. Hvorfor gikk vi ikke den siste turen på kvelden, hvorfor sa vi at vi var dritt lei hun til tider og alt det der. Kjenner jo nå at jeg ikke er dritt lei hun, savner håra hennes som var overalt, pipinga ved matbordet, klørne som tasler mot gulvet. 

Gud så vondt det kan være. Synes jeg hører hun hele tiden. Det er vondt å komme hjem fra jobb, ingen som er super lykkelig for å se deg lenger.

Dette ble langt, men måtte bare tømme meg litt. Føler det er så dumt å ha det så vondt over en hund, men hun var et familiemedlem.

Anonymkode: 8b2d7...3d9

[Anonym bruker]

Huff, det er trist og vondt å miste et familiemedlem, stor trøsteklem til deg ❤❤❤

Anonymkode: 26456...711

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, det er trist og vondt å miste et familiemedlem, stor trøsteklem til deg ❤❤❤

Anonymkode: 26456...711

Tusen takk for klemmen❤

Hi

Anonymkode: 8b2d7...3d9

[Anonym bruker]

Det er grusomt det der. Er selv vokst opp med hund, og vi har nå to hunder selv. 

Vi veit at den eldste på 10 år ikke har så mange år igjen. Denne rasen lever lett til 15 år, men han sliter med leddene og bærer preg av å vere senior. Har heldigvis god oppfølging fra veterinæren😀

Den dagen han det ikke går lenger blir en utrolig tung dag. Men jeg tror faktisk mannen min tar det verst. Jeg klarer nesten ikke forestille meg hvordan den tiden blir. 

Sender deg en klem og håper det er mulighet for dere å skaffe hund igjen😀

Anonymkode: 9b66b...cdc

[Anonym bruker]

Det er i hvert fall godt å tenke på at hun hadde det godt og ikke var preget av sykdommen helt til det aller siste. Dagen før var hun jo lykkelig og sprang rundt og hadde det godt. Hun har hatt et godt liv hos dere, og om mannen din ikke hadde funnet hunden når han gjorde så kunne hun ha lidd lenger.

Sender deg en stor klem ❤

Anonymkode: de7d2...d1b

[Anonym bruker]

Takk for svar og klemmer❤ ja, hun hadde det bra til slutten, og det er veldig godt å vite. Det er nesten den "beste" måte å avslutte et liv på, ikke den der at vi skal se det litt ann, prøve litt til osv, for så å sette en dato for avlivning. Og hun kan ikke ha hatt det vondt tiden før, trur jeg da, siden hun oppførte seg helt som vanlig, så jeg lever i den trua. Trur nesten det var litt "planlagt" fra hunden sin side og ta det den dagen, da alle var hjemme og vi fikk sagt hadet. Tenk hvis eldste hadde kommet hjem fra skolen og funnet hun dårlig eller død. Var godt at vi fikk sagt hade og vi var rundt hun. 

Blir ikke flere hunder, nok med 3 barn og det er grusomt når de bli borte. Dessverre. Er vel mannen som helst ikke vil.

Hi

Anonymkode: 8b2d7...3d9

[LME1001]

Her ligger jeg med min hund i senga og tårene strømmer på. Gravid og sliten. Gruer meg fælt til å en dag  måtte oppleve det dere nå går gjennom, med vanskelige avgjørelser og tomt hus. Hun er alltid rundt beina mine. Når hun sover, sover hun i klesskapet mitt. Når jeg legger meg, står hun klar ved senga. Når jeg hviler, ligger hun alltid mellom føttene mine. Når jeg spiser er hun alltid under stolen min. Slipper henne ut i vår lille, stille gate der hun tusler rundt uten bånd. Nabobikkja kommer i vinduet og ber henne med ut. Er det noen naboer som griller, stikker hun bortom. Er verdens dårligste vaktbikkje, hører jo ikke at folk er på utsiden her untatt når det ringer på. Men om hun ligger innerst i klesskapet og jeg åpner  melkekartongen på kjøkkenet mange meter unna, daa hører hun utmerket! 

 

Disse rare dyra våre. Heldige er vi 😊

[Anonym bruker]

Ikke meningen å få deg til å gråte😊 det er ufattelig vondt å ikke ha hun her. I stad stod jeg å sutra for meg selv når jeg skulle rydde inn i oppvaskmaskinen etter middag, da kom hun alltid for å håpe på noen rester. Men, det kom ingen hund. Det var ingen hund jeg skulle si natta til og gi en kos før jeg la meg nå, det er så fryktelig tomt. Trudde jeg hørte hun puste i stad, til jeg skjønte det var pusten til minsta i baby callen. 

Føler meg helt tullerusk som har det sånn, er det mulig å få gråteanfall bare jeg tenker på hun, det var jo bare en hund som mange sier.

Ungene tar det forsåvidt bra, er jeg som er værst. Tenker på hun ofte, hun var jo med på alt, og var overalt, gjerne oppi beina våres. Er så rart å ikke ha hun her, må ta meg i det så jeg ikke roper på hun.

Håper det roer seg om kort tid, er vondt og slitsomt å ha det sånn. Men kjenner det hjelper å skrive om det her og få litt støtte, takk❤

Hi

Anonymkode: 8b2d7...3d9

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke meningen å få deg til å gråte😊 det er ufattelig vondt å ikke ha hun her. I stad stod jeg å sutra for meg selv når jeg skulle rydde inn i oppvaskmaskinen etter middag, da kom hun alltid for å håpe på noen rester. Men, det kom ingen hund. Det var ingen hund jeg skulle si natta til og gi en kos før jeg la meg nå, det er så fryktelig tomt. Trudde jeg hørte hun puste i stad, til jeg skjønte det var pusten til minsta i baby callen. 

Føler meg helt tullerusk som har det sånn, er det mulig å få gråteanfall bare jeg tenker på hun, det var jo bare en hund som mange sier.

Ungene tar det forsåvidt bra, er jeg som er værst. Tenker på hun ofte, hun var jo med på alt, og var overalt, gjerne oppi beina våres. Er så rart å ikke ha hun her, må ta meg i det så jeg ikke roper på hun.

Håper det roer seg om kort tid, er vondt og slitsomt å ha det sånn. Men kjenner det hjelper å skrive om det her og få litt støtte, takk❤

Hi

Anonymkode: 8b2d7...3d9

Å, jeg føler med deg. Det er utroig tungt å miste en hund - man blir jo så ufattelig glad i disse snille, trofaste, morsomme, kloke og gode dyrene. Skjønner godt at det er trist og tungt for dere nå.
Kanskjer dere kan få en hund igjen når barna er blitt eldre - et hundeløst liv kan føles blekt og grunt i lengden.

Anonymkode: 944fb...3f8