Sosialiseres ved tvang

[Anonym bruker]

Syns det går igjen i tråder her på forum at det å være sammen ikke skal ha i seg noe element av valgfrihet. Man "må" liksom både det ene og det andre, enten man er barn eller voksen.

Eksempel: unger MÅ leke når kompis ringer på, enten de vil eller ikke. De kan ikke si nei, selv om det barnet ringer på morgen, middag og kveld hver dag.

Og barnet som bor der kan ikke ha besøk av andre og derfor nekte å ta imot flere, da må i så fall alle 3 være sammen. Selv om to av dem ikke kjenner hverandre.

Annet eksempel: i bursdag må alle du kjenner bes, enten du er barn, ungdom eller voksen. Barn får ikke lov å be 5 fra klassen, for "hvis alle gjorde det, vil noen aldri bli bedt". (Stemmer ikke...) 

Voksne kan ikke be bare noen få kolleger i bursdag og kombinere dem med noen fra sangkoret, noen fra russekullet og noen fra barselgruppa. Da er det slemt mot andre kolleger, andre korsangere og andre som gikk på barselgruppa?

Har til og med sett ei som klagde da hun så at naboene nedi gata grillet sammen, og hun var ikke bedt!

Og ei annen som hadde en datter i 5.klasse, og hadde fått med seg at flere av dem som hadde døtre i den klassen pleide å møtes, pluss noen som hadde sønner. Da var dét plutselig ugreit - disse 7-8 venninnene måtte da forstå at alle som hadde en datter i den klassen hadde krav på å delta på festene deres! 

Eller foreldre som selv er venner/vennepar og som har jevnaldrende barn. Selv om ungene hater synet av hverandre, sørger mødrene for at de må være sammen mye og lenge, og kaller dem "bestevenner". De utstår det jo ikke selv! 

Eller hun som hadde begynt på et studium der både unge og mer voksne studenter gikk. På forelesningene var de over 30 personer, og ca halvparten var på hennes alder. Men nå hadde disse yngre studentene begynt å ha fester uten å be henne! Og hun mente helt bestemt at hun var selvskreven fordi hun tilhørte samme alderssjikt! 

Det er nesten ikke grenser for hvor løs en konstellasjon kan være før noen her begynner å insistere på at den er en enhet, og at alle i denne enheten må bes med på alt noen av dem gjør. Snart må jeg vel invitere alle i byen som har brune øyne fordi jeg har det selv, eller alle med medlemskort hos Coop... Er det bare jeg som syns denne tvangssosialiseringen er klein? 

Hvis jeg ikke blir bedt, vil jeg heller ikke ønske meg det. Er det seriøst noen som ønsker å være sammen med folk som du vet ikke liker deg? 

Anonymkode: 7fc7d...db5