Flere med litt tynnslitte nerver? 🙄😔

[Anonym bruker]

Jeg prøver å bli tøffere og ikke la andre menneskers sure kommentarer og kritikk gå for mye inn på meg. Jeg fremstår nok som ganske selvsikker og real, og jeg tror det gjør at folk tenker det er greit å være mer ufin enn de ellers ville vært mot andre fordi de tror jeg tåler det. Men egentlig klarer jeg ikke la være å bli lei meg. Til tross for at jeg vet det ikke har noe med meg å gjøre, og selv om jeg vet jeg ikke er urimelig. 

Er det flere som har det sånn? Hva gjør dere for å unngå å bruke energi på andre som ikke fortjener det? 😕 Jeg har så lyst til å bare riste det av meg og gå videre..

Anonymkode: 5b8d5...345

[Anonym bruker]

Jeg har i mange år hatt det litt på samme måte, og gidder ikke det lenger! For min del handler det om at jeg har et negativt selvbilde, og det kjører automatiske tanker rundt i hodet mitt som sier at alle som sier noe positivt om/til meg bare lyver og alle som sier noe negativt har sett noe riktig.. og selvfølgelig de som ikke evaluerer meg (som jo gjelder de fleste) egentlig mente noe kjipt, og jeg kan i perioder lese de rareste ting ut av ansiktsuttrykk, mimikk osv.. 

Tanker skaper veier i hjernen, og de som brukes mest blir størst.. hod meg var selvkritikk og negativt fokus som en motorvei i regne! 

Jeg driver nå noe jeg kaller radikal takknemlighet foe å øve opp hjernen i å tenke positivt, og til å vri på det negative, få vanen å tenke st det kunne vært verre.. Hver kveld skriver keg med minst fem ting jeg er takknemlig for.. og jeg skriver ofte negasjonen i parantes.. den som ville være min automatiske tanke. Slik forsøker jeg å gjøre motorveien mindre og tråkker istedet opp en sti av positivitet. Jeg tenker at ved øvelse og repetisjon vil andre menneskers virkelige eller innbilte meninger få mindre verdi fordi jeg vil være mer fornøyd med meg og mitt. 

Nå går jeg også i terapi og lærer å håndtere angst og depresjon.. og å akseptere meg selv. Dette er jo også viktige elementer. 

Anonymkode: 05ffe...06b

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har i mange år hatt det litt på samme måte, og gidder ikke det lenger! For min del handler det om at jeg har et negativt selvbilde, og det kjører automatiske tanker rundt i hodet mitt som sier at alle som sier noe positivt om/til meg bare lyver og alle som sier noe negativt har sett noe riktig.. og selvfølgelig de som ikke evaluerer meg (som jo gjelder de fleste) egentlig mente noe kjipt, og jeg kan i perioder lese de rareste ting ut av ansiktsuttrykk, mimikk osv.. 

Tanker skaper veier i hjernen, og de som brukes mest blir størst.. hod meg var selvkritikk og negativt fokus som en motorvei i regne! 

Jeg driver nå noe jeg kaller radikal takknemlighet foe å øve opp hjernen i å tenke positivt, og til å vri på det negative, få vanen å tenke st det kunne vært verre.. Hver kveld skriver keg med minst fem ting jeg er takknemlig for.. og jeg skriver ofte negasjonen i parantes.. den som ville være min automatiske tanke. Slik forsøker jeg å gjøre motorveien mindre og tråkker istedet opp en sti av positivitet. Jeg tenker at ved øvelse og repetisjon vil andre menneskers virkelige eller innbilte meninger få mindre verdi fordi jeg vil være mer fornøyd med meg og mitt. 

Nå går jeg også i terapi og lærer å håndtere angst og depresjon.. og å akseptere meg selv. Dette er jo også viktige elementer. 

Anonymkode: 05ffe...06b

Det å skrive ned hva man er takknemlig for var en veldig god idé egentlig. Da får mak flyttet fokuset litt. Takk for svar ☺️

Anonymkode: 5b8d5...345

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør dere for å unngå å bruke energi på andre som ikke fortjener det? 😕 Jeg har så lyst til å bare riste det av meg og gå videre..

Anonymkode: 5b8d5...345

Jeg analyserer hvorfor de sier det de sier. Og slår som regel fast at de har sine grunner: frykt, misunnelse, smålighet, egne komplekser... Og da slår det meg at de ikke egentlig har noe å utsette på meg. Men at de trenger en ventil for å lufte sine egne følelser.

Anonymkode: 6bdfc...f67