Jeg har oppdratt et krevende barn

[Anonym bruker]

Hjelp! Jeg har et barn på snart 3 år. Språket er så som så (men innenfor normalen altså, trenger ikke utredning pga. språk) Men jeg innser at barnet mitt nok har levd "luksuslivet" litt for lenge og blitt litt for vant til oppmerksomhet hvert sekund. Vi er alene, jeg og henne, og hun er eneste barnet familien vår i sin generasjon, så hun har ikke så mange større barn å ta etter og ikke må hun dele oppmerksomhet med noen andre heller. Idag så jeg resultatet veldig tydelig. Vi var på lekeplassen, og hun nektet å leke om ikke jeg fulgte etter henne konstant. Misfornøyd med farta hun fikk på huska om jeg ikke konstant prata og tullet med henne. Så fort jeg snakker med noen andre voksne og hun ikke lengre er i fokus hyler hun. HØYT.  Sånn er hun hjemme også, leker sjelden alene og går stort sett bare etter meg å vaser når jeg lager mat eller vasker. Dette har gått alt for langt, men jeg aner ikke hvordan vi skal komme oss ut av dette.

Trenger ingen kommentarer på at dette burde vært tatt tak i for lenge siden, for det er jeg klar over. Men vi er alene og første tiden av livet hennes har vært preget av mye sykdom, så vi har rett og slett vært sammen hele tiden helt fra starten (hun går i barnehage altså, og fungerer helt fint der sammen med andre barn!) 

Men altså- hvordan tar jeg tak i dette?

Anonymkode: ade44...ddd

[Anonym bruker]

Ta et steg av gangen. Prat med henne, hvor du kan si f. eks nå skal mamma lage middag, så kan du leke i mens. Eller du kan være med å lage mat f. eks? 

Anonymkode: e1cb6...e65

[Mostly Harmless]

Angående husarbeid, så tenker jeg hun kan være med. La henne vaske med en klut eller kutte opp pølse, for eksempel. 

Ellers tenker jeg du kan begynne i det små. Nå skal mamma lese litt/drikke kaffen sin og så skal vi leke sammen etterpå. Eller sett i gang en aktivitet, lek litt sammen og trekk deg ut. Forbered henne på at nå skal vi leke slik og sånn, og så skal mamma ditt eller datt. Alenelek er en treningssak, men med øvelse blir de mer selvgående etter hvert. 

[Anonym bruker]

Jeg brukte å leke med ungene og så "komme i tanke om noe" jeg bare måtte gjøre/hente. "Jeg skal bare.....og så kommer jeg igjen." Når de visste at jeg kom igjen gikk det greit å leke litt selv. Og så strakk jeg gradvis hvor lang tid det tok før jeg kom tilbake. Jeg var jo hele tiden innen for hørefeltet (f eks på kjøkkenet/badet), så jeg ble ikke borte.

Anonymkode: 79355...7bd

[Anonym bruker]

Begynn å inviter andre unger med hjem. Hjelp de i gang med leken og trekk deg gradvis ut når de er igang. Si at du må hente noe, dekke på bordet, lage ferdig maten etc. 

Gradvis vil du kunne bli lenger borte, men det krever sannsynligvis tid og innsats. 

Anonymkode: c895d...cd2