Søstra mi er alkoholiker!

[Anonym bruker]

I mange år har vi i nærmeste familie tatt hånd om henne under rotbløytene og ikke minst barnet hennes. Ingen skulle tro at det kunne ramme henne, utad virker alt strålende.

Hun har klart seg bra i perioder tidligere, men nå har det raknet fullstendig. Jeg har tatt mye vare på barnet hennes, og anser henne nesten som min egen... Men, det smerter meg intenst å se hva min søster gjør mot barnet sitt.

Denne uken fikk hun lov og tillit av barnefar til å ha datteren på overnatting da hun hadde bursdag. Min niese hadde satt på alarmen på tlf sin for å stå opp og lage bursdagsfrokost til mamma. Da hun våknet lå hun full og sov på sofaen og ølboksene stod på kjøkkenbenken. Hun var syk selv så hun skulle være hjemme fra skolen... Min søster ringer meg tidlig på morgen og jeg hører at hun er full, og niesen min ligger ved siden av i sengen og spør mamma hvem som ringer.

Jeg får dratt og hentet min stakkars niese som igjen har blitt sviktet av mamma. Hele dagen i går gikk med til trygging om at hun ikke har ansvar for mammas handlinger, at det ikke er synd på mamma og forklaringer på et barnenivå hva alkoholisme er.

Jeg kjenner jeg HATER min egen søster for hva hun påfører den stakkars jenta mi for!!! Jeg forakter hva hun gjør, jeg får lyst å gjøre stygge ting mot henne og ønsker henne vondt! Hvordan kan hun gjøre det mot den lille jenta mi, GANG etter GANG!!!!!! 

Så blir hun edru, ringer og skjeller meg ut og ringer og gråter og beklager til sin datter.

Alt er alle andre sin feil, hun snakker gjerne nedlatende om andre uten å se hva hun gjør selv som er en million ganger verre. Hun lyver og lever i sin egen verden.... innser ikke at hun trenger hjelp!

Jeg klarer snart ikke mer, og ønsker innimellom at søsteren min bare skal dø! Hun er ikke lenger min søster, hun er kun en egoistisk alkoholiker! Og jeg føler ikke noe kjærlighet igjen for henne....

Takk for at du leste.

Anonymkode: 8f3c6...bfc

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du føler som du gjør! Hvor er barnevernet i bildet? Kan de komme på banen? Barnet skal jo ikke ha det sånn... Og hun bør presenteres for en avrusning.

Anonymkode: 44b03...373

[Anonym bruker]

Din søster må forstå at hun trenger hjelp. Hun må inndrømme at hun har et alkoholproblem, det er første bud, ingen kan hjelpe henne hvis hun ikke vil det selv.

Hvis hun indrømmer det, så kan du finne plasser hun kan oppsøke. De fleste kommuner har vel ruskonsulent, og type rus/psykiatri omsorg. 

Er barnevernet inne i bildet? Tenker at barnefarmor og barnevern kan komme til enighet om hva som skal til for at hun skal få ha barnet på overnatting. Kanskje hun kan ta antabustablett hver gang far leverer barnet til henne?

Anonymkode: 7b615...f6a

[Anonym bruker]

Jeg håper dere har koblet inn barnevernet? Eller at far har hovedomsorgen og vet at han ikke kan la datteren overnatte hos mor og ikke være hos mor om mor ellers er ruset? Hvilken samværsordning har de, og er far klar over hvor alvorlig problemet er?

Som en over sier, hun må selv innrømme at hun har et problem. Og hun må selv velge å skaffe seg hjelp og gjøre den jobben som skal til for å bli avholds. Virker ikke som om hun er motivert for det.

 

Anonymkode: 6d16b...de5

[Anonym bruker]

Barnet er hos far som har omsorgen ja. 

Min søster er derimot svært manipulerende og tror vel til dels på seg selv også når hun sier at hun lover og ikke drikke. Og når hun ikke klarer å overholde det så dikter hun opp unnskyldninger. Selv om vi tar bilde av alkoholen på bordet så kan hun finne på å si at det ikke var henne, at de kun var halvfulle osv.

Så far har nå satt ultimatum om at hun må i behandling og bli rusfri for å ha barnet alene.

Dere som tror og vet dere drikker for mye: SØK HJELP! Dere ødelegger barna deres, dere ødelegger dere selv og livet deres. 

Anonymkode: 8f3c6...bfc

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnet er hos far som har omsorgen ja. 

Min søster er derimot svært manipulerende og tror vel til dels på seg selv også når hun sier at hun lover og ikke drikke. Og når hun ikke klarer å overholde det så dikter hun opp unnskyldninger. Selv om vi tar bilde av alkoholen på bordet så kan hun finne på å si at det ikke var henne, at de kun var halvfulle osv.

Så far har nå satt ultimatum om at hun må i behandling og bli rusfri for å ha barnet alene.

Dere som tror og vet dere drikker for mye: SØK HJELP! Dere ødelegger barna deres, dere ødelegger dere selv og livet deres. 

Anonymkode: 8f3c6...bfc

Bra faren har satt ultimatum. Oppretthold et godt forhold til ham slik at det blir lettere for deg å være nær niesen din også, for det er tydelig at hun stoler på deg og føler du gir henne trygghet.

Hva med å ta et "familiemøte" med din søster, du, foreldrene deres og ev. andre søsken og ta opp med henne at dere alle ser hun ødelegger livet sitt, og at dere ikke lenger kan se på at hun gjør det uten å ta det opp. Vær direkte med henne - ønsker hun å ødelegge datterens liv med å drikke sånn at hun ikke kan ha datteren alene? Ser hun ikke at datteren trenger sin mor også, men at hun da må holde seg avholds? Hvorfor drikker hun? osv.

Jeg ville også sagt til henne at dere ikke lenger vil akseptere at hun skylder på dere eller kjefter på dere og hvis hun oppfører seg uakseptabelt så kommer dere bare til å f.eks. legge på telefonen. Og så må dere gjennomføre - kjefter hun i fylla eller bakrus, si at hun får ta kontakt igjen når hun greier å oppføre seg og ta ansvar for sine egne handlinger.

Fortell henne at dere elsker henne og er villig til å støtte henne gjennom enormt mye, men også at hun selv må ta ansvar for sitt eget liv, sin egen helse og det å bli en god mor igjen. Tilby å være med til lege eller terapeut, undersøk tilbud som finnes i kommunen, kanskje dere som familie også kan følges opp sammen, noen kommuner har gode ordninger for rusomsorg både til misbrukerne og pårørende.

Anonymkode: 6d16b...de5

[Anonym bruker]

Hun må selv innse at hun trenger og vil ha, hjelp. Noen ganger må personer med rusproblemer rett og slett helt til bunns i kjelleren før de innser det selv. Far bør si at det ikke blir mer samvær med datteren uten tilsyn overhodet, før hun har vist at hun tar tak i problemet og vært stabil en god stund. 

Du må huske at det i bunn og grunn ikke er søsteren din du hater, men rusen og den hun blir pga det. Det er også alltid en grunn til at folk ruser seg, og det kan være noe ingen andre har noe anelse om hva er.  Vi kan fordømme og bli sint og frustrert og hva som helst, men vi har ikke gått i vedkommendes sko.... Jeg vil tro det beste er å ta avstand når hun drikker, men møte henne når hun ikke er ruset og fortelle hvor fint det er å se henne edru, at dere stiller opp hvis hun trenger hjelp til avrusning etc. Og da må dere faktisk stille opp når hun trenger det. Ellers kommer hun aldri til å spørre om hjelp igjen. Hvis dere anklager henne og er sinte, vil det virke mot sin hensikt fordi hun kommer til å ønske seg bort fra sin dårlige samvittighet. Da blir det mer rus som blir «løsningen» fordi det er det hun kan - selvmedisinering.

Gjør det helt klart for henne at dere ikke klarer å møte henne eller snakke med henne når hun er ruset, og dersom hun kommer ruset når dere har avtalt besøk eller noe, så bare si rolig at dere heller møtes når hun er edru. Gjør de edru stundene til noe trygt og positivt for henne, uten å klandre henne. Det er en sykdom, og dere ville aldri ha klandret feks en epileptiker for sykdommen, heller. 

 

Anonymkode: bcf52...f37

[Anonym bruker]

Uff stakkars jente, denne moren burde ikke hatt kontakt før etter hun hadde vert på avrusing

Anonymkode: 07ebc...96b