Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #1 Skrevet 4. mai 2018 Her var det da ho lagde underholdning på bekostning av meg. Var 29 år og hadde aldri hatt kjæreste. Ho hadde besøk av venner og spurte dem om dem hadde et svar på hvorfor dattera ikke var attraktiv for mannfolka. Jeg ble utrolig lei meg. Anonymkode: 76836...949
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #2 Skrevet 4. mai 2018 Hvor skal man begynne..... -skulle ønske du hadde bodd hos faren din. -ikke rart du ikke har noe venner så ufyselig som du er. -herregud tror du at bestemor virkelig liker deg??? Du skjønner jo at hun gjør det fordi hun føler hun må? -ikke rart dattera di oppfører seg sånn, du husker jo hvordan du var! Og mange mange stygge ting opp gjennom. Anonymkode: 5ca48...818
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #3 Skrevet 4. mai 2018 At hun skulle ønske at hun aldri hadde fått barn. Anonymkode: 828ea...3e9
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #4 Skrevet 4. mai 2018 Moren min har aldri sagt noe stygt til meg som jeg kan huske. Må bli noe sånn som at hun ikke likte tatoveringer eller piercingene jeg tok. Det påvirket aldri vårt forhold. Hun mente sitt og jeg gjorde mitt. No hard feelings... Anonymkode: ba47e...3f6
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #5 Skrevet 4. mai 2018 At hun ville ha abort når hun var gravid med meg. Pappa kjempet for meg... At hun alltid skal fortelle om når vi barna ville noe urealistisk eller var vanskelige og hun greide å sette oss på plass (historiene bærer klart preg av at vi ble ydmyket istedet for å få gode forklaringer). Anonymkode: 68156...9cd
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #6 Skrevet 4. mai 2018 Husker hun kalte meg en drittunge da jeg var 11. Det satte spor. Men hun var ikke en god mor og jeg var dem eneste av barna som sa i fra når det var noe, så av oss tre skjønner jeg jo at det var jeg som var "dritt ungen". Anonymkode: 18de9...f61
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #7 Skrevet 4. mai 2018 «Du er altfor lik faren din.» Anonymkode: ba293...eb0
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #8 Skrevet 4. mai 2018 Min mor sa noen ganger at hun hatet meg. Kalte meg drittunge/jævelunge. Anonymkode: cb30b...12c
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #9 Skrevet 4. mai 2018 Jeg spurte henne en gang under en diskusjon hvor hun allerede hadde såret meg dypt, at man angrer vel aldri på de barna man har fått. Hun svarte ikke, bare snudde seg bort Anonymkode: 0d207...7e1
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #10 Skrevet 4. mai 2018 Hun sa helt rolig til meg at det hun angret aller mest på i livet sitt var å få meg. Jeg var hennes største feilgrep. Alle mulighetene hun hadde hatt dersom ikke jeg var til. Tenk hvordan livet hennes kunne blitt! Jeg gikk på nåler hele oppveksten og gjorde alt for å få henne til å like meg. Anonymkode: dfb1a...2f8
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #11 Skrevet 4. mai 2018 Ingenting som jeg kommer på, fikk mye godord og ros. Men det hendte hun klandret meg for å ha glemt noe med vilje. Anonymkode: 27b82...53c
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #12 Skrevet 4. mai 2018 😱 så utrolig trist. Forstår ikke hvordan man kan behandle barnet sitt stygt. Anonymkode: 85937...204
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #13 Skrevet 4. mai 2018 Hæ, sier mødre sånne ting til barna sine? Min mor har aldri, aldri sagt noe vondt til meg. Hun har alltid bare støttet meg og rost meg og vært godheten selv. Hun er verdens vakreste smarteste, klokeste, mest intelligente, sprekeste mest humoristiske kvinne, hvis jeg bare likner en brøkdel på henne, er jeg topp fornøyd. Jeg begynner dessverre å merke alderen ta henne litt, etterhvert, men håper vi får ha henne i livene våre i mange år til. Anonymkode: 57c73...84e
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #14 Skrevet 4. mai 2018 48 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hun sa helt rolig til meg at det hun angret aller mest på i livet sitt var å få meg. Jeg var hennes største feilgrep. Alle mulighetene hun hadde hatt dersom ikke jeg var til. Tenk hvordan livet hennes kunne blitt! Jeg gikk på nåler hele oppveksten og gjorde alt for å få henne til å like meg. Anonymkode: dfb1a...2f8 Så forferdelig. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 82504...7ae
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #15 Skrevet 4. mai 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Hun sa helt rolig til meg at det hun angret aller mest på i livet sitt var å få meg. Jeg var hennes største feilgrep. Alle mulighetene hun hadde hatt dersom ikke jeg var til. Tenk hvordan livet hennes kunne blitt! Jeg gikk på nåler hele oppveksten og gjorde alt for å få henne til å like meg. Anonymkode: dfb1a...2f8 Hjerteskjærende. Klem til deg, du skjønne vakre menneske Anonymkode: 57c73...84e
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #16 Skrevet 4. mai 2018 At hun ikke trodde på meg... holdt på å bli kvelt på barneskolen av en gutt på ungdomsskolen og forsøkte å si ifra hjemme. Trodde meg fortsatt ikke til tross for at skolen ringte og at det var vitner. Den neste gangen han forsøkte visste jeg bedre at det ikke var noe vits i å si ifra til moren min. Fortalte henne heller ikke om misbruk senere da hun uansett ikke hadde trodd på meg... Klarer fremdeles ikke å være mer enn et par dager i samme rom hus som henne uten å ryke i tottene på henne nå som voksen. Mannen min synes jeg er altfor nærtakende i forhold til moren min, men han vet ikke om noen av episodene. Jeg kan ikke ta en eneste spøk fra hennes side uten å bli sint på henne. Når hun blir gammel kommer jeg ikke til å stille opp for henne og jeg har i tillegg flyttet langt vekk. Anonymkode: 06094...743
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #17 Skrevet 4. mai 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: At hun ville ha abort når hun var gravid med meg. Pappa kjempet for meg... At hun alltid skal fortelle om når vi barna ville noe urealistisk eller var vanskelige og hun greide å sette oss på plass (historiene bærer klart preg av at vi ble ydmyket istedet for å få gode forklaringer). Anonymkode: 68156...9cd Når hun drar det fram nå i dag; klarer du da å svare "men det var jo utrolig stygt sagt av deg, mamma! Hvorfor ga du oss ikke heller en skikkelig forklaring?" Anonymkode: f5ccb...669
LillaGorilla♥♥ Skrevet 4. mai 2018 #18 Skrevet 4. mai 2018 Jeg kan ikke huske at mamma noen gang har sagt noe stygt til meg.
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #19 Skrevet 4. mai 2018 Nå MÅ du rydde rommet ditt, ellers blir jeg sinna. Anonymkode: 0958c...a9c
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #21 Skrevet 4. mai 2018 Når hun viste at hun syns det var helt krise at jeg var gravid bare for at jeg kom til å bli alene med barnet,det såret veldig. Mens dagen etter når søsteren min forteller at hun er gravid så jubler mamma av glede. Det gjorde det ekstra vondt. Akkurat som at min baby ikke var ønsket mens søsteren min sin baby selvfølgelig var ønsket.. Anonymkode: 2600d...3b8
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #22 Skrevet 4. mai 2018 At ingen noensinne kan komme til å elske meg. Sagt flere ganger, også som ung voksen. Og nekter selvfølgelig for at hun noensinne har sagt noe slikt, for hun har jo alltid bare vært snill og god. Anonymkode: 04dc9...0af
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #23 Skrevet 4. mai 2018 Min mor har aldri sagt noe stygt til meg. Sjokkert over mange av svarene her inne! Anonymkode: d610e...88b
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #24 Skrevet 4. mai 2018 Tja, det var ikke til meg, men hun pleide å falle på knær og be Gud om å gi henne styrke (til å holde ut med meg). Ellers har hun sagt at jeg prøver å kontrollere henne, da jeg spurte hvorfor hun ikke ville komme på skoleavslutningen min. Og at hun valgte kjæresten sin foran meg, for «deg er det jo ikke noe selskap i». Da var jeg 12. Men det var ikke de værste egentlig, det værste var se gangene hun veldig velmenende satt meg på plass og jeg ble totalt tatt på senga. Jeg hadde det f.eks. hyggelig med en kamerat, og så kunne hun rope meg inn på kjøkkenet og si at jeg måtte slutte å tøffe meg sånn, for det var flaut. Da var jeg kanskje 8 år og jeg ble veldig selvbevisst og følte meg veldig dum. Sånne ting sa hun ofte. En og en kommentar for seg var for så vidt ikke så ille. Det er mer den samla lasten. Anonymkode: 824b9...153
Anonym bruker Skrevet 4. mai 2018 #25 Skrevet 4. mai 2018 Jeg ble voldtatt og prøvde å ta livet av meg selv. Lå på intensiven i flere dager og var innlagt i nesten 1 måned. Året etterpå sa hun til meg under en diskusjon at jeg skulle gå å ta livet av meg selv. Da satt jeg allerede med sterke selvmordsplaner fra før av og ventet bare på rette tidspunkt. Ganske nylig ba hun meg reise til helvete. Anonymkode: 2331d...da9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå