Ikke lovt å være lykkelig?😐

[Anonym bruker]

Jeg har barn, samboer, hus og alt, men jeg er ikke lykkelig.Er ikke lykkelig med samboer, føler vi bare er sammen pga barna.Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg nok mest sannsynlig ikke vært her.

Jeg savner min første kjærlighet, mannen jeg skulle gifte meg med.Han har samme følelser og angrer på at det ble slutt.Men jeg kan ikke gjøre noe med det.Ikke nå.Jeg burde være her slik at barna ikke må splittes/bo litt her og litt der.Jeg føler jeg må sette alt på vent.De kommer foran alt.Jeg velger meg selv bort hele tiden.Eks.er det barnekino velger jeg det istedenfor venninnekveld hver eneste gang.Jeg føler jeg har mista meg.Dagene går opp i jobb,stress,henting,bringing til skole, barnehage,trening,venner osv...mye gjør jeg alene pga samboer er veldig mye borte i jobb.

Er ikke meningen å klage og syte, men jeg føler jeg stanger huet i veggen hver dag.Utdannelsen venter også, men jeg må ha tid!😩

Noen gode råd?

 

Anonymkode: d0e64...a48

[Anonym bruker]

Slutt å "ofre" deg, slutt å gå på barnekino når du kunne ha valgt venninner, hiv deg i gang med utdanning og få barnas far på banen. 

Anonymkode: c801a...ecb

[Anonym bruker]

Gå nå ut med venninner, tren alene, gå deg en tur, sett deg ned med en kopp kaffe. Ungene overlever fint å ha litt pauser fra mamma. 

Anonymkode: 0aca4...cd3