Normal sliten, eller ?

[Anonym bruker]

Det har jo vært litt snakk om to tette og den første tiden etter fødsel.

Min minste er nå 3,5 måneder og eldste er 2 år. Etter fødsel har det vært MYE som har skjedd, både av sjukdom av "vanlig" sort, men også familiemedlem som nå nærmer seg døden og som også påvirker situasjonen. Dåp har vi og hatt i denne perioden, som jeg planla aleine og gjennomførte aleine. 

Jeg er mye aleine med de to små. Minste krever endel oppmerksomhet for å ikke grine, og eldste trenger jo også oppmerksomhet. De siste to ukene har jeg merka at eldste begynner å bli lei, og er blitt veldig trassig. Når minste sover prøver jeg å gi eldste masse oppmerksomhet, men da vil hun ikke ha, men når minste våkner igjen, DA vil hun ha oppmerksomheten og fanget og alt. Mulig det er en jeksel på gang også.

Heldigvis sover minste godt på natt, men har jo to til tre amminger iløpet av natta. Blir jo ikke optimalt med søvn, men skal ikke egentlig klage. 

Nå er jeg så sliten og matt. Føler jeg er helt helt tom for krefter. Vi har ansatt vaskehjelp og satt ned standarden på hvor hjemmelaga all mat er for tiden. Prøver å luke vekk ting som stjeler energi. Jeg har slitt med depresjon tidligere i livet, og kjenner jo at dette selvsagt er helt annerledes og mye lettere - samtidig er jeg redd for at å være så sliten som jeg er nå vil kunne skape depresjon om jeg ikke tar grep.

Er det normalt å være så sliten til tider? Jeg gråter veldig fort og kroppen føles tung som bly.  Jeg har lyst til å gi opp ammingen og gi flaske. På kvelden ammer jeg halvannen time før søvn (men da sover hun godt). Jeg skjønner jo fordelene med amming, og jeg veit jo at om bare knappe 14 dager kan jeg begynne forsiktig med litt grøt på kvelden og kanskje få litt kortere ammestrekk og litt mer pusterom.

Det er ikke motvilje at far ikke hjelper til, det handler om hans kapasitet med dødssyk familiemedlem og endel angst attåt.

Uff, dette blei rotete innlegg, og veit ikke helt hva jeg spør etter heller. Jeg trenger vel kanskje bekreftelse på normaliteten i dette. At det er sånn det er, og at det er lov å være sliten. Jeg gikk til psykiater i mange år med depresjon, og lurer litt på å få time der - men det blir kanskje å skyte en helt normal spurv med unødvendig kanon. Jeg er bare så redd for at det skal utvikle seg til noe...

Anonymkode: 05b79...49d

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er gåen, det hadde jeg også vært i din situasjon. Hvis du tror det hadde hjulpet å snakke med psykiater synes jeg du skal gjøre det, kanskje mest for å forebygge.

Klem til deg

Anonymkode: 5506f...82b

[Anonym bruker]

Takk

Jeg føler også at denne gangen er jeg dypt inni ammetåka, at jeg glemmer og surrer og er generelt distre. Det opplevde jeg ikke med første. Men om det er ammetåking eller slitenhet som gjør det veit jeg jo ikke.

Anonymkode: 05b79...49d

[HvittHus]

Snakk med fastlegen og din behandler. Legen bør sjekke at det ikke er fysiske årsaker til slitenheten, type vitaminmangel eller stoffskifteproblemer, og psykiateren kan komme en evnt depresjon i forkjøpet med behandling.

Det er normalt å være sliten med to små barn, men det høres kanskje ut som dette er noe mer enn ren slitenhet.

[Anonym bruker]

Det de andre sier + Det går helt bra med flaskebarn også, så om du lurer inn en flaske mme på kvelden slik at minste sover lengre og du slipper å få så mange oppvåkninger nå , så går det helt fint! Ingen er tjent med at du er helt utslitt!! Ikke noe vits i å fullamme for enhver pris. Det går helt fint å blande amming og mme

Anonymkode: 1277d...711