Pauseår i studiet

[HvittHus]

Ungdommen min som studerer ønsker å ta et pauseår mellom 1 og 2 året på en 6årig utdannelse. Hun sliter med motivasjonen og er redd hun skal gå på en skikkelig smell. Siden hun studerer i utlandet er det litt andre regler enn i Norge, og hun er avhengig av toppkarakterer de neste to årene for å komme inn på de tre siste. Hun ville med stor sannsynlighet ha måttet ta et friår mellom 3 og 4 året for å få relevant arbeidserfaring nok til å komme inn på de siste tre årene, så sånn sett tar hun bare dette året tidligere enn det som var planlagt.

Dere som har studert og evnt studert lenge, er det noen problemer forbundet med å ta seg et pauseår? Får det noen konsekvenser i forhold til arbeid? Hun må selvfølgelig jobbe, men vil bruke noe tid etter jul til å reise litt.

 

[Anonym bruker]

De jeg vet om som tok friår kom aldri igang igjen. Når du har jobbet og tjent penger og har slitt med motivasjonen er det hardt å begynne på skole igjen. 

Regler vet jeg ikke noe om. 

Anonymkode: a8f22...afc

[HvittHus]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De jeg vet om som tok friår kom aldri igang igjen. Når du har jobbet og tjent penger og har slitt med motivasjonen er det hardt å begynne på skole igjen. 

Regler vet jeg ikke noe om. 

Anonymkode: a8f22...afc

Takk for svar. Jeg er ikke redd for at hun ikke kommer i gang igjen, men mer om det skulle få noen konsekvenser etter utdannelsen. Men jeg tror jeg bare overdramatiserer problemet.  Man slutter jo aldri å bekymre seg for barna selv om de er voksne. 

[Anonym bruker]

54 minutter siden, HvittHus skrev:

Ungdommen min som studerer ønsker å ta et pauseår mellom 1 og 2 året på en 6årig utdannelse. Hun sliter med motivasjonen og er redd hun skal gå på en skikkelig smell. Siden hun studerer i utlandet er det litt andre regler enn i Norge, og hun er avhengig av toppkarakterer de neste to årene for å komme inn på de tre siste. Hun ville med stor sannsynlighet ha måttet ta et friår mellom 3 og 4 året for å få relevant arbeidserfaring nok til å komme inn på de siste tre årene, så sånn sett tar hun bare dette året tidligere enn det som var planlagt.

Dere som har studert og evnt studert lenge, er det noen problemer forbundet med å ta seg et pauseår? Får det noen konsekvenser i forhold til arbeid? Hun må selvfølgelig jobbe, men vil bruke noe tid etter jul til å reise litt.

 

Hun skal kun jobbe et år, men også ha masse tid etter jul for å reise.

Lykke til med å finne en arbeidsgiver som ansetter på se premissene.

Anonymkode: 3ef0e...05c

[HvittHus]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hun skal kun jobbe et år, men også ha masse tid etter jul for å reise.

Lykke til med å finne en arbeidsgiver som ansetter på se premissene.

Anonymkode: 3ef0e...05c

Hun har allerede en stående avtale med en arbeidsgiver, så det er ikke et problem.   Har du noen tanker om det jeg spurte om?

[sug lut]

De av mine studenter som har gjort det har ofte aldri kommet tilbake, har hoppet av og funnet på noe annet. Ikke alle, men langt flere enn halvparten. Motivasjon for et fagfelt kommer av å jobbe med stoffet, ikke av å forlate det - men er det feil retning hun har valgt, er det kanskje like greit å finne det ut nå og søke seg en annen vei?

[HvittHus]

Akkurat nå, sug lut skrev:

De av mine studenter som har gjort det har ofte aldri kommet tilbake, har hoppet av og funnet på noe annet. Ikke alle, men langt flere enn halvparten. Motivasjon for et fagfelt kommer av å jobbe med stoffet, ikke av å forlate det - men er det feil retning hun har valgt, er det kanskje like greit å finne det ut nå og søke seg en annen vei?

Takk for svar. :-) Hun er 100% sikker på at utdannelsen er riktig. Det har hun vært siden hun var 13. Men hun gapte nok over litt for mye på VGS hvor hun jobbet for å få et snitt på 5.8(tanken var i utgangspunktet å studere i Norge), samtidig som hun fikk en kronisk sykdom som medfører en del problemer. Så hun skulle selvfølgelig ha tatt friåret mellom VGS og universitetet for å få tilbake motivasjon, men det er det lite å gjøre med nå. 

Har du noen erfaring med at det kan bli et problem senere i forhold til arbeidssøking?

[sug lut]

Akkurat nå, HvittHus skrev:

Takk for svar. :-) Hun er 100% sikker på at utdannelsen er riktig. Det har hun vært siden hun var 13. Men hun gapte nok over litt for mye på VGS hvor hun jobbet for å få et snitt på 5.8(tanken var i utgangspunktet å studere i Norge), samtidig som hun fikk en kronisk sykdom som medfører en del problemer. Så hun skulle selvfølgelig ha tatt friåret mellom VGS og universitetet for å få tilbake motivasjon, men det er det lite å gjøre med nå. 

Har du noen erfaring med at det kan bli et problem senere i forhold til arbeidssøking?

Det vet jeg ikke så mye om, de jeg kjenner til hvor det har blitt av etter studiene (altså ren svogerforskning) har klart seg fint i jobb etterpå, men det er jo de som var motiverte nok til å komme tilbake - og der var det ofte helsemessige årsaker til pauseåret, forsåvidt, hvilket det vel også er hos dere, så kanskje mitt første svar blir litt for kategorisk negativt. Hvis det er praktisk mulig, og hun uansett får gjort noe relevant i mellom som hun ellers må gjøre siden, kan det jo antakelig også gjøre henne både gladere og kanskje friskere selv om det er kronisk?

Gratulerer med en fin ungdom som VIL noe, forresten, det er så fint å se.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tre år "friår" før jeg begynte på studiet mitt, har aldri hatt noen problemer med det jobbmessig. (Jeg tok folkehøgskole, jobbet ett år og tok et årsstudium).

Er vel bare kommentert på ett intervju, og da sa jeg jo bare hva jeg hadde gjort de åra (det sto jo også i cven). 

Jeg antar hun studerer medisin?  Jeg tviler på at man som nyutdannet lege som 26åring blir spurt om hvorfor i all verden man tok et friår som tjueåring... 

Min søster er lege forresten, hun hadde 4 år etter vgs før hun begynte på medisin. Dette har aldri vært noe problem, knapt nok blitt nevnt.

Halvparten av de som studerte i Oslo måtte jo før vente 6mnd på praksis (kanskje det er slik enda?), og jeg kan aldri tro det var noe som fikk karrierekonsekvenser... 

 

Det kan bli hardt å begynne igjen.  Men utover det ser jeg ingen problemer. Kanskje hun ender opp med å innse at barndomsdrømmen bare var en barndomsdrøm også.  Det finnes utallige kjekke og givende studier å velge mellom.  Ikke alle med gode karakterer trenger å bli lege, selv om vi kan føle oss programforplikta til det (jeg gjorde definitiv det).

Anonymkode: 71fdb...68d

[Anonym bruker]

13 minutter siden, HvittHus skrev:

Takk for svar. :-) Hun er 100% sikker på at utdannelsen er riktig. Det har hun vært siden hun var 13. Men hun gapte nok over litt for mye på VGS hvor hun jobbet for å få et snitt på 5.8(tanken var i utgangspunktet å studere i Norge), samtidig som hun fikk en kronisk sykdom som medfører en del problemer. Så hun skulle selvfølgelig ha tatt friåret mellom VGS og universitetet for å få tilbake motivasjon, men det er det lite å gjøre med nå. 

Har du noen erfaring med at det kan bli et problem senere i forhold til arbeidssøking?

Min erfaring er at man heller ansetter et ungt menneske som har engasjert seg, gjort spennende ting, vært frivilig, lært st språk,opplevd noe annet enn skole, enn unge nyutdannede med toppkarakterer som kun har sittet og pugget døgnet rundt dag etter dag, fra barnehage til endt mastergrad.

Anonymkode: 68307...b87

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er at man heller ansetter et ungt menneske som har engasjert seg, gjort spennende ting, vært frivilig, lært st språk,opplevd noe annet enn skole, enn unge nyutdannede med toppkarakterer som kun har sittet og pugget døgnet rundt dag etter dag, fra barnehage til endt mastergrad.

Anonymkode: 68307...b87

... altså, jeg mener at dersom hun fullfører utdanningen sin, vil et friår kanskje heller telle positivt enn negativ i jobbsøkersammenheng.,

Anonymkode: 68307...b87

[HvittHus]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Det vet jeg ikke så mye om, de jeg kjenner til hvor det har blitt av etter studiene (altså ren svogerforskning) har klart seg fint i jobb etterpå, men det er jo de som var motiverte nok til å komme tilbake - og der var det ofte helsemessige årsaker til pauseåret, forsåvidt, hvilket det vel også er hos dere, så kanskje mitt første svar blir litt for kategorisk negativt. Hvis det er praktisk mulig, og hun uansett får gjort noe relevant i mellom som hun ellers må gjøre siden, kan det jo antakelig også gjøre henne både gladere og kanskje friskere selv om det er kronisk?

Gratulerer med en fin ungdom som VIL noe, forresten, det er så fint å se.

Som nevnt over er jeg nok litt i overkant bekymret. Det har vel noe med at jeg ser hvor tøft arbeidsmarkedet er om dagen for de unge.  Hun ville uansett nok måttet ta et friår for å få nok relevant erfaring. Det monner antageligvis ikke så mye med tre ganger 8 uker med sommerjobb selv om det er innen feltet.

Hun er sta som bare det.  At hun i det hele tatt kom seg gjennom de to siste årene på VGS slik hun fungerte pga udiagnostisert sykdom, er pga en ekstrem sterk vilje. Så jeg er ikke redd for at hun ikke drar tilbake i september 2019.

Hun trenger en 2.1, samt relevant arbeidserfaring for å komme inn på Ph.D programmet, så det er ikke rom for noe særlig annet enn skole.

 

[sug lut]

1 minutt siden, HvittHus skrev:

Som nevnt over er jeg nok litt i overkant bekymret. Det har vel noe med at jeg ser hvor tøft arbeidsmarkedet er om dagen for de unge.  Hun ville uansett nok måttet ta et friår for å få nok relevant erfaring. Det monner antageligvis ikke så mye med tre ganger 8 uker med sommerjobb selv om det er innen feltet.

Hun er sta som bare det.  At hun i det hele tatt kom seg gjennom de to siste årene på VGS slik hun fungerte pga udiagnostisert sykdom, er pga en ekstrem sterk vilje. Så jeg er ikke redd for at hun ikke drar tilbake i september 2019.

Hun trenger en 2.1, samt relevant arbeidserfaring for å komme inn på Ph.D programmet, så det er ikke rom for noe særlig annet enn skole.

 

Ja, det er tøft i arbeidslivet - men jeg tror ikke det opplegget du skisserer her gjør det tøffere for henne, faktisk. Og det er tydeligvis NÅ hun trenger dette året borte fra skole, og da får hun den praksisen hun behøver. Og får puste. Det er viktig. Heier masse på henne!

[HvittHus]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde tre år "friår" før jeg begynte på studiet mitt, har aldri hatt noen problemer med det jobbmessig. (Jeg tok folkehøgskole, jobbet ett år og tok et årsstudium).

Er vel bare kommentert på ett intervju, og da sa jeg jo bare hva jeg hadde gjort de åra (det sto jo også i cven). 

Jeg antar hun studerer medisin?  Jeg tviler på at man som nyutdannet lege som 26åring blir spurt om hvorfor i all verden man tok et friår som tjueåring... 

Min søster er lege forresten, hun hadde 4 år etter vgs før hun begynte på medisin. Dette har aldri vært noe problem, knapt nok blitt nevnt.

Halvparten av de som studerte i Oslo måtte jo før vente 6mnd på praksis (kanskje det er slik enda?), og jeg kan aldri tro det var noe som fikk karrierekonsekvenser... 

 

Det kan bli hardt å begynne igjen.  Men utover det ser jeg ingen problemer. Kanskje hun ender opp med å innse at barndomsdrømmen bare var en barndomsdrøm også.  Det finnes utallige kjekke og givende studier å velge mellom.  Ikke alle med gode karakterer trenger å bli lege, selv om vi kan føle oss programforplikta til det (jeg gjorde definitiv det).

Anonymkode: 71fdb...68d

Takk for svar. Så flott at dere begge to har fått jobb selv om dere hadde fri/pauseår. Jeg antar jo at det samme blir utfallet for ungdommen min om hun velger et pauseår nå, det er nok bare mamma som stresser.  Men det er veldig greit som mor å få luftet tankene sine litt. Da kan man bedre sparre med ungdommen om temaet også. 

Hun studerer til klinisk psykolog. 

[HvittHus]

2 minutter siden, sug lut skrev:

Ja, det er tøft i arbeidslivet - men jeg tror ikke det opplegget du skisserer her gjør det tøffere for henne, faktisk. Og det er tydeligvis NÅ hun trenger dette året borte fra skole, og da får hun den praksisen hun behøver. Og får puste. Det er viktig. Heier masse på henne!

Takk skal du ha.  

 

 

 

 

 

(Antageligvis er dette verst for mor som endelig har vent seg til tomt hus og som ikke lenger feller tårer når man leverer på flyplassen, og som må begynne prosessen på nytt om et år. )

[Anonym bruker]

For å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge må man jo de fleste steder ta årsstudium først, få bare a på dette, og så vinne loddtrekning. De færreste klarer dette på første forsøk. 

Mao: er det ett studie hvor arbeidsgiver er klar over at studentene bruker lenger tid enn normert, så er det dette studiet. Jeg ville ikke vært stresset var jeg deg. Ikke for jobbmuligheter. 

Anonymkode: 71fdb...68d

[HvittHus]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er at man heller ansetter et ungt menneske som har engasjert seg, gjort spennende ting, vært frivilig, lært st språk,opplevd noe annet enn skole, enn unge nyutdannede med toppkarakterer som kun har sittet og pugget døgnet rundt dag etter dag, fra barnehage til endt mastergrad.

Anonymkode: 68307...b87

Så flott. :-) Kanskje det hadde vært en mulighet å kombinere frivillig arbeid med utenlandsopphold som hun ser for seg. Skal viderebringe dette.