Dere som har en mann med angst

[Anonym bruker]

Hvor mye presser dere ham? Erfaringen min sier at jo mindre han presses, jo verre blir formen hans. Han bestemte seg for å jobbe med angsten denne uken siden han er sykmeldt pga den. Jeg foreslo tur til et spesielt idag, for det skremmer ham (masse folk bla.a), samtidig som vi fikk funnet på noe idag.

Jeg gadd ikke å presse ham til å dra, for jeg ønsker at slikt skal være lystbetont. Men jeg har innsett at ingenting gøy (for meg) er det lenger, pga ham, han er alltid kjempesur i sånne situasjoner grunnet angsten/sykdommen, og det ødelegger det meste. 

Så hvis vi finner på noe må jeg først mase på ham, og så leve med at han er sur fordi han egentlig ikke vil noen verdens ting (pga angsten), annet enn å se på film hjemme og ta oppvasken/rydde. 

Alt er masing! Hvordan kan jeg gjøre ham bedre? Han vil jo ingen verdens ting. Og hver gang jeg foreslår noe så er det så mye vanskeligheter, trøbbel, problemer og "jeg må tenke på det". Også mtp ferie. 

Ingenting er fint og gøy! Alt er bare press og tvang fra min side. Det er overhodet ingen entusiasme... Og det gjør meg deprimert. 

Han gikk til psykologer i 10 år uten bedring, det som hjalp litt var å begynne i arbeid. 

Anonymkode: 9a50c...728

[Anonym bruker]

Mannen min er noe lik din. Men kanskje ikke like ille. Han blir med på konsert når der det ene barnet spiller instrument. Omtrent alt er en byrde. Jeg har nesten kuttet ut å spørre han. Gjør det meste sosiale med barna selv. Han er så negativ, orker ikke forholde meg til det. Kjenner igjen det der med at man nesten blir deprimert selv.

Jeg tenker at jeg må gjøre mitt for barna. Han blir med på kortere ferie om sommeren. Aldri mer enn en uke, helst mindre. Reiser vi lenger enn det reiser jeg uten han. Ikke optimalt, kanskje, men bedre enn ingenting. Merker at dette har tynget meg over flere år nå. Normalen justeres liksom for meg og. Jeg begynner å bli sliten og lei sånn psykisk, det resulterer dessverre i at barna får færre opplevelser og at vi er mye hjemme. 

Dette rammer så klart forholdet. Vi er ikke som kjørster lenger, det forsvant for mange år siden. Jeg ønsker meg ut av forholdet. Men vi får uke solgt huset og ingen av oss har råd til å sitte med det alene. 

Anonymkode: 20308...49e