Komt?

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Klart du gjør. I Lier er det omtrent 50% som sier henne der det skulle vært hun. Bare hør etter så hører du det nok. 

Anonymkode: e703b...722

Jeg er født og oppvokst i hurum og bor nå i røyken. Det er kun den «eldre garde» som sier henne i stedet for hun. Til og med søsteren min som snakker sykt bredt sier ikke det. Og hun sier «vil du besøke vårs» i stedet for «vil du besøke oss». Og hun skjuler tallerkner i stedet for å skylle de. Kjenner kun en som sier henne/henner og han er fra Nittedal. 

Anonymkode: de93f...03d

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er født og oppvokst i hurum og bor nå i røyken. Det er kun den «eldre garde» som sier henne i stedet for hun. Til og med søsteren min som snakker sykt bredt sier ikke det. Og hun sier «vil du besøke vårs» i stedet for «vil du besøke oss». Og hun skjuler tallerkner i stedet for å skylle de. Kjenner kun en som sier henne/henner og han er fra Nittedal. 

Anonymkode: de93f...03d

Jeg bor og i Røyken, og har mange bekjente i Lier. Veldig mange der sier henne. I tillegg bruker mange hvem i stedet for hvilken, men det er kanskje en annen diskusjon. 😉 Til og med lærere her både sier og skriver hvem der det burde vært hvilken. Det er helt vanlig. Rimelig håpløst å rette på ungene når lærerne sier noe annet...

«Vårs» kjenner jeg bare folk fra Nedre Eiker som sier, men det er mulig det brukes i Nittedal og.

Anonymkode: e703b...722

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bor og i Røyken, og har mange bekjente i Lier. Veldig mange der sier henne. I tillegg bruker mange hvem i stedet for hvilken, men det er kanskje en annen diskusjon. 😉 Til og med lærere her både sier og skriver hvem der det burde vært hvilken. Det er helt vanlig. Rimelig håpløst å rette på ungene når lærerne sier noe annet...

«Vårs» kjenner jeg bare folk fra Nedre Eiker som sier, men det er mulig det brukes i Nittedal og.

Anonymkode: e703b...722

Vårs brukes i røyken og hurum. Men de færreste sier «henne». Tro meg. Når man er herfra kjenner man de fleste og det er, som sagt, nesten bare de eldre som bruker henne i stedet for hun. 

Jeg får ofte beskjed om at jeg snakker for fint til å være herfra og jeg reagerer alltid på «feilsnakk». Moren min, som også er herfra sier ikke det, mormoren min gjorde det

Anonymkode: de93f...03d

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vårs brukes i røyken og hurum. Men de færreste sier «henne». Tro meg. Når man er herfra kjenner man de fleste og det er, som sagt, nesten bare de eldre som bruker henne i stedet for hun. 

Jeg får ofte beskjed om at jeg snakker for fint til å være herfra og jeg reagerer alltid på «feilsnakk». Moren min, som også er herfra sier ikke det, mormoren min gjorde det

Anonymkode: de93f...03d

Veldig rart at vi har så forskjellig oppfatning av samme sted. Jeg er også født og oppvokst her. Jeg hører mange si henne, og da særlig de yngre, barn og ungdom. (Slemmestad.) Vårs hører jeg ikke like ofte, men det hender jo fra tid til annen. Hvem, derimot, er veldig utbredt.

Anonymkode: e703b...722

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt standard i bl a Lier og Røyken. På linje med "vårs", "håkken", "honom" eller "hu" i andre dialekter.

Anonymkode: 581ad...78d

Men i skriftlig norsk er det direkte feil. Vi skiller ikke på subjektsform og objektsform i min dialekt heller, der sier vi "ho" uansett - "Ho besøkte ho". Men jeg skriver "Hun besøkte henne". Det er stor forskjell på skriftlig og muntlig norsk. Mange tror at det ikke finnes skriftlige standarder fordi det ikke finnes en muntlig, men det er feil. Og nettopp fordi alle dialekter er akseptert til muntlig bruk, tror jeg det er viktig å holde på skriftlig standard. Ett ord her og der er ikke så farlig, men det skal faktisk ikke så veldig mye til før det kan bli vanskelig å forstå en tekst. Prøv å lese tekster fra før det fantes rettskrivingsregler. Ett og samme ord kan være skrevet på både to og tre måter i en og samme tekst. Mange ord skrives forskjellig, men uttales likt. Hva om vi for eksempel ikke skilte på "gjerne" og "hjerne"?

Anonymkode: c1dfc...a35

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Veldig rart at vi har så forskjellig oppfatning av samme sted. Jeg er også født og oppvokst her. Jeg hører mange si henne, og da særlig de yngre, barn og ungdom. (Slemmestad.) Vårs hører jeg ikke like ofte, men det hender jo fra tid til annen. Hvem, derimot, er veldig utbredt.

Anonymkode: e703b...722

Men ikke i Åros, sætre og Tofte i alle fall. At de sier «hu» hele tiden er jeg med på. Og hvem er det noen som sier, men har inntrykk av at det er mye verre fra Drammen og mot Kongsberg. Hvem i stedet for hvilken er også noe som er kommet de siste årene. Ingen sa det da jeg var liten. Mulig fordi en del folk har flyttet fra Drammen og bosatt seg her og tatt det med seg. 

Men ingen jeg kjenner skriver alle disse taleordene. De skriver korrekt (med unntak av «hvem»)

Anonymkode: de93f...03d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men i skriftlig norsk er det direkte feil. Vi skiller ikke på subjektsform og objektsform i min dialekt heller, der sier vi "ho" uansett - "Ho besøkte ho". Men jeg skriver "Hun besøkte henne". Det er stor forskjell på skriftlig og muntlig norsk. Mange tror at det ikke finnes skriftlige standarder fordi det ikke finnes en muntlig, men det er feil. Og nettopp fordi alle dialekter er akseptert til muntlig bruk, tror jeg det er viktig å holde på skriftlig standard. Ett ord her og der er ikke så farlig, men det skal faktisk ikke så veldig mye til før det kan bli vanskelig å forstå en tekst. Prøv å lese tekster fra før det fantes rettskrivingsregler. Ett og samme ord kan være skrevet på både to og tre måter i en og samme tekst. Mange ord skrives forskjellig, men uttales likt. Hva om vi for eksempel ikke skilte på "gjerne" og "hjerne"?

Anonymkode: c1dfc...a35

Helt enig. Det et blitt alt for in å skrive som man snakker og være stolt av dialekten sin. Vær gjerne stolt, men skill på skriftlig og muntlig. I en tekst har det så lite å si om noen forstår hvor en kommer fra. Et (to) like skriftspråk er til for at man skal forstå hverandre bedre. 

Anonymkode: de93f...03d

[Anonym bruker]

Dialekt. Ikke noe å ta på vei for

Anonymkode: 5a24f...ecf

[Anonym bruker]

Når nordmenn sier komt, og skriver komt, så er det bare et tidsspørsmål før det er "lov". Språket er hele tiden i utvikling. Ser ikke problemet så lenge det er forståelig. 

Anonymkode: 714be...311