Er det noen her som har mistet mamman sin.

[Anonym bruker]

Mamma er alvorlig syk, kreft med spredning i mye av kroppen. Hun har kanskje uker igjen. Jeg er bare så lei meg og gruer meg fryktelig selv om vi vet hvor det går. Mamma er bare alt for meg og min søster. Hun er en fantastisk kjærlig og omsorgsfull mamma.

Dere som har opplevd dette.....hvordan var det de første ukene/året etterpå.

Anonymkode: 239aa...486

[Anonym bruker]

Min mamma døde av hjernekreft i 2010,hun fikk et halvt år å leve men klamret deg fast i 3 år! Hun fikk strålebehandling, var veldig syk på slutten og Det var tungt å se henne innlagt på sykehjem de siste 3 mnd. Hun ble bare 52 år. Jeg og min søster( spesielt meg) hadde et utrolig godt og nært forhold til vår mor så det var utrolig tungt når vi fikk tlf om at hun var død, vi hadde da besøkt henne dagen før 😢det var tungt i ettertid med stunder med gråt og hun dukket ofte opp i drømmer..vi tenker mye på henne såklart nå etter 8 år, men sorgen ga seg etter kanskje 1 år. Nå lever minnene i beste velgående 😊 mitt tips er å besøk henne så mye du kan før hun går bort!

Anonymkode: 72c6c...889

[Anonym bruker]

Jeg har, for 17 år siden. Jeg var 22. 

Den første tiden var preget av lettelse over å ha kommet igjennom en utrolig vanskelig tid der vi visste at en vi var glad i skulle dø. Husk at det er lov å være lettet over at både hennes og din lidelse over sykdommen er over når den dagen kommer. 

Tiden etterpå var preget av stort savn også. Jeg ønsket henne helt desperat tilbake. Det var så vondt å miste den som sto meg aller nærmest. Det tar lang tid å venne seg av med å trenge den du trenger aller mest... 

Jeg fikk store søvnproblemer etterpå om varte i flere år. Var helt mentalt uslitt og utbrent. Det gikk ut over livskvaliteten. 

Men alt blir bedre, og det er mange, mange år siden jeg har kjent på det der rå savnet. Mine barn har aldri møtt sin mormor, og det er leit. Men jeg har fullt ut akseptert dette. Det blir bedre!

Det er hardt å miste men man er tøffere enn man tror. Du må være forberedt på vekslende følelser og at dette vil svinge fra fag til dag. Utover det sørger jo alle forskjellig. 

Håper du og søsteren sin er generøse og snille med hverandre fremover. Dere kan støtte hverandre mye! 

God klem til deg. 

Anonymkode: e6ec9...564

[Anonym bruker]

Jeg mistet mamma for 2 år siden. Hun hadde kreft og ble behandlet i nesten ett år.

det var utrolig tungt når hun døde, samtidig var det en lettelse at hun fikk slippe. Hun var utrolig syk på slutten. Og det var en viss lettelse for oss også selv om det er vondt å innrømme. 

Det første året var hardt med alle bursdager, helligdager, merkedager osv. Første dødsdagen var veldig vond. Derfra har det gått mye bedre. Nå har vi liksom vært igjennom alt minst en gang. 

Anonymkode: acfa8...7a8

[Anonym bruker]

Jeg mistet nettopp min far. 

Vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom det, men godt og høre dere andre som sier det blir bedre.

Det ga meg håp ❤️

Anonymkode: f2d01...4aa

[Anonym bruker]

Jeg mistet mamma i vinter i fjor, og det var beintøft.

Jeg var nybakt mamma (for første gang) da hun ble alvorlig syk, og mesteparten av mammapermisjonen min gikk med til at mamma ble sykere og sykere. Babyen min var bare 8-9 måneder da mamma døde. Da hadde hun vært innlagt på sykehus, og til slutt palliativ avdeling på sykehjem, de siste månedene. 

Jeg har stor sjanse for å utvikle den alvorlige sykdommen mamma døde av, og det gjør alt verre. Mamma ble bare så vidt 60 år gammel.

Det siste året har vært tungt, og jeg har vært delvis sykemeldt i lang tid. Sorgen og savnet er stort, og jeg tror fremdeles at hun bare er «på besøk» og snart skal komme inn døra hjemme (jeg er ofte på besøk hos pappa). 

Den eneste trøsten i alt er at jeg fikk snakke mye med mamma på slutten, og da fikk jeg fortalt hvor glad jeg var i henne, og vi snakket om gode minner. Jeg fikk holde henne i hånden og sitte med henne på dødsleiet, og det er jeg glad for. 

Varme tanker sendes deg HI. ❤️

Anonymkode: 5b27a...5ec

[Anonym bruker]

Min mamma døde av kreft for 11 år siden. 

Hun var på ingen måte klar for å dø, forsonet seg ikke med det selv da kreften spredte seg helt ukontrollert. 

Jeg var gravid, det var også vondt at hun ikke fikk oppleve sitt andre barnebarn. Storebror nektet å snakke om bestemor i flere år. 

Etter at hun døde kranglet familien om alt mulig, fra teksten i dødsannonsen til fordeling av arv. 

Det første året var altså ganske trist.

Vi hadde dessuten desverre ikke er alt for nært forhold, og der var vondt at vi ikke klarte å komme nærmere på slutten heller. Tenker ofte på henne, at jeg tror vi ville ha fått er bedre forhold ettersom årene går. Men det for jeg jo aldri vite.

 

Anonymkode: 4cbd6...bfc

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Mammaen min døde juli 2014. Hun fikk brystkreft september 2011. Etterhvert spredning til lever. Døde av leversvikt.  Bare 58 år gammel.