Gå til innhold

Oppdragelse og grensesetting i «foreldretvister»


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en lang sak gående med barnefordeling. Vil ikke komme inn på detaljer, men det er med god grunn jeg må stå i dette. Unner ingen å være i samme situasjon!

Utfordringen er at barn i slike situasjoner får mye makt. Det er synd på de først og fremst. Men de blir også lokket og halt i og jeg vet barnas far håper de skal springe bort til han ved den minste uenighet så han kan trøste og si ja til det jeg sa nei til samtidig som vil utnytter den lille stunden til å sverte meg som mamma.

Dette er en håpløs situasjon å være oppdrager i og man blir nødt å veie sine ord. Jeg kan aldri ha en dårlig dag, noe de fleste foreldre får lov å ha.

Er det noen som skjønner hva jeg snakker om som har noen gode råd?

 

Anonymkode: fdb4d...a54

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi har det motsatt, så her er det mor som gjør akkurat det din eksmann gjør. 🙁

Jeg er stemor til to barn på 12 og 15 år. Bor annenhver uke hos oss og mor. Det var mor som ville skilles bare for å si det. Samboeren min var alene i 3 år,før vi traff hverandre.

Anonymkode: 65acf...83e

Skrevet

Hvor gamle er barna? 

Jeg begynte tidlig (når min protesterte på dagligdagse ting) å si at jeg ikke hadde vært noen god mamma hvis jeg lot ham slippe å pusse tenner. For da ville han jo få vondt. Og at det ikke ville være noe snilt av meg å la ham sitte oppe om natta og se tv, for da ville han bare bli stuptrøtt om morran og ha mareritt. Så det var mye snillere av meg å synge godnattsang og legge ham. Og at jeg ikke syntes det var snilt å gi barna godteri i stedet for mat, for da ville ikke kroppen deres få muskler.

Alt sånt hadde han hørt meg si allerede i barnehagen (da han var i den alderen at han gjerne ville slippe tannpuss osv.) Så fra 3-4-årsalderen var han til dels klar over at de upopulære tingene var nødvendige, og at jeg (og pappaen) gjorde dem av kjærlighet. Så da ble det lettere å gjennomføre, og vi slapp at han slo seg vrang omkring ting han ikke hadde så lyst til, men som vi likevel må gjøre for å ha en forsvarlig omsorg. 

Kan du vinkle noen av de upopulære tingene slik, kanskje? "Jeg gjør det jo ikke for å være slem, men fordi jeg ikke vil at du skal få vondt i tenna/ dårlige karakterer/ en dårlig dag i morgen/ bli tjukk og syk" etc (nå vet jeg ikke hvilke ting far lar dem slippe, så dette er bare forslag,) 

Anonymkode: fb719...e9c

Skrevet

Dette dreier seg ikke om oppdragelse men om en form for omsorgssvikt. Det å spille barna ut mot den andre forelderen er veldig dårlig gjort og setter barna i en situasjon de ikke kan vinne. Ville ha bedt om et møte hvor dere blir enige om hvilke grenser dere skal sette, og da må nok begge parter jenke seg.

Skrevet

Her å. Jeg kan aldri gjøre eller si feil. Hver minste lille ting blir brukt imot meg. Selv ting jeg ikke er skyld i får jeg skylden for. Konstant redd for å trå feil.

Anonymkode: df321...202

Skrevet

Ingen råd men jeg bare sender deg en klem. Venninnas foreldre hadde en sånn ting gående. Faren var helt umulig. Han ga henne alt hun ønsket seg,alt som mora var imot. Totalt umodent. Han ga henne penger til silikonpupper og botox. Sponset helt vanvittige fester,ga henne masse penger. Hun ser ikke ut nå,helt unaturlig,jeg har ikke hørt det før men permanent sminke. Til slutt kuttet han ut all kontakt med henne. 

Anonymkode: 577ff...3b8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...