Tenker du mye på hvordan ditt barn har det sosialt?

[Anonym bruker]

Prøver å legge til rette for besøk, delta på aktiviteter osv, men gutten er ikke så flink til å knytte vennskap selv. Føler at jeg tenker på det hele tiden, når jeg ser jevnaldrende i stor flokk, gutter med bestevenner osv, også er min gutt ofte alene etter skolen, eller med noen få... han er 10 år. Noen råd? Er det jeg som må slappe av? Er samme typen selv da, så det er kanskje derfor...

Anonymkode: 0affb...eb8

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Prøver å legge til rette for besøk, delta på aktiviteter osv, men gutten er ikke så flink til å knytte vennskap selv. Føler at jeg tenker på det hele tiden, når jeg ser jevnaldrende i stor flokk, gutter med bestevenner osv, også er min gutt ofte alene etter skolen, eller med noen få... han er 10 år. Noen råd? Er det jeg som må slappe av? Er samme typen selv da, så det er kanskje derfor...

Anonymkode: 0affb...eb8

Hva sier han selv? Er han fornøyd eller savner han flere venner?

Anonymkode: fcf2a...76d

[Anonym bruker]

Ikke nå i alle fall, han er 5 og veldig sosial,er populær og har mange venner

Anonymkode: 86522...c24

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke nå i alle fall, han er 5 og veldig sosial,er populær og har mange venner

Anonymkode: 86522...c24

Gni det inn!!

Anonymkode: 5cab4...4dd

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gni det inn!!

Anonymkode: 5cab4...4dd

Hva er galt med det svaret? Mtp overskriften så spør hi om vi bekynrer oss for det sosiale livet til barna våre. Dette er vel et svar på det. Selv om hi bekymrer seg så må andre få lov til å ikke bekynre seg... 

Anonymkode: 634c6...e5f

[Anonym bruker]

Han velger gjerne aktiviteter få andre ermed på. Kan på en dårlig dag snakke om at han er usynlig, men dette er langt fra hver dag, da han ofte er glad og fornøyd med sitt

har en gutt til som er midt i røyken, er ikke bekymret for han. Men lurer på om jeg sliter med å se et de er ulike... 

Anonymkode: 0affb...eb8

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn. Hva betyr å tilrettelegge? Førstemann er litt hardnøtt. Bryr seg lite om andre. Må snu ham litt for at han skal se etter seg hva han har gjort. For han kan finne på å dytte,klappe osv i lek. Når han stopper opp,skjønner han at han er gjort det og unnskylder seg. Fordi han kan være litt røff,andre barn backer litt unna. 

Andremann glir rett inn. Han har omtanke og ser på en måte andre. Han kan fint leke med alle slags barn,både små og store. 

Tredjemann er 18 måneder ennå.

Som sagt,jeg tilrettelegger ikke sånn sett men jobber med førstemann til å utvikle omtanke for andre og slik kan han ha flere venner.

 

Anonymkode: 4a695...6b2

[Anonym bruker]

Har også en på 10, som heller ikke er så flink på å knytte vennskap. Han er litt sær, interesserer seg stort sett bare for spilling og Youtube. Han er jo med gutter fra klassen av og til, men han har ingen nære venner. Bekymrer meg litt for ham. 

Anonymkode: e0a38...eb4

[Anonym bruker]

Tenker og bekymrer meg for barna mine hele tiden. Tror det handler om at jeg slet med vennskap selv deler av oppveksten, så har antennene alt for langt ute...

Det jeg har begynt å tenke på og skjønne med år og modning, er at mennesker er forskjellige og har forskjellig behov for sosialisering. Der jeg har vært opptatt av at barna alltid skal ha tilbud og tilgang til venner, har de kanskje vært fornøyd med å ha litt mer alenetid. Jeg har kanskje vært mer opptatt av å sørge for sosialisering, enn å spørre hva de egentlig ønsker.

Jeg ser jo på meg selv også, har nok innsett at jeg er introvert og trenger en del tid alene. At gjennom jobb og fritidsaktivitetene til meg selv og ungene, så er jeg stort sett mettet sosialt.

Vil råde deg til å se mer på hva sønnen din trenger, enn hva som gir status (å ha mange venner). Det som er viktig et at han har en bra hverdag. Men klart, hvis du ser at han savner venner men har problemer med å danne relasjoner, ville jeg gjort hva jeg kunne for å hjelpe han: aktivitet der han kan skape vennskap, avtale med andre foreldre, lære han strategier for å gå kontakt etc.

Anonymkode: d5f36...e54

[Anonym bruker]

Nja, jeg legger veldig tilrette for besøk og lek med de jevnaldrende barnehagebarna til 3åringen. Vi har lite familie rundt, og hun har godt av å ikke bare sitte hjemme med meg om ettermiddagene. Det er god sosial trening for henne da hun heller ikke har søsken å "øve" på. Men hun er jo alltid veldig positiv til besøkene selv og kommer godt overens med alle. 

Jeg tenker at så lenge gutten din har noen få men gode venner, og virker fornøyd med det, så er det ikke noe du trenger å tenke på. 

Anonymkode: d4d4c...1b0

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøver å legge til rette for besøk, delta på aktiviteter osv, men gutten er ikke så flink til å knytte vennskap selv. Føler at jeg tenker på det hele tiden, når jeg ser jevnaldrende i stor flokk, gutter med bestevenner osv, også er min gutt ofte alene etter skolen, eller med noen få... han er 10 år. Noen råd? Er det jeg som må slappe av? Er samme typen selv da, så det er kanskje derfor...

Anonymkode: 0affb...eb8

Plages ungen av det da? Om han har det fint er det ingenting å henge seg opp i, da skambelegger du det bare. Men om han også syns det er trist er det jo bra du står på litt for å få det til. 

Har dere prøvd en aktivitet han liker? I Norge knyttes mange vennskapsbånd gjennom felles fritidsaktivitet, og der kan man finne noen som er samme typen. Enten han liker sjakk eller fotball. Kanskje svømming er tingen? Der er man både alene og et lag? Eller kampsport f.eks.? 

Anonymkode: 95b4e...d13

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjør det. 11 år, ingen venner, ingen fritidsaktiviteter. Det er sårt å tenke på.

Anonymkode: 2e91c...a8d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Prøver å legge til rette for besøk, delta på aktiviteter osv, men gutten er ikke så flink til å knytte vennskap selv. Føler at jeg tenker på det hele tiden, når jeg ser jevnaldrende i stor flokk, gutter med bestevenner osv, også er min gutt ofte alene etter skolen, eller med noen få... han er 10 år. Noen råd? Er det jeg som må slappe av? Er samme typen selv da, så det er kanskje derfor...

Anonymkode: 0affb...eb8

Hvorfor trenger han en hel flokk, syns du? 

Jeg har 3 barn. Alle har konsentrert seg om én og én bestevenn av gangen. De kjenner og liker andre også, men de holder seg mest med bestisen.

Anonymkode: cf38a...570

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor trenger han en hel flokk, syns du? 

Jeg har 3 barn. Alle har konsentrert seg om én og én bestevenn av gangen. De kjenner og liker andre også, men de holder seg mest med bestisen.

Anonymkode: cf38a...570

Kvinne av erfaring! De trenger en god venn. 

Hilsen

Trebarnsmor

Anonymkode: 4a695...6b2

[Anonym bruker]

Ja, bekymrer meg hele tiden og har gjort det i 11 år snart. Er sliten og lei. Skulle ønske andre foreldre 'så' at andre barn enn bestevennen til deres barn ønsker å være sosiale. Vi bor i ei bygd der andre ikke er på tilbudssiden, så vi har kjempet mye. 

Jeg trodde ikke foreldrerollen skulle bli så fullt av bekymring og slit...

Vi er nok mange i samme båt, hi. Skulle ønske det fantes fritidsklubber e.l. for barn som sitter hjemme.

Anonymkode: a1dfe...a85

[Anonym bruker]

Eldste og yngste trenger jeg ikke å tenke noe på det da de har mange venner og alt går av seg selv. Med mellomste har jeg tenkt og bekymret meg en del. Har gått seg til en del nå, men det har krevd ganske mye innsats fra meg.

Anonymkode: b28a6...929

[Anonym bruker]

Eldste bekymret jeg meg mye for. Hadde ingen venner etter at de to hun hadde begge flyttet da hun var 11 og etter det hadde hun ingen, håpet det skulle bli bedre på ungdomsskolen, men første året var hun alene. Siste to årene kom det ei ny jente i klassen og endelig hadde hun en i alle fall. Så flyttet hun etter å ha bodd her i 2,5 år. Hun har nå, på vgs, en del venner, men i mine øyne «feil folk». Men det er fortsatt ingen her i området hun kjenner eller har en tilhørighet med, fortsatt utfryst. Jeg forsøkte å komme inn i foreldregruppen en periode, men det var ikke sjans. Jeg var mye yngre enn de andre og jeg ble utfryst jeg også. Hun er 18 år, har aldri hatt en skikkelig bestevenn.

Mellomste har mange venner. Hun har hatt samme bestevenn siste 4 årene. Det er med noen hjem eller hun er med noen hjem hver eneste dag omtrent. Ikke spesielt bekymret der. Hun er 10 år

Minste er en snodig fyr. Han vil gjerne ha med noen hjem samtidig som han synes det er helt ok å ikke ha med noen. For litt siden spurte han hvorfor han ikke kunne ha med noen hjem. Jeg spurte hvem da? Og han svarte «kan du slutte å mase om det der». Han har en god kompis. Ikke en bestevenn. Han er 3 år eldre og sliter sosialt blant jevnaldrende. Jeg er litt bekymret, men han er aldri alene på skolen om han ikke velger det selv da. Han er 8 år.

Anonymkode: 62271...3fa

[Anonym bruker]

Barn har ulike behov tenker jeg, kanskje gutten din trives godt med noen få og alene også. Noen barn trenger mye alenetid.

Samtidig er det nok lurt å legge til rette og være litt bevisst. Gutten min har vært midt i røyken han og, mulig at det er fordi vi bor rett ved skolen.

Anonymkode: 31298...dd3