Ååå, vanskelig samarbeid med barnas pappa!

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trodd at vi skulle komme hit, hvor det nesten er umulig å bli enige om noe. Jeg synes vi har hatt et bra samarbeid hele veien, men jeg begynner å lure på om jeg synes det fordi jeg har fått bestemme mest. Problemet er at jeg ikke klarer å få noe ut av barnas pappa. Jeg spør han om råd, men enten får jeg ikke noe svar eller han er enig. Senere kommer det frem at han syntes det var et dårlig valg. Men han bidro jo ikke på noen som helst måte i prosessen. Det begynner å bli forferdelig slitsomt. Tidligere har det handlet om feks å velge skole mellom nærskolen og privatskole,som er et stort valg. Han var enig, senere kom det frem at han ikke likte valget jeg (!) hadde tatt! Nå handler det om en feiring med hans familie som krasjer med en reise med aktiviteten (har skrevet om det før).

Jeg har prøvd sikkert (minst) fire ganger å få til en dialog rundt hva som skal velges. Jeg startet først med at barnet skulle få velge i samarbeid med oss voksne, men det ble et for vanskelig valg og barnet likte veldig godt at vi voksne heller skulle bestemme det. Da forsøkte jeg flere ganger å få barnets pappa til å fortelle meg hva han synes. Og hvordan han veide de ulike tingene opp mot hverandre. Ikke noe svar. Spm ble bare oversett. Til slutt gadd jeg ikke mer og bestemte alene. Nå er barnets pappa misfornøyd med valget mitt og mener at barnet skal få bestemme. Ergo driver han og gir dårlig samvittighet ved å si til barnet hvor trist og leit det er at det ikke blir tur til familien akkurat den helgen. 

Jeg forstår jo at pappaen føler seg utenfor. Han bor et stykke unna, kjenner ikke til noe av barnas hverdagsliv og ser dem annenhver helg. Jeg skjønner at han ikke er interessert i å prioritere en aktivitet han ikke har noe forhold til. Men han kan ikke la være å snakke med meg og etterpå føle seg snurt! Det er jo helt absurd. Tidligere har det her blitt rådet til et møte på familievernkontoret, og jeg har ikke gjennomført det. Jeg har vel vært litt redd for at det lager enda mer konflikt og når han "føler seg truet" så er det bare angrep og alt er min skyld. Jeg vet ikke om jeg orker å stå i det akkurat nå. Så egentlig vet jeg ikke hva jeg ville med dette. Bare få det ut kanskje, hvor kjedelig det er å ikke kunne ha en ordentlig samtale og hvor kjedelig det er å alltid være det sorte fåret.

Anonymkode: f2d6b...f0f

[Anonym bruker]

Støtter et møte på fvk!

Det gir jo også han muligheten for å si hva han egentlig mener. Om du legger det frem som at samarbeidet ikke fungerer bra akkurat nå og at du ser at både han og du selv blir frustrert så er det ikke et angrep på ham. Si til ham at du gjerne vil høre hva han mener om det hele og at det dreier seg om gi barnet en velfungerende familie rundt seg. 

Jeg har fornemmelsen av at om du ikke gjør noe blir det bare værre, så jeg tror ikke du tapere noe på å forsøke fvk.

Anonymkode: 799cb...c50