Jeg føler at de snakker om meg (bygda) :(

[Anonym bruker]

Barnehageforeldre. Alle nye er hyggelige, og alle som bor "et stykke unna" og ikke er en del av klikken er hyggelige mot meg. Hilser og smiler, kan småprate. Jeg er hyggelig tilbake, og hilser på og smiler til alle jeg møter. 

Men det som skjer er at hvis det flytter inn noen nye, et stykke unna klikken, så er de hyggelige. Men så bestemmer de seg for å flytte til det nye boligfeltet, samlingen med hus, som er "klikken". Så slutter de å hilse på meg, ignorerer meg, osv. Jeg vet at én av damene som bor der nærmest hater meg, uvisst hvorfor. Hun skyr meg som pesten og løper i motsatt retning hvis hun ser meg 

Jeg har ikke gjort noe, eller sagt noe, og barna våre er av motsatt kjønn og leker aldri sammen. 

Egentlig vil jeg jo tro at det er tilfeldig at det er sånn som dette, men magefølelsen sier noe annet. Fordi jeg ser et mønster i det! 

Jeg kan ikke gjøre noe med hva andre eventuelt måtte si om meg, men jeg kan gjøre noe med "hvordan jeg tar det". Hva hadde du gjort for å ignorere sånt, og ignorere de følelsene du får av sånt? 

Anonymkode: 9eece...93c

[Evablaum]

Flytt inn i klyngen du også

[sug lut]

Det hadde vel i bunn og grunn aldri streifet meg at det kunne være sånn, det er vel svaret ditt: du har ditt liv og hva andre kanskje mener trenger ikke være en stor del av det. Og klikker... hvor interessant er den tanken etter sjuendeklasse?

[Anonym bruker]

9 minutter siden, sug lut skrev:

Det hadde vel i bunn og grunn aldri streifet meg at det kunne være sånn, det er vel svaret ditt: du har ditt liv og hva andre kanskje mener trenger ikke være en stor del av det. Og klikker... hvor interessant er den tanken etter sjuendeklasse?

Men har du følt på det i voksen alder? Jeg har ingen interesse av å være bestevenn med dem, men jeg ønsker meg normal hilsing og folkeskikk

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Evablaum skrev:

Flytt inn i klyngen du også

Nei, det er ikke noen fine hus. Kunne ikke tenkt meg å bo der. Dessuten bor jeg bare et steinkast unna.

Anonymkode: 9eece...93c

[sug lut]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men har du følt på det i voksen alder? Jeg har ingen interesse av å være bestevenn med dem, men jeg ønsker meg normal hilsing og folkeskikk

Anonymkode: 9eece...93c

Nei. Jeg har alltid skapt mitt liv og har mine interesser og mine venner. Klør meg ikke om folk ikke vil hilse, det gjør dem bare uinteressante. 

[Anonym bruker]

Det er ikke sunt å leve i slike miljø, med mindre man; 

A) virkelig, helt ærlig, innerst inn gir blanke f... i andre folk og aldri trenger å omgås de.

eller

er en del av 'klikken'

Så lenge du føler deg utsatt og mislikt, så vil du føle at livet er mindre enn optimalt. Det vi mennesker, innerst inn, ønsker, er fellesskap og inkludering. Du føler ikke dette nå. Du føler at noen saboterer ditt rykte, og i tillegg er du tydeligvis utenfor den store 'klikken'. Dette kan være svært sårt, hvis bygdas sosiale liv styres mye av den gruppa. 

Jeg levde i ti år midt i et byggefelt med en slik 'klikk', men jeg var mer utenfor enn inkludert (fordi hun som var mest manipulerende ikke likte meg). Jeg utviklet til slutt angst og paranoia. Har nå flyttet et stykke unna, men ikke langt nok, siden det fortsatt er i samme skolekrets. Men uansett, så hjalp flyttingen litt. Mitt ultimate langsiktige mål er å komme helt unna dette miljøet, og være mye mer kresen på hvem jeg omgås i fremtiden. Det vil ta mange år før vi kan flytte, men det er en trøst. I mellomtiden har jeg noen få venner som er langt unna dette miljøet.

Jeg råder deg å skaffe deg et nettverk utenfor bygda di, og etter hvert vurdere å flytte. Manipulerende folk finnes overalt, men i større miljø vil de ofte ikke ha så stor makt over miljøet.

Anonymkode: 64e80...449

[Anonym bruker]

8 minutter siden, sug lut skrev:

Nei. Jeg har alltid skapt mitt liv og har mine interesser og mine venner. Klør meg ikke om folk ikke vil hilse, det gjør dem bare uinteressante. 

Greit å ha det sånn da. Skulle ønske jeg også kunne føle det sånn, i perioder gjør jeg det, men så møter jeg noen som har vært hyggelige mot meg og skravlet med meg i 2-3 år, som har flyttet "inn i klikken" og ikke ofrer meg et blikk engang - da får jeg disse følelsene igjen.

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke sunt å leve i slike miljø, med mindre man; 

A) virkelig, helt ærlig, innerst inn gir blanke f... i andre folk og aldri trenger å omgås de.

eller

er en del av 'klikken'

Så lenge du føler deg utsatt og mislikt, så vil du føle at livet er mindre enn optimalt. Det vi mennesker, innerst inn, ønsker, er fellesskap og inkludering. Du føler ikke dette nå. Du føler at noen saboterer ditt rykte, og i tillegg er du tydeligvis utenfor den store 'klikken'. Dette kan være svært sårt, hvis bygdas sosiale liv styres mye av den gruppa. 

Jeg levde i ti år midt i et byggefelt med en slik 'klikk', men jeg var mer utenfor enn inkludert (fordi hun som var mest manipulerende ikke likte meg). Jeg utviklet til slutt angst og paranoia. Har nå flyttet et stykke unna, men ikke langt nok, siden det fortsatt er i samme skolekrets. Men uansett, så hjalp flyttingen litt. Mitt ultimate langsiktige mål er å komme helt unna dette miljøet, og være mye mer kresen på hvem jeg omgås i fremtiden. Det vil ta mange år før vi kan flytte, men det er en trøst. I mellomtiden har jeg noen få venner som er langt unna dette miljøet.

Jeg råder deg å skaffe deg et nettverk utenfor bygda di, og etter hvert vurdere å flytte. Manipulerende folk finnes overalt, men i større miljø vil de ofte ikke ha så stor makt over miljøet.

Anonymkode: 64e80...449

Jeg er enig i det du skriver.

Og du har helt rett, det er særlig én som er manipulerende. Det verste er jo at de er snart 40 år! Jeg er i slutten av tyveårene. Skjønner ikke hva de skal "ta" meg på? Jeg kler meg ikke dassete, pusser tennene hver dag. Grer håret. Smiler. Mitt barn har ikke vært i konflikt med deres barn, faktisk så har mitt barn vært i konflikt med et barn av foreldre som HILSER på meg og er hyggelige

Vi skal flytte, men føler vi sitter fast pga arbeid. Lurer på hvem de skal snakke om når jeg forsvinner, jeg ble mobbet på videregående, og jeg har erfart at hvis "offeret" forsvinner, går de løs på hverandre og gruppen oppløses... 

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

Men altså... Omgås du disse litt fjerne naboene SÅ mye at du er avhengig av at de nikker og smiler? 

Jeg har bodd i samme gata i 12 år nå, men der er jo flere hus hvor jeg ikke aner hvem som bor. Trenger ikke vite det heller, vi er ingen "enhet" bare fordi vi har adresse i samme veien.

Jeg har venner som jeg kjenner fra jobb og diverse andre miljøer, jeg bygger da ikke et nettverk basert på hvem som bor i nærheten. Så om noen folk hater meg og nekter å si hei til meg spiller da null rolle. Jeg kjenner dem ikke og trenger dem ikke.

Anonymkode: e448c...a14

[Anonym bruker]

De er sikkert sure fordi du er yngre og freshere enn dem. Sjefsmanipulatoren har sikkert satt ut et rykte om at du legger deg etter andres ektemenn eller noe, og så har du det gående. Skal gjerne ikke mer til når du har med møkkafolk å gjøre.

Det beste er selvsagt å heve seg over det, eller konfrontere dem det gjelder. Spørre hvorfor de har slutta å opptre med normal folkeskikk. Men man kan ikke vinne over idioter.

Ikke la dem få makt over deg. Gi beng, du trenger ikke dårlige mennesker i livet ditt. Etabler gode relasjoner med mennesker som er verdt å bruke tiden din på.

Anonymkode: f2688...815

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men altså... Omgås du disse litt fjerne naboene SÅ mye at du er avhengig av at de nikker og smiler? 

Jeg har bodd i samme gata i 12 år nå, men der er jo flere hus hvor jeg ikke aner hvem som bor. Trenger ikke vite det heller, vi er ingen "enhet" bare fordi vi har adresse i samme veien.

Jeg har venner som jeg kjenner fra jobb og diverse andre miljøer, jeg bygger da ikke et nettverk basert på hvem som bor i nærheten. Så om noen folk hater meg og nekter å si hei til meg spiller da null rolle. Jeg kjenner dem ikke og trenger dem ikke.

Anonymkode: e448c...a14

Nei, det er i hente- og leveringssituasjoner i barnehagen! Dvs 2 ganger om dagen. Og sånn ellers på sosiale tilstelninger. 

Jeg er kanskje litt følsom, og var for sånne ting, pga historie med mobbing. Vil ikke være utenfor, du trenger ikke å elske meg, bare hils Men prøver å lære meg og ignorere det og ikke bry meg og periodevis går akkurat dét helt greit. 

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De er sikkert sure fordi du er yngre og freshere enn dem. Sjefsmanipulatoren har sikkert satt ut et rykte om at du legger deg etter andres ektemenn eller noe, og så har du det gående. Skal gjerne ikke mer til når du har med møkkafolk å gjøre.

Det beste er selvsagt å heve seg over det, eller konfrontere dem det gjelder. Spørre hvorfor de har slutta å opptre med normal folkeskikk. Men man kan ikke vinne over idioter.

Ikke la dem få makt over deg. Gi beng, du trenger ikke dårlige mennesker i livet ditt. Etabler gode relasjoner med mennesker som er verdt å bruke tiden din på.

Anonymkode: f2688...815

Takk skal prøve det!! 

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men altså... Omgås du disse litt fjerne naboene SÅ mye at du er avhengig av at de nikker og smiler? 

Jeg har bodd i samme gata i 12 år nå, men der er jo flere hus hvor jeg ikke aner hvem som bor. Trenger ikke vite det heller, vi er ingen "enhet" bare fordi vi har adresse i samme veien.

Jeg har venner som jeg kjenner fra jobb og diverse andre miljøer, jeg bygger da ikke et nettverk basert på hvem som bor i nærheten. Så om noen folk hater meg og nekter å si hei til meg spiller da null rolle. Jeg kjenner dem ikke og trenger dem ikke.

Anonymkode: e448c...a14

Det er fordelen ved å bo på et større sted. Man har flere arenaer hvor man kan finne venner. På små plasser er det lite utvalg.

Anonymkode: 78ee3...91b

[Anonym bruker]

Jeg har det muligens som deg, litt utstøtt av foreldrene (mammaene) Men jeg har mitt eget nettverk og bryr meg ikke. Jeg har null interesse av å bli venner med foreldrene i barnehagen. Det eneste vi har felles er å ha barn i samme barnehage. Det skal sies at pappaene er hyggeligere mot meg en mammaene. Kanskje fordi flere av de kjenner mannen min godt fra barndommen. Jeg er innflytter i mannens bygd. Det skal sies at de «voksne mammaene» har mer folkeskikk da. De sier hei, møter vi de på butikken så hilser de. De yngre har nesa i sky. 

Anonymkode: 079cd...21b

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig i det du skriver.

Og du har helt rett, det er særlig én som er manipulerende. Det verste er jo at de er snart 40 år! Jeg er i slutten av tyveårene. Skjønner ikke hva de skal "ta" meg på? Jeg kler meg ikke dassete, pusser tennene hver dag. Grer håret. Smiler. Mitt barn har ikke vært i konflikt med deres barn, faktisk så har mitt barn vært i konflikt med et barn av foreldre som HILSER på meg og er hyggelige

Vi skal flytte, men føler vi sitter fast pga arbeid. Lurer på hvem de skal snakke om når jeg forsvinner, jeg ble mobbet på videregående, og jeg har erfart at hvis "offeret" forsvinner, går de løs på hverandre og gruppen oppløses... 

Anonymkode: 9eece...93c

Manipulatøren i det nabolaget jeg bodde i, mislikte meg fordi mannen hennes hadde en gang fortalt henne at han syntes jeg var pen.... (dette fikk jeg vite lenge etter jeg flyttet). Pga dette, lot hun vær å invitere meg på sosiale tilstelninger, og barna våre, som var jevngamle og venner, skulle helst ikke treffes. På avstand ser jeg at dette er en sykelig og ubegrunnet sjalusi som hun lot gå ut over uskyldige mennesker. Det beste for meg og min familie var å fjerne oss fra dette. Det er ofte nytteløst å kjempe og si imot, fordi manipulative mennesker tyr til mye mer ekstreme midler for å overtale folk til å ta deres syn.

Vi skal vel i bunn og grunn vokte oss for å synke på deres nivå. Det beste vi kan gjøre er å fjerne oss fra miljøet...

Anonymkode: 64e80...449

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har det muligens som deg, litt utstøtt av foreldrene (mammaene) Men jeg har mitt eget nettverk og bryr meg ikke. Jeg har null interesse av å bli venner med foreldrene i barnehagen. Det eneste vi har felles er å ha barn i samme barnehage. Det skal sies at pappaene er hyggeligere mot meg en mammaene. Kanskje fordi flere av de kjenner mannen min godt fra barndommen. Jeg er innflytter i mannens bygd. Det skal sies at de «voksne mammaene» har mer folkeskikk da. De sier hei, møter vi de på butikken så hilser de. De yngre har nesa i sky. 

Anonymkode: 079cd...21b

Her er det litt blandet, de verste er de som er rundt 35 år. Kanskje de vokser det av seg

Trist å lese, da  Men du greier å bare ignorere det til vanlig? Det er alt jeg trenger, et hei. Bare det. Skjønner at folk kan være travle enkelte ganger, men det er helt konsekvent og så veldig tydelig. Det er jo noen jeg ikke liker også, men jeg er bevisst på det og behandler dem akkurat som alle andre

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Manipulatøren i det nabolaget jeg bodde i, mislikte meg fordi mannen hennes hadde en gang fortalt henne at han syntes jeg var pen.... (dette fikk jeg vite lenge etter jeg flyttet). Pga dette, lot hun vær å invitere meg på sosiale tilstelninger, og barna våre, som var jevngamle og venner, skulle helst ikke treffes. På avstand ser jeg at dette er en sykelig og ubegrunnet sjalusi som hun lot gå ut over uskyldige mennesker. Det beste for meg og min familie var å fjerne oss fra dette. Det er ofte nytteløst å kjempe og si imot, fordi manipulative mennesker tyr til mye mer ekstreme midler for å overtale folk til å ta deres syn.

Vi skal vel i bunn og grunn vokte oss for å synke på deres nivå. Det beste vi kan gjøre er å fjerne oss fra miljøet...

Anonymkode: 64e80...449

Jah.. det var vel typisk? Hun var redd for at han skulle bli forelsket i deg? 

Jeg er enig i at det lureste er å fjerne seg selv fra miljøet, og situasjonen. Men tenk om man skulle være så uheldig å oppleve det samme på ny. 

Vi har lenge planlagt å flytte, jeg trives ikke her selv om jeg har vokst opp her (samtlige av foreldrene her er innflyttere). Føler jeg "mister bygda mi", og det er faktisk ganske trist å tenke på det. Likte det bedre sånn det var før, klart folk flyttet hit, men det var et kjempegodt miljø!

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

Jeg tror det foregår i ditt hode og at du dermed utstråler noe når du treffer disse nye.

Du synes jo at stedet disse du tror ikke liker deg bor ikke er fint. Hvis du også ser etter tegn på at de ikke skal like deg så fonner du det nok.

Det kan også være noe sånt som at de som flytter inn i feltet er helt mye på steder og ser negativt på alle som kommer derfra eller at de er usikker på sin egen stilling i forhold til de "innfødte".

At noen aktivt skal gå inn for å få deg frosset ut, uten at det finnes noen grunn for det, er en lite sannynlig årsak.

Anonymkode: 02ca7...ef6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er i hente- og leveringssituasjoner i barnehagen! Dvs 2 ganger om dagen. Og sånn ellers på sosiale tilstelninger. 

Jeg er kanskje litt følsom, og var for sånne ting, pga historie med mobbing. Vil ikke være utenfor, du trenger ikke å elske meg, bare hils Men prøver å lære meg og ignorere det og ikke bry meg og periodevis går akkurat dét helt greit. 

Anonymkode: 9eece...93c

Om folk sier hei eller ikke i barnehagen, hva har det å si? Du er da ikke der for å sladre med mødrene, du er jo der for å hente barnet ditt? 

Og igjen, hvilke sosiale tilstelninger møter du dem i? Foreldrefrokost? Da pleide jeg å sitte med mannen min og barna. Eller bare barna. Eller jeg satte meg ved et tilfeldig bord med noen tilfeldige folk og spiste maten min. 

Det er nok din følsomhet for dette som er overaktivert. For om folk sier hei eller ikke bør virkelig ikke kunne ødelegge selvbildet hos noen.

Anonymkode: e448c...a14

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det foregår i ditt hode og at du dermed utstråler noe når du treffer disse nye.

Du synes jo at stedet disse du tror ikke liker deg bor ikke er fint. Hvis du også ser etter tegn på at de ikke skal like deg så fonner du det nok.

Det kan også være noe sånt som at de som flytter inn i feltet er helt mye på steder og ser negativt på alle som kommer derfra eller at de er usikker på sin egen stilling i forhold til de "innfødte".

At noen aktivt skal gå inn for å få deg frosset ut, uten at det finnes noen grunn for det, er en lite sannynlig årsak.

Anonymkode: 02ca7...ef6

Det hadde du ikke sagt, hadde du sett oppførselen deres. Men den er det kun jeg som har sett

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om folk sier hei eller ikke i barnehagen, hva har det å si? Du er da ikke der for å sladre med mødrene, du er jo der for å hente barnet ditt? 

Og igjen, hvilke sosiale tilstelninger møter du dem i? Foreldrefrokost? Da pleide jeg å sitte med mannen min og barna. Eller bare barna. Eller jeg satte meg ved et tilfeldig bord med noen tilfeldige folk og spiste maten min. 

Det er nok din følsomhet for dette som er overaktivert. For om folk sier hei eller ikke bør virkelig ikke kunne ødelegge selvbildet hos noen.

Anonymkode: e448c...a14

Det har jo egentlig ikke noe å si. Men det handler om hva jeg føler, ikke sant?

Foreldrefrokost, 25 bursdager i løpet av året, barnehagegrilling, sommeravslutning, lucia og juleavslutning, foreldremøter, dugnader, veldedighetsaksjon, det er mange tilstelninger i løpet av et år. 

Anonymkode: 9eece...93c

[Anonym bruker]

Og dere må huske at jeg spør om måter jeg kan ignorere det på. Det er dét tråden handler om  

Ikke om spekulasjoner i hvorvidt det stemmer eller ikke, men at jeg faktisk føler det slik jeg gjør og hva jeg kan gjøre med det

Anonymkode: 9eece...93c

[sug lut]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har jo egentlig ikke noe å si. Men det handler om hva jeg føler, ikke sant?

Foreldrefrokost, 25 bursdager i løpet av året, barnehagegrilling, sommeravslutning, lucia og juleavslutning, foreldremøter, dugnader, veldedighetsaksjon, det er mange tilstelninger i løpet av et år. 

Anonymkode: 9eece...93c

Drit nå i følinga, da. Kom deg ut av navlebeskuende føleri. Ingenting trenger å handle om hva du føøøøøler.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Drit nå i følinga, da. Kom deg ut av navlebeskuende føleri. Ingenting trenger å handle om hva du føøøøøler.

Du har doktorgrad innen psykologi, skjønner jeg.

Anonymkode: 9eece...93c