Anonym bruker Skrevet 24. april 2018 #1 Skrevet 24. april 2018 Hei jenter/damer Det er meg igjen, jeg som flyttet fra en psykisk nedsettende mann i utlandet med 3 barn og en i magen. Jeg som ikke har særlig med rettigheter hos Nav siden jeg har bodd så lenge i utlandet. Var så heldig at jeg kunne flytte inn til mamma og bo gratis. Holder på med papirer, telefoner og alt jeg kan hver eneste dag. Sparer på alle plan der det er mulig. Fått bekkenløsning for fult og null mulighet til å jobbe. Er mye lengre på vei enn jeg også trodde.. Mamma er alkoholiker. Ja jeg vet og har vist at mamma er mer enn glad i et glass vin nå og da. Men jeg var ikke klar over at det var så mye. Det er ikke noe på dagen men hun er full hver eneste kveld. Hun har den siste uken eglet opp til krangler og i kveld måttte jeg bare be henne roe seg. Jeg sa jeg ikke ville ha skrikingen hennes og at vi måtte bare snakke om dette i morgen eller dagen etter fordi barna ikke fortjener skriking her. De har hatt mer enn nok skriking i det livet vi har flyttet i fra.. Hun skulle snakke ferdig men jeg kuttet kort. Hva gjør jeg? Kjenner på meg at jeg ikke kan bo her. Og jeg kan ikke si noe til Nav da de tror jeg bor hos min tante som bor i oppgangen ved siden av. Jeg måtte ha leiekontrakt hos noen som eier, og min mor leier selv. Jeg kan ikke bo slik over tid. Jeg vil ikke bli presset ned på ny av en ny person - min mor. Jeg vil ikke se henne drepe seg selv, noe jeg er redd hun kan finne på så deprimert hun er for tiden. Hun er ikke lutter øre for noe som er fornuftig. Hun depper over at eksen har ny rynkefri kjærest, ennå de har vært slutt i over et år selv. Jeg er rådløs. Maktesløs. Takknemmelig. Lei. Sliten. Har smerter i bekken. Kort lunte pga all ventingen. Rolig utenpå. Kaos innvendig. Gravid... Hvordan hjelpe mamma? For hun er...alkoholiker... Det er så vondt å skrive det. Men hun er det. Og nå kan jeg ikke lenger nekte for det. Takk til de som orket å lese mitt kaos og til alle tips og råd. Nå i skrivende stund føles det som at jeg flyttet fra kaos til et litt annerledes kaos.. Fra en missbruker til en annen.. Anonymkode: bafa1...f25
Anonym bruker Skrevet 24. april 2018 #2 Skrevet 24. april 2018 Hvis hun ikke selv innrømmer at hun har et alkoholproblem OG er villig til å gjøre noe med det, er det dessverre ikke noe som helst du kan gjøre for å hjelpe henne. Du kan alltids skaffe informasjon, vise henne at et forbruk over så og så mye er helseskadelig, spørre om dere sammen kan oppsøke hjelp. Men om hun ikke vil innrømme problemet hun har og heller ikke vil gjøre noe med det, da kan ikke du gjøre noe. Og det må du akseptere. Om din mor er motivert for å gjøre noe med sitt problem kan du foreslå å bli med henne til legen henne, kontakte kommunens ruskoorinator og finne ut hva som finnes av tilbud, ev. få samtaler hos psykiatrisk sykepleier. Når hun er edru kan du godt fortelle henne at du trenger at hun holder seg edru en periode fremover til du har fått ditt eget sted å bo for deg og barna, og at du ber henne slutte å drikke denne perioden, at du trenger mammaen din nå. Er du heldig greier hun det, eller kutter ned alkoholforbruket til et akseptabelt nivå. Men vær forberedt på at hun mye trolig ikke vil greie/ønske det. Om hun ikke vil, vil hun trolig gå i selvforsvar og så til angrep på deg - og et slikt stress kan du ikke utsette deg selv for nå. Du sier det selv, du kan ikke gå fra én misbruker/manipulator til neste. Om du tror din mor er så deprimert at hun kan skade seg selv, da er hun kanskje suicidal, og da bør du selv kontakte hennes fastlege. Om du har grunn for å tro at hun kan komme til å forsøke selvmord, da må du kontakte legevakten umiddelbart. Da kan hun tvangsinnlegges, og der vil hun få tilbud om behandling og oppfølging videre. Du kan ikke gå inn som terapeut for din mor. Men du kan skaffe hjelp for deg selv. Jeg vet kommunen jeg kommer fra bl.a. har tilbud til pårørende til alkoholikere med både enesamtaler med terapeut og ev. gruppesamtaler. Du kan også kontakte familievernkontoret, de vil nok også hjelpe deg mtp. det å ha noen å snakke med. Jeg forstår at du har tatt en "snarvei" mtp. leiekontrakt. Men med tanke på hvor kaotisk livet ditt nå er, og det at det er lite trolig at din mor vil snu om på livet sitt i morgen eller neste uke og plutselig slutte å drikke, så tenker jeg at du må finne en løsning på boforholdet. Kan du bo hos din tante? Eller kan du finne et annet sted å bo? Kanskje du kan snakke med Nav og fortelle at det ikke er holdbart å bo hos familie pga. alkoholmisbruk du ikke visste om? Uansett trenger du et sted å bo for deg og ungene før du skal føde, vil jeg tro. Og som du selv sier, du kan ikke bo hos en som har så store problemer som din mor nå, du har mer enn nok med alle egne utfordringer. Jeg vil tro sosialkontoret kan hjelpe deg med depositumslån for å finne et sted å bo, jeg synes du skal sjekke ut muligheten for det og/eller en kommunal leilighet. Klem <3 Anonymkode: c8ff7...3b4
Anonym bruker Skrevet 26. april 2018 #3 Skrevet 26. april 2018 Tusen takk for svaret Jeg skal reise til nav og soaial kontoret i morgen å snakke med dem <3 Hi Anonymkode: bafa1...f25
Anonym bruker Skrevet 26. april 2018 #4 Skrevet 26. april 2018 På 25.4.2018 den 0.28, Anonym bruker skrev: Hei jenter/damer Det er meg igjen, jeg som flyttet fra en psykisk nedsettende mann i utlandet med 3 barn og en i magen. Jeg som ikke har særlig med rettigheter hos Nav siden jeg har bodd så lenge i utlandet. Var så heldig at jeg kunne flytte inn til mamma og bo gratis. Holder på med papirer, telefoner og alt jeg kan hver eneste dag. Sparer på alle plan der det er mulig. Fått bekkenløsning for fult og null mulighet til å jobbe. Er mye lengre på vei enn jeg også trodde.. Mamma er alkoholiker. Ja jeg vet og har vist at mamma er mer enn glad i et glass vin nå og da. Men jeg var ikke klar over at det var så mye. Det er ikke noe på dagen men hun er full hver eneste kveld. Hun har den siste uken eglet opp til krangler og i kveld måttte jeg bare be henne roe seg. Jeg sa jeg ikke ville ha skrikingen hennes og at vi måtte bare snakke om dette i morgen eller dagen etter fordi barna ikke fortjener skriking her. De har hatt mer enn nok skriking i det livet vi har flyttet i fra.. Hun skulle snakke ferdig men jeg kuttet kort. Hva gjør jeg? Kjenner på meg at jeg ikke kan bo her. Og jeg kan ikke si noe til Nav da de tror jeg bor hos min tante som bor i oppgangen ved siden av. Jeg måtte ha leiekontrakt hos noen som eier, og min mor leier selv. Jeg kan ikke bo slik over tid. Jeg vil ikke bli presset ned på ny av en ny person - min mor. Jeg vil ikke se henne drepe seg selv, noe jeg er redd hun kan finne på så deprimert hun er for tiden. Hun er ikke lutter øre for noe som er fornuftig. Hun depper over at eksen har ny rynkefri kjærest, ennå de har vært slutt i over et år selv. Jeg er rådløs. Maktesløs. Takknemmelig. Lei. Sliten. Har smerter i bekken. Kort lunte pga all ventingen. Rolig utenpå. Kaos innvendig. Gravid... Hvordan hjelpe mamma? For hun er...alkoholiker... Det er så vondt å skrive det. Men hun er det. Og nå kan jeg ikke lenger nekte for det. Takk til de som orket å lese mitt kaos og til alle tips og råd. Nå i skrivende stund føles det som at jeg flyttet fra kaos til et litt annerledes kaos.. Fra en missbruker til en annen.. Anonymkode: bafa1...f25 Nå skal du først og fremst tenke på deg og barna. Moren din kommer i andre rekke. Få skikk på ditt liv først, og så kan du komme tilbake og prøve å redde moren din om et par år når ting har roet seg for deg og barna dine. Lykke til! Anonymkode: f7de3...556
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå