Sykemeldt. Utbrent. Deprimert. Angst

[Anonym bruker]

Alle de tingene jeg aldri trodde kom til å ramme meg, den tøffe, sterke, superwoman! Men nå ligger jeg nå her, sykemeldt, tør ikke gå ut, får hetta av å hente i barnehagen, sovner ikke før i 3-4 tida fordi hue spinner rundt og rundt. Er 100% sykemeldt på andre uka (var 50 i to uker før det), og venter på time hos psykolog... 

jeg er ikke en sofa-dame, jeg har alltid 1000 baller i lufta og eeeeelsker jobben min! Har 3 barn som jeg liker å følge opp og er supersosial. Hadde tenkt at denne pausen gjorde meg bedre, men jeg føler meg ikke rastløs enda. Alt er et ork. Får panikk av tanken på å jobbe. Sliter meg ut med å akseptere at akkurat nå er det sånn jeg er. Jeg liker det overhodet ikke og jeg får meg ikke til å godta det! Samtidig ville jeg jo sagt alle de riktige tingene om det var venninna mi som var i mine sko... 

dette ble langt, men finnes det noe triks og råd frem Til jeg får kommet til psykolog?? Noe jeg kan lese for å forstå? En film eller en teknikk eller hva som helst?

Anonymkode: 14586...5ca

[Anonym bruker]

Har vært der du er (og går nå i gruppeterapi for å klare å mestre angsten). 

Her er noen ting som hjalp meg. Jeg regner med du vet hele regla med 'lytt til kroppen - tren - spis sunt - få nok søvn'. Helt ærlig så hjalp ikke disse rådene hos meg da jeg var lengst nede. Tankekjøret var altfor dominerende. Det som hjalp meg mest da var å få tankene over på noe eller noen andre. Jeg så filmer og serier som jeg ble oppslukt av. Jeg skrev mye på forum. Jeg gikk turer med podcaster på øret (prøv Russel Brand sin podcast 'Under the skin'). Jeg begynte å lære om mindfulness. Selv om jeg ikke klarte å praktisere det der og da, så var det mye teori jeg kunne ta til meg. Jeg så filmdokumentaren 'Not your guru' på Netflix, og det hjalp meg litt med å se at jeg ikke var alene om problemene mine. Nå, et år etterpå, er jeg litt klokere og mer bevisst på hva som ødelegger meg, men langt fra bra. Det er en lang prosess. Håper du har nytte av rådene mine. Klem

Anonymkode: 967e0...57f

[Anonym bruker]

Hei! Dette er som å lese om meg selv, bare at jeg er litt foran deg i løypa  

Ville bare gi deg litt oppmuntring, og håper du får det som meg. De fire årene jeg kavet rundt i mørket, livredd for dagligdagse ting (som å kjøre bil, handle og etterhvert også å være alene med barna), prøvde jeg alle tips for å komme meg opp igjen. Tvang meg selv til å trene selv om kroppen strittet imot. Pushet meg selv til å være sosial, selv om alt jeg ville var å gjemme meg under dyna. Drev med aktiviteter jeg tidligere hadde likt, selv om de ikke gav meg et snev av glede mer, men heller slet meg ut. Tilslutt var jeg på randen til å ta mitt eget liv, og dro meg til legen for barnas skyld. Jeg ble sykemeldt først i fire uker, og så i fire uker til. De seks første ukene sov jeg. Jeg sov og sov, og hvis jeg ikke sov lå jeg i sengen og så serier på Netflix. På ettermiddagene var jeg sammen med familien, men la meg igjen med det samme barna var i seng. 

Etter litt over seks uker skjedde det noe. Jeg våknet en lørdag og følte meg rastløs og full av tiltak igjen! Jeg kjente meg selv igjen fra tidligere. Jeg har prøvd å holde litt igjen for ikke å gå på en ny smell, men det går fortsatt stort sett fint. Det eneste jeg merker er at hjernen kortslutter og hodet føles blytungt når jeg blir stresset. Jeg har lett for å begynne å hyperventilere, og syn og hørsel forsvinner. Ellers er jeg bedre enn jeg har vært på mange år. Det var rett og slett som å slå på en bryter. Jeg skal til legen igjen på mandag, og nå gleder jeg meg til å begynne på jobb igjen  

Anonymkode: 26e1e...ffa

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk begge to!! Og godt å se at det nytter ❤️ 

Jeg har troa på at bare jeg får snakket med psykologen så blir alt bedre. Så frem til det må jeg bare finne ut av det. Jeg er bedre enn jeg var for to uker siden, men jeg er på ingen måte rastløs enda!! Alt er bare tiltak, men får gjort litt hjemme da  pusler litt rundt og syns det går greit nok!

Anonymkode: 14586...5ca

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alle de tingene jeg aldri trodde kom til å ramme meg, den tøffe, sterke, superwoman! Men nå ligger jeg nå her, sykemeldt, tør ikke gå ut, får hetta av å hente i barnehagen, sovner ikke før i 3-4 tida fordi hue spinner rundt og rundt. Er 100% sykemeldt på andre uka (var 50 i to uker før det), og venter på time hos psykolog... 

jeg er ikke en sofa-dame, jeg har alltid 1000 baller i lufta og eeeeelsker jobben min! Har 3 barn som jeg liker å følge opp og er supersosial. Hadde tenkt at denne pausen gjorde meg bedre, men jeg føler meg ikke rastløs enda. Alt er et ork. Får panikk av tanken på å jobbe. Sliter meg ut med å akseptere at akkurat nå er det sånn jeg er. Jeg liker det overhodet ikke og jeg får meg ikke til å godta det! Samtidig ville jeg jo sagt alle de riktige tingene om det var venninna mi som var i mine sko... 

dette ble langt, men finnes det noe triks og råd frem Til jeg får kommet til psykolog?? Noe jeg kan lese for å forstå? En film eller en teknikk eller hva som helst?

Anonymkode: 14586...5ca

Har vært der. Det siste avsnittet der forteller meg at du ikke har akseptert virkeligheten. Du vil ha en snarvei ut av sykdommen. 

Spoiler alert: det finnes ikke.

Jeg var som du, traff veggen etter at det ene barnet mitt ble alvorlig syk, og mannen min døde. Begge deler innafor en periode på noen måneder.

Jeg kunne ikke jobbe overhodet i flere måneder, og prosessen kunne ikke forseres. Så begynte jeg i det små med å jobbe 3 timer i uka med noe som kun var lystbetont. 

Det er gått en tid nå, nesten 2 år, men jeg jobber fortsatt ikke fullt og skal det ikke heller på lenge. Og jeg har måttet legge av meg "mange baller i lufta"-tankegangen. Kan gjøre én ting pr dag. Har jeg flere avtaler på samme dag blir jeg så stressa at jeg nærmest får hjertefeil. 

Men er supersosial fortsatt, da, det er en stor glede. Henter mye krefter i å ha mennesker rundt meg. 

Naturopplevelser og musikk var også en kilde til styrke underveis. Men der er ingen snarveier - beklager.

Anonymkode: bcd0d...855