Samlivsbrudd

[1Far]

Jeg er en far til en jente på 5 år. Nå i påsken ville mor at vi skulle ta en pause, hun måtte ha litt tid for seg selv og tenke litt. Jeg svarer med at dette må jo være ok hvis det er det hun trenger. Men jeg tenker jo mine tanker og begynner å gjøre noen undersøkelser. Etter mye fram og tilbake finner jeg ut at hun har et forhold til en 49 åring på jobb (vi er 31) Jeg får en innrømmelse til slutt, og deretter en lovnad om at dette skal avsluttes. På dette tidspunktet er jeg så langt nede som jeg aldri før har vært. I min desperasjon og kjærlighetssorg mener jeg at dette bør vi jobbe med og prøve og reparere dette. Den natten sover vi sammen på første gang på 3 uker. Hun sverger på vår datters liv at dette bare har foregått i 3 uker, noe jeg finner ut av snart er løgn.  Jeg kvikner til og får et håp om at dette kan vi fikkse, med mye arbeid såklart. Dagen etter får jeg rede på at dette var en løgn. Jeg har tilogmed hentet henne hjemme til han etter en firmafest, hvor jeg tuller med at hun har vært utro med denne mannen. Hvem er så kald at de ringer kjæresten for og bli hentet etter noe sånt? Hun ville bare sitte på huset vårt, den nye bilen hun bruker på jobb, som vi kjøpte imens hun hadde et forhold. Jeg knuses igjen, treffer veggen og føler livet knekker under mine føtter. Jeg kontakter familievernkontoret og blir anbefalt og bare bli værende i huse vårt. Dette anbefaler min advokat (barndomsvenn) også. Jeg skjermer mor ved ikke snakke med naboer, venner. Men når hun får muligheten etter noen dager går hun til et nabopar og legger sin historie frem. Jeg svarer med og gjøre det samme, mine andre naboer tar jo mitt parti, og jeg får høre at hun har snakket med vår nærmeste nabo frue i desember om at hun ville ha et åpent forhold. På vår felles bildedeligs side har jeg funnet en screenshot fra snapchaten hennes i desember kl 01.30 fra han. Hun klarer ikke og være i huset med meg sier hun. Etter en krangel hvor jeg sier at nå har toget gått. Springer hun opp på romet til vår sovende datter og søker trøst dær. Dette forteller jeg at hun ikke kan gjøre mot henne, nå må du stå i dette alene, ikke søke trøst til en 5 åring. Hun reagerer med og ringer politiet kl 01.00 på natten og sier jeg skal ta vårt barn, og at hun er redd for meg. Jeg er sint men har aldri vært voldelig. Politiet kommer men skjønner tegningen fort. Barnet sover og ingen ting har skjed. Hun bli anbefalt og ta en taxi bort vist hun ikke klarer og være i huset. Jeg sover ikke så mye den natta og drar ikke på jobb dagen etter. Når jeg står opp med vår datter legger jeg telefonen på soverommet og ser en film med frokost på stuen med barnet. Mens vi sitter dær, setter hun ut rykter om at jeg har kidnappet vår datter og kjørt rundt hele natten med henne. Politiet bli igjen kontakktet og begge familiene får panikk. Svigerfar kommer etter vært hjem til oss og ser hva som er situasjonen. Han reagerer med og bli sint på sin datter som lyver nok en gang. Jeg har forståelse for at man kan treffe en annen, noe mange gjør. Men med barn i bildet bør man virkelig ha en ryddig avslutning før man hopper videre.  Nå bor jeg i huset og hun bor til svigerfar og en venninne. Vi har en 50/50 fordeling intilvidere, men i går når jeg hentet min datter i barnehagen forteller hun om at mor snakker stykt om meg til henne. Videre forteller hun om andre barn i barnehagen er mest med mor etter et samlivsbrudd. Noe mor har fortalt barnet. Jeg blir sjokkert over at vår datter må forholde seg til dette spørsmålet. Dette skal hun skjermes for tenker jeg. Jeg ligger og forteller vår datter at mor savner henne og at hun er så glad i henne, at hun vil være hær med henne, jeg snakker positivt om mor mens det vrir seg i magen med tanke på at hun gjør det motsatte. Jeg mener det beste for barnet er og ha både mor og far i livet. Men vist mor bruker barnet i et spill mot meg, begynner jeg og bli i tvil hva som er best. Har noen opplevd noe lignende eller har noen råd, trenger jeg dette nå. 

Beklager dårlig skriving. Er snekker med dysleksi.

Endret 24. april 2018 av 1Far

[Anonym bruker]

Sitter å rister på hodet her.......hvorfor involdvere naboer? Er dere 18 år eller? Du skal ha cred for å snakke positivt om mor med din datter. Noe annet er å synke lavt. 

Anonymkode: 24361...2ca

[1Far]

Jeg følte jeg måtte snakke med naboene for at hun ikke skulle diktere historien i sitt favør. Jeg skal tross alt bo dær vider etter dette. Det er ofte far som blir den store stygge ulven i slike saker😔 

[Anonym bruker]

Som regel, men ikke alltid. Synes du skal holde hodet ditt hevet og snakke minst mulig om henne til naboer og bekjente. Så får hun drite seg ut selv med løgnene sine. Skal nok se at dette forholdet deres snart går over, med mindre han er rik, kjent og eller andre go`saker på lur. Hver sin smak. Men ta nå endelig ikke henne tilbake selv om forholdet deres skulle gå dritt.

Får tenke over sine hyss og lide i fred den dagen du går videre har funnet deg noe nytt. Klem

Anonymkode: 24361...2ca

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal be om flere timer på familievernkontoret og ta opp det at hun manipulerer datteren og at hun involverer datteren for mye i dette, at hun skaper lojalitetskonflikt hos datteren, at hun som voksen søker trøst hos 5-åringen. Disse tingene er bekymringsfulle. Jeg synes din eks virker så ustabil for tiden at jeg synes du skal forsøke å få hovedomsorgen om hun ikke slutter å påvirke datteren deres så negativt. I så fall er det positivt at hun ringte politiet to ganger, slik har du allerede noe dokumentasjon på at hun ikke er stabil, at hun også forsøker å manipulere etater. Blir hun verre mtp. å påvirke datteren negativt, kontakter du barnevernet.

Bitterheten over henne, utroskapen og måten hun avsluttet forholdet bør du få hjelp til å bearbeide, om du føler du trenger det. Fortsett å være en god far slik du har vært til nå i denne situasjonen - du virker langt mer moden enn mor!

Lykke til videre!

Anonymkode: 9130e...1e4

[1Far]

Ja det er ikke noe vei tilbake, det er vel det eneste som er sikkert i denne situasjonen. Takk for svar😊

[Anonym bruker]

22 timer siden, 1Far skrev:

Jeg følte jeg måtte snakke med naboene for at hun ikke skulle diktere historien i sitt favør. Jeg skal tross alt bo dær vider etter dette. Det er ofte far som blir den store stygge ulven i slike saker😔 

Kom dere på mekling hos familievernkontoret så fort som mulig. Dette kan ikke fortsette. En nøytral 3.part må nok si til henne at hun skader sitt eget barn ved å piske opp en konflikt, trekke femåringen inn i den, ringe politiet, snakke stygt om far og plante ideer i barnets hode. Å bruke barnet som en brikke i maktspillet er en form for omsorgssvikt. Barnet må få slippe å oppleve alle disse tingene. Men hvis mor ikke hører på deg, så må heller mekleren si det til henne. Hun er ikke mye egnet som mor hvis dette er taktikken etter hennes egen utroskap...

Anonymkode: fa171...bba