Vil dette gå seg til?

[Anonym bruker]

Datet en mann i to år. Vi har begge barn. Han ett, jeg to. Min yngste er like gammel som hans. Utfordringen er at hans barn blir så fort sjalu på mine barn. Hvis de feks har fått en ny leke av mine foreldre så blir hun sur på sin far fordi han ikke har kjøpt det samme til henne og at det er urettferdig. Mine barn er flinke til å dele men hun vil ofte ikke leke med lekene deres fordi hun «bare vil leke med sine egne leker». Hvis hun derimot får en av mine barns leker kan hun leke med de, da blir hun såååå fornøyd. Faren sier at hun dessverre er fryktelig bortskjemt fra mor og at han konstant må jobbe med dette få og få maset. 

Det toppet seg i helgen da vi hadde satt opp lekestue i hagen. Jeg var faktisk føre var og sa til barnet at denne lekestuen var alle tre sin, hun sa da at hun helst ville ha sin egen lekestue, at hun ikke likte å dele lekestue. Jeg kjente da at nå gir jeg opp. Barnet virker å like meg og mine barn, barna kommer godt overens, noen småting er det jo, men helt normalt. Likevel så kjente jeg i går at denne evinnelige utakknemlige holdningen og ønsket om å få noe hele tiden sliter meg ut. Jeg kunne nevnt tusenvis av eksempler der barnet surner, enten over å ikke få noe, eller at hun heller vil ha noe annet.

Hva tenker dere? Jeg har forsøkt ett år nå, og det er det samme om og om igjen. Faren jobber som sagt ekstremt mye med dette, men kommer liksom ikke videre. 

Anonymkode: 46e68...09d

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

Anonymkode: 45d28...1de

[Anonym bruker]

De er åtte. 

HI

Anonymkode: 46e68...09d

[Anonym bruker]

Åtte?? Jeg tenkte de var 3-4. Jeg tenker at siden far jobber med dette, så ikke legg det på han, eller avslutt noe for noe han er enig med deg i. Dere kan sette dere ned og du kan si at nå er det nok tilrettelegging. Ungen får bli sur, la henne furte, overse henne og lær henne sosiale koder, men gjør det sammen. 

Anonymkode: 0b82f...005

[Anonym bruker]

Så lenge du og far er enige om at den oppførselen ikke hører hjemme noe sted, og prøver å endre det, så ville jeg bare holdt ut til hun vokser det av seg. Om far derimot var grunn til den oppførselen ville jeg vurdert om han var noe å satse på 

Anonymkode: 6ce26...4b9

[Anonym bruker]

Hvis jeg har forstått det riktig så dater du far - dere bor ikke sammen. 

Ergo er hun bare på besøk hos deg og fine barn, hun bor ikke der hverken helt eller delvis. 

Selvfølgelig vil hun mye heller ha en egen lekestue hos far enn å låne dine døtre sin når hun er på besøk hos dere! Uansett hva du sier vil den jo aldri bli hennes!

hvordan tror du dine barn ville reagert hvis du kjøpte en lekestue og satt den opp i Hagen til kjæresten din, sa til døtrene dine at den var deres men de fikk bare bruke den når de var der på besøk mens barnet i huset der fikk leke i den hver dag?

hennes sjalusi kan bunne i at hun nå deler sin far med deg og dine barn. Dere ser han kanskje like mye eller mer enn henne? Dere gjør ting hun ikke er med på? Osv 

Anonymkode: b52ff...42e

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi har et fint forhold. Introduksjon av barna er tatt svært varsomt. Det fungerer jo fint, bortsett fra at jeg blir så mentalt sliten av å være med de over flere dager. De er oftest hos oss da jeg har stort hus og hage med god plass til alle. Når de kommer så ser jeg hun saumfarer alle leker for å se om noe er nytt. Oppdager hun noe hun ikke har sett før så spør hun hvem de har fått den av. Det er noen ganger så jeg blir litt brydd på fars vegne for jeg ser han blir så oppgitt selv. Det mangler ikke på oppmerksomhet og kjærlighet fra far. De gjør masse sammen og jeg ser hun er veldig knyttet til og glad i pappa. Det er bare denne forventningen om å få og få. I påsken ble hun «skuffet» over påskeegget de fikk fordi hun pleier å få tre egg hos mamma. Pappaen sa bare, her får man bare ett egg og diskuterte ikke noe mer. Da satt hun og stura i en krok og bare plukka på egget en halv time før hun skjønte hun ikke kom noen vei. 

Vi har snakket om samboerskap men jeg er i tvil nå, jeg kommer ikke til å klare å leve opp til forventningene til henne. Jeg vet det vil komme mange situasjoner der hun blir sur. Det er umulig å behandle mine og dine barn helt likt til enhver tid. 

Anonymkode: 46e68...09d

[Anonym bruker]

Ufyselig unge. Det hadde jeg ikke giddet mer.

Anonymkode: b3431...244

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg har forstått det riktig så dater du far - dere bor ikke sammen. 

Ergo er hun bare på besøk hos deg og fine barn, hun bor ikke der hverken helt eller delvis. 

Selvfølgelig vil hun mye heller ha en egen lekestue hos far enn å låne dine døtre sin når hun er på besøk hos dere! Uansett hva du sier vil den jo aldri bli hennes!

hvordan tror du dine barn ville reagert hvis du kjøpte en lekestue og satt den opp i Hagen til kjæresten din, sa til døtrene dine at den var deres men de fikk bare bruke den når de var der på besøk mens barnet i huset der fikk leke i den hver dag?

hennes sjalusi kan bunne i at hun nå deler sin far med deg og dine barn. Dere ser han kanskje like mye eller mer enn henne? Dere gjør ting hun ikke er med på? Osv 

Anonymkode: b52ff...42e

Hun er ikke sjalu på oss, eller barna. Hun er misunnelig på ting. Hun liker at vi er kjærester sier hun. Og hun kan ringe og spørre om de får komme en helg selvom vi egentlig har planlagt tid hver for oss. Vi er opptatt av å ikke være sammen hver uke han har henne, nettopp fordi hun skal få den tiden og oppmerksomheten med far hun fortjener. Hun vil alltid på besøk til oss da. Kjæresten og jeg tilbringer mest tid sammen uten barn fortsatt, barnas vel kommer først for oss begge. 

Anonymkode: 46e68...09d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Datet en mann i to år. Vi har begge barn. Han ett, jeg to. Min yngste er like gammel som hans. Utfordringen er at hans barn blir så fort sjalu på mine barn. Hvis de feks har fått en ny leke av mine foreldre så blir hun sur på sin far fordi han ikke har kjøpt det samme til henne og at det er urettferdig. Mine barn er flinke til å dele men hun vil ofte ikke leke med lekene deres fordi hun «bare vil leke med sine egne leker». Hvis hun derimot får en av mine barns leker kan hun leke med de, da blir hun såååå fornøyd. Faren sier at hun dessverre er fryktelig bortskjemt fra mor og at han konstant må jobbe med dette få og få maset. 

Det toppet seg i helgen da vi hadde satt opp lekestue i hagen. Jeg var faktisk føre var og sa til barnet at denne lekestuen var alle tre sin, hun sa da at hun helst ville ha sin egen lekestue, at hun ikke likte å dele lekestue. Jeg kjente da at nå gir jeg opp. Barnet virker å like meg og mine barn, barna kommer godt overens, noen småting er det jo, men helt normalt. Likevel så kjente jeg i går at denne evinnelige utakknemlige holdningen og ønsket om å få noe hele tiden sliter meg ut. Jeg kunne nevnt tusenvis av eksempler der barnet surner, enten over å ikke få noe, eller at hun heller vil ha noe annet.

Hva tenker dere? Jeg har forsøkt ett år nå, og det er det samme om og om igjen. Faren jobber som sagt ekstremt mye med dette, men kommer liksom ikke videre. 

Anonymkode: 46e68...09d

Du sier enkelt og greit (eller far bør si det...) at vil hun ikke dele, får hun bare være sur. Og så overser dere surmulingen.

Vær konsekvente så gir det seg etter hvert..

Anonymkode: c5275...b9e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du sier enkelt og greit (eller far bør si det...) at vil hun ikke dele, får hun bare være sur. Og så overser dere surmulingen.

Vær konsekvente så gir det seg etter hvert..

Anonymkode: c5275...b9e

Jeg kjenner litt på det å overse. Men det er muligens løsningen. Hun lager bare så himla dårlig stemning, tenker da på egne barn. Vanskelig, jeg er så glad i kjæresten. Men han kommer som en pakkeløsning da, jeg vet bare ikke om jeg orker mange år med dette. 

Anonymkode: 46e68...09d

[Anonym bruker]

Hun kjenner kanskje på en eller annen sorg her, vær tålmodig med henne. Det kan være et forsøk på å kontrollere omgivelsene sine, når skilsmisse, pappas nye kjæreste med påfølgende barn som hun stadig besøker, har dukket opp i livet  

Man er ikke så gammel og reflektert når man er åtte år. Fortsett som dere gjør og vis grenser med kjærlighet. Hun vil lære 😘. 

Anonymkode: 4b9fc...3a2

[Anonym bruker]

Høres ut som dere så langt gjør en veldig godt jobb. Jeg ville fortsatt med å holde like grenser for barna, og å presisere at man skal dele. Kanskje det er viktig at dere forklarer enda mer. Fortell hvorfor det er unødvendig med 3 påskeegg, og at dere er glad i henne selv om hun «kun» får ett påskeegg hos dere. Mye mulig at hun måler kjærlighet i ting hun får, og derfor tror at far/dere ikke er så glad i henne som mor er. 

Anonymkode: effa2...039

[Anonym bruker]

Hva skjer med lekestua hvis det blir slutt mellom deg og faren?

Anonymkode: e4796...da3