Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #1 Skrevet 23. april 2018 Hei, jeg trenger noen innspill da dette umulig kan være normalt, har kun et barn så jeg har ikke noe å sammenligne. Saken er at vi har en datter på fem år som er så sjalu på meg at det har begynt å tære på forholdet til meg om mannen. For å nevne et par ting: *Når jeg sminker meg, kan hun bli sint å spør hvorfor jeg sminker meg, hun sier nå blir du penere enn meg (på en sinna måte) *Hvis mannen gir meg en klem eller vi tuller sammen, kommer hun bort igjen sint og sier dere elsker hverandre, det har dere ikke lov til. *Får ikke lov å sitte ved siden av mannen, da kommer hun og setter seg imellom oss. *Får jeg et kyss av mannen, løper hun bort til pappaen for å få et kyss. *Får ikke sove ved siden av mannen, hun kommer inn til oss om natta og legger seg ved siden av oss, kun for å splitte oss. *Sitter jeg i stua og mannen er på kjøkkenet er det greit, la oss si mannen kommer å setter seg ved siden av meg og vi prater, avbryter hun hele tiden. *Får jeg på meg en kjole feks. Blir hun sur å sier hvorfor jeg har kledd meg så fint, hun vil ha samme kjole. *Hun lyver til pappaen for å få medlidenhet, alt fra at jeg holder hånden hennes kjempehardt til at jeg tok på veldig varmt vann når jeg dusja henne. *Løper bort til far å sier jeg ligger henne i håret når jeg fletter håret hennes. Dette er bare noen av få ting som hun gjør og sier, og det knuser hjertet mitt. Vi er konsekvnte med henne, eller mest jeg, mannen prøver. Vi tilbringer mye tid sammen, både alene eller sammen. Hun mangler ikke kjærlighet ihvertfall. Pappaen er veldig flink med henne så det kan ikke være at hun gjør alt dette for å få oppmerksomhet. Mannen mener det er normalt da de fleste små jenter er pappas jente. Jeg mener det er for drøyt, hun skal ikke få bestemme om vi skal få snakke sammen eller ikke. Jeg har blitt så lei, jeg setter henne på plass, men har i det siste gitt opp. Ser jeg hun kommer så flytter jeg meg, og ja jeg vet det er galt, men orker ikke denne dritten mer, blir til at jeg krangler med mannen og ber han også sette henne på plass, da får jeg høre at jeg overdriver. Tenk at hun blir lei seg av å se at jeg og mannen har det bra sammen? Jeg kan ikke skjønne det, det er så ille at hvis vi engang vil skilles, så er jeg sikker på at hun blir glad, tro det eller ei. I barnehagen er alt bra, leker fint med barna og det er aldri noe sjalusi, kun hjemme. Beklager for rotete innlegg, men ble bare for mye I går kveld. Anonymkode: 5ee85...9a5
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #2 Skrevet 23. april 2018 På meg virker det mer som hun er bortskjemt. Hun er 5 år gammel, og er neppe så utspekulert som du tror. Hun liker nok å få viljen sin uansett. Her må dere sette grenser, og informere om hva som er greit og ikke greit. Tror også hun merker at dere er uenige, og utnytter det til det fulle. Så ta grep. Ikke flytt deg når hun kommer. Hun er fem år gammel!!! Anonymkode: 2707d...613
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #4 Skrevet 23. april 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: På meg virker det mer som hun er bortskjemt. Hun er 5 år gammel, og er neppe så utspekulert som du tror. Hun liker nok å få viljen sin uansett. Her må dere sette grenser, og informere om hva som er greit og ikke greit. Tror også hun merker at dere er uenige, og utnytter det til det fulle. Så ta grep. Ikke flytt deg når hun kommer. Hun er fem år gammel!!! Anonymkode: 2707d...613 Har alltid satt henne på plass, hun skal jo ikke få lov til å styre livene våres slik hun vil. Men som skrevet, det har blitt så mye verre i det siste, føler meg så kvalt av henne. Hi Anonymkode: 5ee85...9a5
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #5 Skrevet 23. april 2018 Det høres ut som om far liker denne oppmerksomheten, og da blir det tydeligvis ikke bedre... Du bør nok få litt hjelp med dette, ikke bra for jentas utvikling. Tipper far er det egentlige problemet her, og at han forguder datteren og ikke respekterer deg. Anonymkode: 3f94d...f23
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #6 Skrevet 23. april 2018 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har alltid satt henne på plass, hun skal jo ikke få lov til å styre livene våres slik hun vil. Men som skrevet, det har blitt så mye verre i det siste, føler meg så kvalt av henne. Hi Anonymkode: 5ee85...9a5 «Alltid satt henne på plass» - der har du vel nøkkelen.. hvis hun alltid bare blir satt på plass, snakket strengt til eller kjeftet på i disse situasjonene er det ikke rart dere er kommet i en ond spiral. Hun er bare 5 men allikevel stor nok til at man ta henne med på samtalen og forklare at pappa ikke er mer glad i deg selv om han koser med deg, at man elsker hverandre like mye men på helt forskjellige måter, at livet er urettferdig og at noen ganger er det din tur til å pynte deg, andre ganger hennes, osv. Dere ble absolutt søke rår/tips/hjelp for dette høres ikke bra ut... Anonymkode: 55e7a...1d3
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #7 Skrevet 23. april 2018 26 minutter siden, Anonym bruker skrev: «Alltid satt henne på plass» - der har du vel nøkkelen.. hvis hun alltid bare blir satt på plass, snakket strengt til eller kjeftet på i disse situasjonene er det ikke rart dere er kommet i en ond spiral. Hun er bare 5 men allikevel stor nok til at man ta henne med på samtalen og forklare at pappa ikke er mer glad i deg selv om han koser med deg, at man elsker hverandre like mye men på helt forskjellige måter, at livet er urettferdig og at noen ganger er det din tur til å pynte deg, andre ganger hennes, osv. Dere ble absolutt søke rår/tips/hjelp for dette høres ikke bra ut... Anonymkode: 55e7a...1d3 Tipper HI har tatt disse samtalene før med datteren sin uten at det hjelper. Anonymkode: 87ea9...c7c
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #8 Skrevet 23. april 2018 Jeg ville tatt kontakt med helsesøster. Det der høres ikke normalt ut. Kan høres ut som en ekstrem utgave av en vanligvis normal ødipusfase. Anonymkode: 62f25...c7a
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #9 Skrevet 23. april 2018 Og derfor har man ikke enebarn. Anonymkode: 8fcf3...9f9
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #10 Skrevet 23. april 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og derfor har man ikke enebarn. Anonymkode: 8fcf3...9f9 Jeg har enebarn og dette er ikke normal oppførsel! Anonymkode: 8a2cc...577
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #11 Skrevet 23. april 2018 20 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og derfor har man ikke enebarn. Anonymkode: 8fcf3...9f9 For en tullete ting å si. Jeg har enebarn men hun oppfører seg IKKE slik!. Anonymkode: 3cd95...aa7
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #12 Skrevet 23. april 2018 Du sier du er konsekvent, men samtidig at du har gitt opp litt. Gir du etter en gang, så skjønner hun at hun kan styre dere. Det er så enkelt at dette er ikke noe hun bestemmer, og dere sitter selvfølgelig sammen uten at hun får bryte seg mellom dere. Mine tips er; -Pass på å spørre henne innimellom om HiN vil komme og sitte mellom dere. Kommer hun bort til dere for å "splitte" dere, må hun får beskjed om at nå er det plass ved siden av mamma eller pappa, men ikke i mellom. - på natten sover man i hver sin seng. Hun må ledes tilbake til sin seng, gang på gang. Og få beskjed om at hun har sin seng, og dere har deres seng. Ja, hun føler nok sikkert at det er urettferdig at dere sover sammen. Men sånn er det, voksne kjærester sover i samme seng. - Hun bestemmer ikke hva du har på deg, hverken av sminke eller klær. Da ville keg har forklart at mamma liker å ordne seg litt, og det sånn er det. Selvfølgelig kan hun få ha på seg kjole når du har på(hvis det er anledning til deg). Men du er voksen og bestemmer hva du har på deg. Jeg skjønner at det kan virke som om jeg tror dette er enkelt å gjennomføre, men det er det ikke. Jeg har vært i lignende situasjon, og dette var tipsene vi fikk for at jenta her skulle innse at dette bestemmer mamma og pappa. Vi kjeftet ikke mye på henne, men var rolige og forklarte hvorfor ting var slik. Vi fikk også tips om å si ofte(men i naturlige settinger) at vi er glad i henne, at hun er fin slik hun er og ellers mye positiv ros og oppmerksomhet. Hvis hun kom og satt seg ved siden av meg(selv om pappa satt i nærheten) så sa jeg til henne at det var koselig at hun kom og satte seg ved siden av meg. Det viktigste er å være konsekvent, men ikke streng "hele tiden". La henne få føle at hun er en viktig del av familien. Ønsker deg lykke til, og håper dere får en god løsning på dette❤️ Anonymkode: 51919...ae1
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #13 Skrevet 23. april 2018 Jeg synes du skal kontakte helsestasjonen. Alle unger går igjennom ulike faser, men noen blir litt hengende fast underveis. Da kan det være godt å få hjelp utenifra til tips for å løse situasjonen best mulig. Anonymkode: c7679...e59
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #14 Skrevet 23. april 2018 57 minutter siden, Anonym bruker skrev: For en tullete ting å si. Jeg har enebarn men hun oppfører seg IKKE slik!. Anonymkode: 3cd95...aa7 Enebarn er sjelden funksjonsdyktige. Du kan velge å ikke se det selv. Anonymkode: 8fcf3...9f9
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #15 Skrevet 23. april 2018 Vi hadde ei som var akkurat sånn i 5 års alderen.. pappas lille prinsesse! Her var det viktig at mannen forsvarte moren og sa klart i fra at dette er ikke greit. Samtidig må man vise kjærlighet jevnlig, så hun er trygg på dette. Dette er visst et vanlig fenomen blant småjenter og pappaer. Det virker nesten som de er forelsket og betatt, men det går over. Men la pappaen ta en skikkelig prat, sammen med deg. La henne forstå at pappa mener det samme som mamma. Anonymkode: 3e345...2ac
gale damen Skrevet 23. april 2018 #16 Skrevet 23. april 2018 23 minutter siden, Anonym bruker skrev: Enebarn er sjelden funksjonsdyktige. Du kan velge å ikke se det selv. Anonymkode: 8fcf3...9f9 Enebarn er sjelden funksjonsdyktige?? Du føler ikke at det muligens var en ørlite drøy påstand? De voksne enebarna jeg kjenner er i mange tilfeller noe spesielle, men de er definitivt funksjonsdyktige. Bortsett fra de som har en funksjonshemming, men det var neppe noe som ble forårsaket av at de ikke fikk søsken.
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #17 Skrevet 23. april 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Har alltid satt henne på plass, hun skal jo ikke få lov til å styre livene våres slik hun vil. Men som skrevet, det har blitt så mye verre i det siste, føler meg så kvalt av henne. Hi Anonymkode: 5ee85...9a5 Nå tror jeg du skal slutte og far skal komme på banen. Han skal vise i ord og handlinger, hver eneste gang, at det er dere voksne som er et par, og at hun er barnet deres. Og at dere er en enhet hun ikke kan splitte. Det er faktisk viktig for et barn. Og du må slutte å flytte deg for en femåring. Hvordan tror du det blir når hun er 12, hvis du slipper taket i henne nå? Anonymkode: 9495e...38d
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #18 Skrevet 23. april 2018 47 minutter siden, Anonym bruker skrev: Enebarn er sjelden funksjonsdyktige. Du kan velge å ikke se det selv. Anonymkode: 8fcf3...9f9 Wow! I følge din egen retorikk så er du enebarn! Anonymkode: 8a2cc...577
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #19 Skrevet 23. april 2018 19 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nå tror jeg du skal slutte og far skal komme på banen. Han skal vise i ord og handlinger, hver eneste gang, at det er dere voksne som er et par, og at hun er barnet deres. Og at dere er en enhet hun ikke kan splitte. Det er faktisk viktig for et barn. Og du må slutte å flytte deg for en femåring. Hvordan tror du det blir når hun er 12, hvis du slipper taket i henne nå? Anonymkode: 9495e...38d Jeg er enig i dette, og tror også det er viktig for parforholdet deres. Far må vise at han tar det på alvor og tar ansvar. Jeg tror ikke han har rett i at dette er helt normalt. Det er i alle fall ikke slik hos oss, eller hos mine venner med døtre (uten at jeg skal si at jeg sitter på fasiten). Det er også viktig å lære barnet at hun ikke kan manipulere seg frem til å få viljen sin. Far bør ta mer av irettesettelsene slik at det åpnes for mer tid til koselige stunder mellom mor og datter. Anonymkode: 5db98...6f9
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #20 Skrevet 23. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Enebarn er sjelden funksjonsdyktige. Du kan velge å ikke se det selv. Anonymkode: 8fcf3...9f9 Kom gjerne med dokumentasjon på den påstanden! Anonymkode: 531ee...8b9
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #21 Skrevet 23. april 2018 Først må jeg spørre. Er det ditt barn også, eller er dette stedatteren din? Fikk litt den følelsen. Så, min datter på tre elsker å gjøre det samme som meg. Hun har fått en tom mascara, blank lipgloss, en pudderbørste og en tom pudderboks. Hver morgen sitter hun og pynter seg sammen med meg. Kanskje det er det femåringen din ønsker? Hvis jeg har på meg en kjole vil selvsagt treåringen også ha dette. Bare et lite tyllskjørt over buksa og hun føler seg så fin. Jeg tenker at dere fint kan ta opp dette med helsestasjonen. Uansett så trenger dere veiledning. Dere voksne må kanskje gå i dere selv, denne oppførselen kommer jo pga noe. Og først må dere se på dere selv. Mulig hun er bortskjemt, men jeg tviler litt. Jeg tenker barnet ønsker å bli mer inkludert og sett. Hvis hun virkelig er slik du beskriver så er hun litt over kanten for hva som er normalt. Spørsmålet er hvorfor, det kan ingen her svare på. Anonymkode: 7ded5...862
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #22 Skrevet 23. april 2018 Når dere sitter i sofaen, og hun kommer for å splitte dere som du sier. Hvorfor kan hun ikke få sitte i mellom dere da? Bare si "der kom du også, Så koselig". Blir kjedelig i lengden for en som virker som er ute etter oppmerksomhet, også negativ. Når du pynter deg, kan vell hun også få litt gloss på leppene, og en kjole på? Er vell ikke krise? Å som svar på mer sminke, at du blir finere enn henne kan du jo si "jeg prøver å bli like fin som deg" Om natten ville jeg ha sendt henne tilbake i seng, hver gang. Hun er for gammel til dette. Er så mange måter å løse dette. Jeg tror hun kanskje savner den dagligdagse positive oppmerksomheten. At hun kanskje ser at mannen din (som jeg tar som selvfølge at er bio far), får mer ekte hverdagspositivitet i forhold til henne. Har du prøvd å gi henne en klem uten grunn, mens hun er opptatt med noe annet? Har du prøvd å leke med henne på hennes primisser? Spør du henne hver dag hun kommer hjem hvordan hun har hatt det? Og har tid til å lytte? For virker som om hun skriker "SE MEG!" og at dere bare blir konsekvent irriterte. Ang hvordan far takler dette, hva sier han når hun kommer og eks. Klager på lugging? Er det "stakkars deg?" Eller er det "skulle du ikke ha fletter da?" I en humoristisk tone. Det siste mener jeg er det riktige. Dere må stå sammen, hvis ikke fungerer det ikke. Anonymkode: d2a83...78e
Gulltopp&Lillebjørn Skrevet 23. april 2018 #23 Skrevet 23. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Enebarn er sjelden funksjonsdyktige. Du kan velge å ikke se det selv. Anonymkode: 8fcf3...9f9 «Sjelden funksjonsdyktige». Det er en håpløs uttalelse basert på null fakta. Det er helt klart en større sjanse for at man ubevisst kan skape et «enebarns-syndrom», hvor barnet er vant til å få mer oppmerksomhet og få viljen sin oftere, enn hvis det var flere søsken. Men man kan absolutt ikke konkludere med at de er «sjelden funksjonsdyktige». Hvis du vil ha et eksempel: Eleanor Roosevelt. Særdeles funksjonsdyktig og inspirerende menneske.
Anonym bruker Skrevet 23. april 2018 #24 Skrevet 23. april 2018 Takk for svar alle sammen. Mange gode tips som jeg skal ta med meg videre, litt godt å få svar fra andre som ser det "utenfra For å svare på spørsmålene deres: Syns det er koselig at hun sitter i mellom oss og vi koser masse; men når hun kommer og begynner å kommandere blir det veldig feil. Vi har hatt mange samtaler ang dette temaet, og hun får ofte høre hvor glad vi er i henne og hvor stolt vi er av hun. Hun får pynte seg, er jo ikke det som er problemet. Vi kler oss ut å jeg lakkerer neglene hennes for gøy når hun spør om det. Måten hun sier det på er problemet. Far har også snakket med henne og forklart at selv om han er glad i meg, er han og jeg veldig glade i henne, men at vi er voksne og må få lov å være kjærester selv om vi har barn. Hun er litt bortskjemt, det må jeg innrømme. Jeg prøver å være litt streng der men må innrømme at mannen gir etter litt for mye Du som spør om det er stedatteren min, det er min biologiske datter. At hun er enebarn er ikke selvvalgt. Men det betyr ikke at dette er normal oppførsel for en 5 åring. Tusen takk igjen til dere som kom med tips og råd, skal virkelig ta det til meg ❤ Anonymkode: 5ee85...9a5
*Miss Marple* Skrevet 23. april 2018 #25 Skrevet 23. april 2018 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Og derfor har man ikke enebarn. Anonymkode: 8fcf3...9f9 Nei, man får skynde seg å legge inn en bestilling på et barn til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå