Føler meg så utrolig lite attraktiv ;(

[Anonym bruker]

Har samboer som er snill og grei og alt det der, men nå har det seg sånn at jeg har siden en stund før jul hatt sensor(har dia1) på magen, som jeg igjen har følt vært litt i "veien". Nå er det sånn at jeg måtte gå over på insulinpumpe for å få en bedre hverdag. Så langt så greit. Men nå har jeg hatt pumpa en stund, og jeg føler meg så lite attraktiv.... Mannen har siden jeg fikk sensoren ikke vært like kosete som han var. Og ennå værre er det blitt etter pumpa ble kobla til. Han har omtrent ikke tatt i meg, og det er overhode ikke normalt. Føler den forbanna pumpa er et stengsel mellom oss. Uansett hvordan jeg kler meg så ser man den firkanta klumpen under klæra, sexy undertøy kan jeg bare glemme. Jeg gruer meg vannvittig til sommeren. Har komplekser pga kroppen fra før, så ble jo ikke akkurat bedre. 

Har prøvd å snakke med han, men det nytter ikke. Sex er et fremmedord, er mange uker siden sist. (jeg vet han fikser seg på egenhånd) og jeg kjenner jeg blir ennå mer usikker. Det ender opp med at jeg går rundt uten noe humør å skryte av, og han blir sur pga det. 

Men hva gjør jeg når det ikke nytter å snakke med han? Har hatt sextørke før uten at det har nytta å snakke med han. Og når vi har sex, så er det 1 min, så er han ferdig, og jeg ligger der frustrert igjen. Har egentlig gitt opp å prøve å få sex, for jeg orker ikke be på mine knær for 1 min. 

 

Anonymkode: 93286...06a

[Anonym bruker]

slutt og sutre og gjør noe med det

Anonymkode: 2f44f...9c4

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er et nesten tredelt problem.

Det ene - og viktigste for deg! - er at du jobber med å akseptere at den pumpen nå mer eller mindre er en del av kroppen din. Noen går med en krykke, du har en liten pumpe på magen. Jeg har vært borti noen som har slitt med selvbildet av samme grunn, og de har måttet jobbe mye for å få opp selvbildet sitt generelt og mtp. hjepemidlene spesielt. Det er mange måter å gjøre det på, men veldig viktig å ta fatt i det. Dette er viktig for deg personlig, helt uavhengig av hva andre mener om deg. Begynn f.eks. å tenke positivt om den pumpen din - du vet jo at du pga. den kan leve et bedre liv, så prøv å bli glad for det positive den gir deg som er større enn det du nå føler er negativt.

Det andre er det at du lever sammen med en mann som virker ekstremt umoden. Bor man med en person som er så umoden at han avviser deg pga. sine egne problemer, da vil det bryte deg ned psykisk, gi deg dårligere selvbilde, få deg til å tvile på deg selv. Det å ikke takle at du har fått en slik pumpe er ekstremt umodent av ham. En voksen, moden og god mann ville ikke latt seg affisere av at du fikk en slik, men han ville gitt deg minst like mye godhet og nærhet som før, og heller ikke latt det affisere deres sexliv. Men i tillegg til det med pumpen din så er jo denne mannen en stoooor egoist i senga - så stor egoist at jeg ikke hadde villet ha sex med ham! Om det er slik at han pumper på deg ett minutt til han er ferdig uten å ta hensyn til at du også skal ha nytelse av sexen, da har han ikke sex med deg, da bare tømmer han seg. Menn med stor M, menn som er modne og gode og snille behandler ikke dama si slik! Og på toppen av alt dette så er han så umoden at han ikke vil snakke med deg.

Det tredje blir da at dere har et elendig forhold, et forhold som er veldig destruktivt for deg. Helt ærlig - jeg hadde ikke villet kaste bort livet mitt på en mann som er så umoden og som viser deg så lite godhet. Men har dere barn sammen så synes jeg du skal gi ham én sjanse til å bli med til parterapi på familievernkontoret. Det er to grunner til at jeg ville gitt ham én sjanse hvis dere har barn. Den første er selvfølgelig barna og at enten dere fortsetter sammen eller ei så er det deres ansvar som foreldre å kommunisere bra, selv om det ev. "bare" er om samvær hvis dere går fra hverandre. Den andre grunnen er at noen kan bli veldig usikre og nesten redde når partneren får slike synlige tegn på sykdom - de kan være redde for å gjøre noe galt med apparatet om de kommer borti det, de kan ikke nok om det slik at de er redde for hva som skjer om det skjer noe galt, og apparatet kan oppfattes som en påminnelse om at du er syk og det kan trigge frykt i ham som han ikke takler, frykt for å miste partneren. Dette bygger jo kun på manglende kunnskap. Hvis det er det som er tilfellet hos ham, da kan han og dere få hjelp til å snu dette. Pumpen og sensoren din er jo der for at du ikke skal bli syk, dvs. det holder deg frisk, så det burde være mer skremmende om du ikke brukte den og stadig hadde ustabilt blodsukker og slet med medisineringen. Dette er noe dere ev. kan få frem på familievernkontoret, og de kan hjelpe ham/dere til å fokusere positivt på pumpen, parallelt med at dere jobber med forholdet deres og kommunikasjon samtidig. Etter å ha snakket om det på fvk kan dere også få hjelp hos en diabetessykepleier som kan "undervise" ham til å bli tryggere også.

Men, det er et stort MEN. Om din mann ikke har denne frykten for å miste deg, for å gjøre noe galt med apparatet på magen din, men bare ikke "liker" at du har en pumpe der, da er han bare en stor, umoden dust... og da er han virkelig ikke mann. Og da er han heller ikke verdt å kaste bort noe som helst tid på! Livet ditt er for dyrebart til å kaste det bort på en mann som psyker deg ned, en mann som ikke er moden, som ikke kan kommunisere og som i tillegg er en stor egoist i senga.

En livspartner skal være en som støtter deg, som aksepterer deg, som gjør deg trygg i forholdet, som du har det godt med. En god og moden mann ville støttet deg, han ville sørget for at han også har kunnskap om pumpen slik at manglende kunnskap ikke påvirker sexlivet deres (ved at han er redd for å gjøre noe galt), han ville fortalt deg at du er akkurat like tiltrekkende som før, at pumpen ikke spiller noen rolle på din attraktivitet og at han er like glad i deg uansett. En venninne av meg har fått stomipose på magen - hun og hennes mann har et aktivt sexliv og ingen av dem mener posen påvirker dem. I begynnelsen hadde hun noen uhell, men da var han den som støttet henne slik at hun ikke følte det var så ille likevel, selv om de var ute blant folk da uhellene skjedde. De støtter hverandre, og det er slik det skal være. Han du lever med får deg til å føle deg lite attraktiv og lite elsket - og det er ikke din feil, det er ikke fordi det er noe galt med deg! Det er din mann som har problemer, enten fordi han er en stor, umoden egoist... eller fordi han har frykt pga. for lite kunnskap om hvordan pumpen din fungerer. Er det det siste er det håp for forholdet... (selv om jeg må innrømme jeg tviler ut fra hans egoisme i senga og manglende vilje til å snakke med deg)... er det det første, da skal du bare komme deg bort fra ham så fort som mulig.

Snakk med ham i dag. Fortell ham at ingen av dere har det bra i forholdet nå og at du i morgen tidlig kommer til å ringe familievernkontoret for å bestille timer til parterapi og at du forventer at han blir med. Og nekter han, da er det et veldig tydelig svar til deg, da er dette en mann du aldri kan få det bra med, for han er ikke villig til å jobbe med forholdet.

 

Anonymkode: 0edb3...9df

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

slutt og sutre og gjør noe med det

Anonymkode: 2f44f...9c4

Kan du slutte å svare det samme i alle tråder? (Eller beklager, jeg mener selvsagt "slutte OG svare"!) 

Anonymkode: 8524f...d20