Hvordan si man ønsker skillsmisse?

[Anonym bruker]

Lever i et dødt ekteskap der vi lever to separate liv... Vi har prøvd halvhjertet begge to å få liv igjen, men det går ikke. Vi har ikke hatt sex på over 2 år. 

Men, mannen virker ikke som om han vil gå, er vel komfertabelt å bare bli. 

Så da må det bli meg som tar første steg, men syntes det er vanskelig å si....å liksom «hoppe uti» noe helt ukjent...skummelt! 

Men, jeg er 45 år og vil unne meg selv å være den jeg vil være og den jeg fortjener å være. Det unner jeg han også. 

Hvordan tok dere første steget? 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

har dere barn, er dette dårlig unnskylding for og skilles, sex er ikke alt og dere kan gå til noen som hjelper dere

Anonymkode: bcf58...dea

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

har dere barn, er dette dårlig unnskylding for og skilles, sex er ikke alt og dere kan gå til noen som hjelper dere

Anonymkode: bcf58...dea

Les hva jeg skriver!! Vi lever to separate liv, sex er jo bare en bitteliten ting av hele greia. Vi deler ingen interesser lenger, så alt gjøres på hver vår kant. 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[hysterika]

Hvor gamle er barna? Har du tenkt gjennom om dette er gjennomførbart økonomisk? Du må ha en plan for økonomi og bolig. Begynn med å tenke gjennom dette. Snakk med mannen din. Hør hva han tenker. Kanskje han rett og slett er enig med deg i at det ville være bedre å bo hver for seg?

[Anonym bruker]

4 minutter siden, hysterika skrev:

Hvor gamle er barna? Har du tenkt gjennom om dette er gjennomførbart økonomisk? Du må ha en plan for økonomi og bolig. Begynn med å tenke gjennom dette. Snakk med mannen din. Hør hva han tenker. Kanskje han rett og slett er enig med deg i at det ville være bedre å bo hver for seg?

Har et barn som er tenåring. 

Økonomisk vil jeg klare å sitte med boligen.  

Hvis han tenker litt så vet han at det beste er å bo fra hverandre, vi får bare frem det verste i hverandre. 

Men, han er ganske lat, så er vel mest komfortabelt å bare la det suse og gå. 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[hysterika]

Da ville jeg bare satt meg ned i kveld og sagt at dette ekteskapet er over. Dødt. du ønsker å avslutte, og vil gjerne at dere snakker sammen om hvordan dette best kan ordnes praktisk. Hvis det ikke er viktig for deg å overta boligen, kan du tilby ham å bli boende (for å være grei og for å unngå mer konflikt enn nødvendig). Du trenger ikke vente lenger med dette, gå inn i sommeren med ordnede forhold!

[Anonym bruker]

54 minutter siden, hysterika skrev:

Da ville jeg bare satt meg ned i kveld og sagt at dette ekteskapet er over. Dødt. du ønsker å avslutte, og vil gjerne at dere snakker sammen om hvordan dette best kan ordnes praktisk. Hvis det ikke er viktig for deg å overta boligen, kan du tilby ham å bli boende (for å være grei og for å unngå mer konflikt enn nødvendig). Du trenger ikke vente lenger med dette, gå inn i sommeren med ordnede forhold!

Ja, jeg tenker det samme. Han skal besøke noen slektninger i Sverige i juni og det ser han veldig frem til. Vil ikke ødelegge det for han, så må ta det etter det. 

Et passende tidspunkt finnes nok aldri... 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[hysterika]

Du kan like gjerne tenke omvendt, at det er fint at ha har noe som skal skje etter at dere har snakket om dette, det er lenge til juni! Hvis du tar det nå, får han nok samlet seg før juni.

[Anonym bruker]

Om du virkelig vil ut - gjør det i kveld. Uansett om han skal på noe i juni som han ser frem til.

Riv plasteret av og forbered deg på sterke følelser når samtalen er i gang. Følelser du antagelig ikke visste var der.

Det er vondt.

Anonymkode: 425d5...8b6

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om du virkelig vil ut - gjør det i kveld. Uansett om han skal på noe i juni som han ser frem til.

Riv plasteret av og forbered deg på sterke følelser når samtalen er i gang. Følelser du antagelig ikke visste var der.

Det er vondt.

Anonymkode: 425d5...8b6

Huff, ja....er jo typisk en ting en bare utsetter og utsetter. Jeg skal få gjort det, men må bare forbrede meg litt mer først. 

Jeg vil prøve å gjøre dette  så «greit» som mulig. 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Les hva jeg skriver!! Vi lever to separate liv, sex er jo bare en bitteliten ting av hele greia. Vi deler ingen interesser lenger, så alt gjøres på hver vår kant. 

Anonymkode: 0ee6c...a63

tenårings behov skal settes foran deres, han/hun er i en veldig sårbar tid nå

Anonymkode: bcf58...dea

[Anonym bruker]

Barn blir utrolig såret av skillsmisser. Ikke skill dere, heller vent til barnet blir voksent. Og om det ikke går, lat som om dere bare er venner som bor sammen.

Anonymkode: 556ea...358

[Anonym bruker]

Egoistisk å skille seg under barnets vanskeligste år

Anonymkode: 085b4...75a

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Egoistisk å skille seg under barnets vanskeligste år

Anonymkode: 085b4...75a

Ikke enig... Det er faktisk ikke så allright å få høre som voksen at foreldrene dine ikke har hatt det bra på mange år fordi de ville vente til du ble voksen før de skilte seg... 

Anonymkode: 34a36...76a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke enig... Det er faktisk ikke så allright å få høre som voksen at foreldrene dine ikke har hatt det bra på mange år fordi de ville vente til du ble voksen før de skilte seg... 

Anonymkode: 34a36...76a

Helt enig

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Helt enig

Anonymkode: 0ee6c...a63

Jeg er enig. 

Ei venninne av meg hadde foreldre som skilte seg dagen hun ble 18.

De trodde at det var bedre at de var sammen til barna var voksne. Mi venninne følte at foreldrene levde på en løyn. Hun ville heller at de skilte seg før.

Anonymkode: 6fda2...a1a

[Anonym bruker]

Husker jeg var hjemme hos ei venninne, vi var vel 15 år. Der satt foreldrene i hver sin ende av sofaen og sa ikke et ord. Det var så rar stemning i det huset, at jeg bare måtte spørre en dag om hva det er som skjer. Venninnen min sa at alle var happy. 

Sov over der, faren var på tur, moren var hos søstern på fest. Mor kommer ikke hjem. Dagen etter sier tanta at hun ikke har sett mora. Jeg skjønte jo hvor ho var.. Venninnen min så ingen tegn eller skjønte ingenting. 

Noen dager etter 18 års dagen hennes, forteller hun at foreldrene skal skilles. Hun fikk så sjokk. Ho sa at foreldrene hadde sagt at de ville vente til hun ble 18 år.  

For meg høres det helt rart ut. 

Anonymkode: ca445...8c1

[Anonym bruker]

De fleste jeg kjenner med foreldre som ventet til de var voksne med å skille seg sier at de skulle ønske foreldrene hadde skilt seg mye tidligere, fordi de merket stemningen i hjemmet å syntes det var verre å takle.

Anonymkode: 38d1f...775

[Anonym bruker]

Idioter som forteller barns at vi har hatt det jævlig pga deg

Anonymkode: 085b4...75a

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det slutt i januar med samboer etter 7 år sammen. Jeg sa før sønnen vår la seg at vi må snakke sammen etter sønnen vår hadde lagt seg, fordi eksen pleide å legge seg når sønnen vår la seg, hver bidige dag i lang tid så jeg satt alene oppe. Men var mange andre grunner til bruddet. Og når vi satte oss ned så sa jeg noe sånt som om at jeg trives ikke lengre med å bo sammen med han og mine følelser for han er borte. Og så ble det mer prat av seg selv. 

Vær ærlig, si det på en pen måte så det ikke blir krangling og samarbeid godt om barna! Vi samarbeider godt om vårt barn men hadde vi ikke hatt barnet så hadde jeg brutt all kontakt. Man må bare gjøre det beste for barna. Lykke til! 💜

Anonymkode: dbd4d...e41

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner egentlig heller ikke hvorfor folk venter i det uendelige. Vil jo tro vårt barn merker at ikke alt er som det skal. Vi krangler ikke, men vi prater heller ikke.

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg skjønner egentlig heller ikke hvorfor folk venter i det uendelige. Vil jo tro vårt barn merker at ikke alt er som det skal. Vi krangler ikke, men vi prater heller ikke.

Anonymkode: 0ee6c...a63

Hvorfor har dere ikke forsøkt ordentlig for mange år siden, da? Du skriver at dere har forsøkt halvhjertet, men ingen forhold vil repareres av seg selv om dere bare prøver halvhjertet. Har dere f.eks. gått i parterapi og vært villige til å følge opp ald dere da må gjøre for å forsøke å reparere forholdet?

Når du nå ikke vil fortelle det til ham - finner alltid på noe som gjør at det ikke passer - så gjør du/dere akkurat det samme som dere har gjort i ekteskapet... ikke tatt tak i ting, gjort ting halvhjertet, dere vet hva dere bør gjøre, men er egentlig ikke villig til å gjøre det?

Han har et familiebesøk i juni... så er det ferie, må ikke ødelegge ferien... så er det skolestart for tenåringen... og etter et par måneder utpå høsten så er det jo nesten jul og nyttår... kan jo ikke bare dumpe det rett etter høytiden, så vent litt til... så er det vinterferie... påske... nye planer... nye ferier... nye år...

Hvordan tror du egentlig det er for barnet deres å vokse opp i et hjem hvor mor og far ikke snakker sammen, aldri viser interesse for hverandre, aldri gjør noe sammen...?

Anonymkode: 4ca51...ad5

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor har dere ikke forsøkt ordentlig for mange år siden, da? Du skriver at dere har forsøkt halvhjertet, men ingen forhold vil repareres av seg selv om dere bare prøver halvhjertet. Har dere f.eks. gått i parterapi og vært villige til å følge opp ald dere da må gjøre for å forsøke å reparere forholdet?

Når du nå ikke vil fortelle det til ham - finner alltid på noe som gjør at det ikke passer - så gjør du/dere akkurat det samme som dere har gjort i ekteskapet... ikke tatt tak i ting, gjort ting halvhjertet, dere vet hva dere bør gjøre, men er egentlig ikke villig til å gjøre det?

Han har et familiebesøk i juni... så er det ferie, må ikke ødelegge ferien... så er det skolestart for tenåringen... og etter et par måneder utpå høsten så er det jo nesten jul og nyttår... kan jo ikke bare dumpe det rett etter høytiden, så vent litt til... så er det vinterferie... påske... nye planer... nye ferier... nye år...

Hvordan tror du egentlig det er for barnet deres å vokse opp i et hjem hvor mor og far ikke snakker sammen, aldri viser interesse for hverandre, aldri gjør noe sammen...?

Anonymkode: 4ca51...ad5

Er nettopp derfor jeg tar tak i dette nå, nok er nok og vi kan ikke ha det slik lenger. Det går bare ikke. Tenkte ta praten med han da han står opp, så får vi se hvordan det går. En ting er sikkert og det er at det må bli en endring. 

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

HI her! 

Jeg tok praten med han i dag, og han ble bare sint og helt iskald. Han sa jeg var psykisk syk og bare ville at alle skulle gjøre alt for meg og jeg skulle ikke gjøre noe for andre.

Anonymkode: 0ee6c...a63

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barn blir utrolig såret av skillsmisser. Ikke skill dere, heller vent til barnet blir voksent. Og om det ikke går, lat som om dere bare er venner som bor sammen.

Anonymkode: 556ea...358

Dummeste jeg har hørt.

En kompis av meg sine foreldre ventet med å skille seg til han var 18 år. Han ble dritforbanna for at de ikke hadde gjort det da temaet dukket opp mange år tidligere. Gagnet ikke han noe å ha foreldre som kun bodde sammen for hans del. 

Anonymkode: ce9c8...88b