Vinglende far og samvær

[Anonym bruker]

Så han er ikke barnets biologiske pappa? 

Anonymkode: 57738...65c

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hva når han bare vil treffe den ene og ikke den andre? Det lar seg jo ikke gjennomføre med fornuft i behold..

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Nei, da hadde jeg sagt stopp. Det er absolutt ikke greit. Det vil ødelegge selvbildet til den han ikke vil treffe, og også muligens forholdet mellom søsknene. Begge eller ingen. Er han så idiot at han kun vil treffe en, tenker jeg at da er han faktisk ikke egnet som far og da har de det bedre uten. 

Veldig kjip situasjon du er i, ønsker det masse lykke til! 

Anonymkode: 17980...264

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er så mange problemer. Det er et barn til på vei, og den vil ikke far ha noe med å gjøre. Jeg mener han ikke kan velge et barn ig ikke det andre når de er søsken. 

Han kommer ikke til å få ny familie, han er steril og noe av problemet her ligger nettopp i at barna unnfanget ved donor. 

Ny tine på fvk er vanskelig når han bor så langt unna, dessuten er vi jo egentlig enige. Null samvær og foreldreansvar til meg var planen. Bare blir så sliten av vinglingen hans, som jeg egentlig ikke føler er hans vilje. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Har du virkelig ingen forståelse for at far ønsker kontakt med barnet sitt? Siden du er gravid, så kan ikke dette bruddet være så veldig langt unna i tid. Jeg kan heller ikke forstå at du ønsker at barna dine skal leve opp uten å ha kontakt med faren sin. Hele situasjonen er merkelig i mine øyne..

Anonymkode: 0f673...a43

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du virkelig ingen forståelse for at far ønsker kontakt med barnet sitt? Siden du er gravid, så kan ikke dette bruddet være så veldig langt unna i tid. Jeg kan heller ikke forstå at du ønsker at barna dine skal leve opp uten å ha kontakt med faren sin. Hele situasjonen er merkelig i mine øyne..

Anonymkode: 0f673...a43

Far ønsker jo ikke kontakt, men syns han må siden moren hans presser. Han har sagt fra seg alt og var fornøyd med det når han flyttet. 

Jeg ville st barna skulle kjenne sin far, men han vil ikke. Og da er jeg usikker på hvor riktig det er å utsette barn for det fordi han syns han må? 

Dessuten har mannen store problemer, og jeg syns kanskje det var fint om han ryddet opp i disse før han skulle ha ungene. Det største problemet er likevel at han bare vil se en. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så han er ikke barnets biologiske pappa? 

Anonymkode: 57738...65c

Nei. Men han er far på papiret og har selv gått med på dette. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du virker bitter ved at du leiter etter hypotetiske unnskyldninger for å kutte ham helt ut. Hvis du ikke var bitter, ville du ha funnet noen bedre replikker når barnet spør, og du ville ikke ha laget en sak ut av at det blir så trist for henne å være forlatt. Det er så trist som du gjør det til. Jeg elsket min morfar over alt på jord hele barndommen, mye mer enn pappa, men levde likevel helt greit med at de bodde i Troms og vi i Buskerud, altså. Klart jeg gleda meg til å se dem, men det ødela ikke selvbildet mitt å måtte vente til ferien.

Anonymkode: 60c19...9f0

Kjenner egentlig jeg blir provosert. Det er ikke jeg som leter etter unnskyldninger, det er jo han som ikke vil! Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til vinglingen. Han vil ikke ha barnet i ferier, og må han vil han bare ha den ene. Hva i alle dager skal jeg svare til sånt? 

Hva mener du jeg skal si til en treåring? 

Jeg mener dessuten ikke at det er trist at hun er forlatt, jeg mener han har gjort et riktig valg der. Men det er trist og vanskelig dersom han skal komme og gå innimellom uten struktur og forutsigbarhet. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du virker bitter ved at du leiter etter hypotetiske unnskyldninger for å kutte ham helt ut. Hvis du ikke var bitter, ville du ha funnet noen bedre replikker når barnet spør, og du ville ikke ha laget en sak ut av at det blir så trist for henne å være forlatt. Det er så trist som du gjør det til. Jeg elsket min morfar over alt på jord hele barndommen, mye mer enn pappa, men levde likevel helt greit med at de bodde i Troms og vi i Buskerud, altså. Klart jeg gleda meg til å se dem, men det ødela ikke selvbildet mitt å måtte vente til ferien.

Anonymkode: 60c19...9f0

Jøss... før du kritiserer Hi bør du se litt på din egen argumentasjon...

Anonymkode: e3ad0...b19

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner egentlig jeg blir provosert. Det er ikke jeg som leter etter unnskyldninger, det er jo han som ikke vil! Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til vinglingen. Han vil ikke ha barnet i ferier, og må han vil han bare ha den ene. Hva i alle dager skal jeg svare til sånt? 

Hva mener du jeg skal si til en treåring? 

Jeg mener dessuten ikke at det er trist at hun er forlatt, jeg mener han har gjort et riktig valg der. Men det er trist og vanskelig dersom han skal komme og gå innimellom uten struktur og forutsigbarhet. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Ikke meg du svarer her, jeg har svart det tidligere i tråden. Ikke la deg provosere av den anonyme du svarte her, hun er helt på jordet. Du virker reflektert og fornuftig, Hi.

Det du påpeker, at det kan være et problem om han skal komme og gå uten forutsigbarhet og kanskje stadig bryte avtaler fordi han egentlig ikke ønsker kontakt. At han bare ønsker kontakt med ett av to barn er jo også noe som kan gi store problemer for barna på sikt.

Gjør som jeg skrev tidligere - ring familievernkontoret der du bor, og få råd og hjelp der til hvordan du best kan forholde deg til ham videre.

Anonymkode: e3ad0...b19

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke meg du svarer her, jeg har svart det tidligere i tråden. Ikke la deg provosere av den anonyme du svarte her, hun er helt på jordet. Du virker reflektert og fornuftig, Hi.

Det du påpeker, at det kan være et problem om han skal komme og gå uten forutsigbarhet og kanskje stadig bryte avtaler fordi han egentlig ikke ønsker kontakt. At han bare ønsker kontakt med ett av to barn er jo også noe som kan gi store problemer for barna på sikt.

Gjør som jeg skrev tidligere - ring familievernkontoret der du bor, og få råd og hjelp der til hvordan du best kan forholde deg til ham videre.

Anonymkode: e3ad0...b19

Tusen takk❤️

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

Alle barn trenger både en mamma og pappa. Hun er såpass liten at en gradvis tilvenning sikkert vil gå helt greit. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for at hun skulle få ha et forhold til pappaen sin. 

Jeg har tre barn med en som har kuttet kontakten helt. Ikke hørt fra han på mange år. Det er et enormt savn og to av de har utviklet angstproblematikk. Det hadde vært lettere om han var død. Å vite at du har en far der ute, som lever i beste velgående, men ikke vil ha kontakt med deg er en vanvittig smerte. La datteren din slippe å føle den smerten når hun blir stor nok til å forstå mer. 

Setter du barnet ditt først så lar du henne få lov å bli kjent med sin far. Du svelger kameler, og legger egne følelser til side. 

Anonymkode: 75564...160

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alle barn trenger både en mamma og pappa. Hun er såpass liten at en gradvis tilvenning sikkert vil gå helt greit. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for at hun skulle få ha et forhold til pappaen sin. 

Jeg har tre barn med en som har kuttet kontakten helt. Ikke hørt fra han på mange år. Det er et enormt savn og to av de har utviklet angstproblematikk. Det hadde vært lettere om han var død. Å vite at du har en far der ute, som lever i beste velgående, men ikke vil ha kontakt med deg er en vanvittig smerte. La datteren din slippe å føle den smerten når hun blir stor nok til å forstå mer. 

Setter du barnet ditt først så lar du henne få lov å bli kjent med sin far. Du svelger kameler, og legger egne følelser til side. 

Anonymkode: 75564...160

Jeg er ikke HI, men synes du ikke det er hjerterått at ett av barna skal få ha kontakt med far (som egentlig ikke vil, men føler seg presset av sin mor) mens det andre barnet skal stå på sidelinjeg og føle på at det ikke var bra nok for far og se på søsteren som får en farsrelasjon? Og i det tilfellet HI beskriver lever jo ikke far i "beste velgående" men har store sosiale problemer som følge av sin brokete oppvekst. Det går jo an å fortelle barna at "pappa er veldig glad i dere, men desverre for syk/ikke i stand til å ta vare på dere", og så kan evt far sende en liten gave til jul og på bursdag.

Nei, HI. Her gjør du HELT rett. Enten får han ha kontakt med begge barna (om enn den er sporadisk) eller så får han kutte ut!

Og HI...det gale kvinnemennesket som projiserer sin egen bitterhet over på deg skal du galant overse...hun er ikke riktig i vater!

Lykke til!

Anonymkode: c28b1...cd2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke HI, men synes du ikke det er hjerterått at ett av barna skal få ha kontakt med far (som egentlig ikke vil, men føler seg presset av sin mor) mens det andre barnet skal stå på sidelinjeg og føle på at det ikke var bra nok for far og se på søsteren som får en farsrelasjon? Og i det tilfellet HI beskriver lever jo ikke far i "beste velgående" men har store sosiale problemer som følge av sin brokete oppvekst. Det går jo an å fortelle barna at "pappa er veldig glad i dere, men desverre for syk/ikke i stand til å ta vare på dere", og så kan evt far sende en liten gave til jul og på bursdag.

Nei, HI. Her gjør du HELT rett. Enten får han ha kontakt med begge barna (om enn den er sporadisk) eller så får han kutte ut!

Og HI...det gale kvinnemennesket som projiserer sin egen bitterhet over på deg skal du galant overse...hun er ikke riktig i vater!

Lykke til!

Anonymkode: c28b1...cd2

Det er nesten så jeg gråter av sånne svar. Tusen takk! Til alle dere som har støttet meg! 

Det er vanskelig p leve med at noen tror jeg nekter barnet mitt kontakt med sin far, eller at jeg er bitter. Riktignok var det jeg som avsluttet forholdet, men kun fordi far ikke er til å leve med og trenger hjelp (hjelp han ikke vil ha). 

Far får bilder i ny og ne, han har ytret ønske om p sende gaver til bursdag, og så får vi se. 

Barnet har det veldig fint nå, på mange måter mer harmonisk enn når far bodde hjemme. Det er tøft å bo med slike mennesker og deres problemer. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og HI...det gale kvinnemennesket som projiserer sin egen bitterhet over på deg skal du galant overse...hun er ikke riktig i vater!

Hvem snakker du om? Farmor? Hvordan i alle dager kom du frem til denne konklusjonen?

Anonymkode: dfaff...ac6

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner egentlig jeg blir provosert. Det er ikke jeg som leter etter unnskyldninger, det er jo han som ikke vil! Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til vinglingen. Han vil ikke ha barnet i ferier, og må han vil han bare ha den ene. Hva i alle dager skal jeg svare til sånt? 

Hva mener du jeg skal si til en treåring? 

Jeg mener dessuten ikke at det er trist at hun er forlatt, jeg mener han har gjort et riktig valg der. Men det er trist og vanskelig dersom han skal komme og gå innimellom uten struktur og forutsigbarhet. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Hvis du blir provosert, så er det jo et bra tegn. Det viser jo at man har skrapet borti noe som vekker følelser og ikke er helt på bærtur.

Har en treåring så ferdig tidsopplevelse altså, at hun vet forskjell på 2 uker og 4 uker? Er det der du mener det kræsjer? 

Og hva jeg syns du skal si... tja. En gang hadde jeg jo også en barnefar som meldte seg av. Jeg bestemte meg for å snakke på "need to know"-basis, med alderstilpasset språk. Det kan fint gjøres uten å fargelegge det hele med følelser. 

Men som sagt, ditt valg.

Anonymkode: 60c19...9f0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du blir provosert, så er det jo et bra tegn. Det viser jo at man har skrapet borti noe som vekker følelser og ikke er helt på bærtur.

Har en treåring så ferdig tidsopplevelse altså, at hun vet forskjell på 2 uker og 4 uker? Er det der du mener det kræsjer? 

Og hva jeg syns du skal si... tja. En gang hadde jeg jo også en barnefar som meldte seg av. Jeg bestemte meg for å snakke på "need to know"-basis, med alderstilpasset språk. Det kan fint gjøres uten å fargelegge det hele med følelser. 

Men som sagt, ditt valg.

Anonymkode: 60c19...9f0

Jeg kjenner jeg lurer VELDIG på hvordan du vil forklart til et lite barn på alderstilpasset språk at pappaen kun vil ha søsteren på besøk, men ikke deg. 

Anonymkode: 17980...264

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du blir provosert, så er det jo et bra tegn. Det viser jo at man har skrapet borti noe som vekker følelser og ikke er helt på bærtur.

Har en treåring så ferdig tidsopplevelse altså, at hun vet forskjell på 2 uker og 4 uker? Er det der du mener det kræsjer? 

Og hva jeg syns du skal si... tja. En gang hadde jeg jo også en barnefar som meldte seg av. Jeg bestemte meg for å snakke på "need to know"-basis, med alderstilpasset språk. Det kan fint gjøres uten å fargelegge det hele med følelser. 

Men som sagt, ditt valg.

Anonymkode: 60c19...9f0

Altså, man kan bli både såret og provosert uten at det betyr at du pirker borti noe. Jeg vil at du skal forklare meg hvordan jeg skal forklare en treåring at pappa vil se henne, men ikke søskenet (eller motsatt). Hvorfor pappa flytta langt unna eller hvorfor pappa ikke kommer noe mer. Jeg har ikke fargelagt med følelsers jeg har forklart nokså nøkternt. «Pappa har nytt hus», «pappa bor langt unna», osv. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med utvelgingen av barn og det ustabile i å kanskje ville se noe, men ikke ofte, og ikke akkurat nå. 

Fader altså. Svar meg på det jeg lurer på eller hold bedrevitertankene dine unna tråden min. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner jeg lurer VELDIG på hvordan du vil forklart til et lite barn på alderstilpasset språk at pappaen kun vil ha søsteren på besøk, men ikke deg. 

Anonymkode: 17980...264

Nei, dette kom jo fram litt etter hvert da, men ettersom den nye fortsatt ikke er født så blir jo det hele på ganske hypotetisk nivå. 

Anonymkode: 60c19...9f0

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, man kan bli både såret og provosert uten at det betyr at du pirker borti noe. Jeg vil at du skal forklare meg hvordan jeg skal forklare en treåring at pappa vil se henne, men ikke søskenet (eller motsatt). Hvorfor pappa flytta langt unna eller hvorfor pappa ikke kommer noe mer. Jeg har ikke fargelagt med følelsers jeg har forklart nokså nøkternt. «Pappa har nytt hus», «pappa bor langt unna», osv. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med utvelgingen av barn og det ustabile i å kanskje ville se noe, men ikke ofte, og ikke akkurat nå. 

Fader altså. Svar meg på det jeg lurer på eller hold bedrevitertankene dine unna tråden min. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Ja, jeg registerer at du blir "helt på gråten" når du får støtte, og forbanna når du får motbør. Klart du helst vil ha enighet (med deg) i tråden din. 

Men så er det jo ikke du som bestemmer hva andre skal svare, da. Kanskje det hadde vært nyttig å ta inn noen andres perspektiv, for din egen del, altså? For husk at selv om far har frasagt seg rettigheter på egne vegne, så har barnet fortsatt noen rettigheter. Og dersom han starter med juss og rettssaker, så kan han prosedere på det. Det tjener deg dårlig å være følelsesstyrt da.

 

Anonymkode: 60c19...9f0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg registerer at du blir "helt på gråten" når du får støtte, og forbanna når du får motbør. Klart du helst vil ha enighet (med deg) i tråden din. 

Men så er det jo ikke du som bestemmer hva andre skal svare, da. Kanskje det hadde vært nyttig å ta inn noen andres perspektiv, for din egen del, altså? For husk at selv om far har frasagt seg rettigheter på egne vegne, så har barnet fortsatt noen rettigheter. Og dersom han starter med juss og rettssaker, så kan han prosedere på det. Det tjener deg dårlig å være følelsesstyrt da.

 

Anonymkode: 60c19...9f0

Men i himmelens navn da menneske! Jeg er ikke imot andre meninger, men du tillegger meg meninger jeg ikke har hatt eller vist, uten å svare på det jeg faktisk lurer på. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, dette kom jo fram litt etter hvert da, men ettersom den nye fortsatt ikke er født så blir jo det hele på ganske hypotetisk nivå. 

Anonymkode: 60c19...9f0

Hvordan er det hypotetisk? Han har sagt han angrer og kunne ønske det aldri hadde blitt barn av det. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg registerer at du blir "helt på gråten" når du får støtte, og forbanna når du får motbør. Klart du helst vil ha enighet (med deg) i tråden din. 

Men så er det jo ikke du som bestemmer hva andre skal svare, da. Kanskje det hadde vært nyttig å ta inn noen andres perspektiv, for din egen del, altså? For husk at selv om far har frasagt seg rettigheter på egne vegne, så har barnet fortsatt noen rettigheter. Og dersom han starter med juss og rettssaker, så kan han prosedere på det. Det tjener deg dårlig å være følelsesstyrt da.

 

Anonymkode: 60c19...9f0

Du har helt rett i at det ofte kan være nyttig å vurdere andres perspektiv på saker. Problemet er at dine perspektiver i denne tråden her er... vel, for å si det enkelt, ikke verdt å vurdere en gang. Du har ikke lest og forstått hva saken faktisk dreier seg om, du generaliserer på ting som ikke stemmer for HI og du kommer med påstander om Hi som ikke stemmer, og i tillegg kommer du med eksempler som du mener er svært så talende, men som i virkeligheten ikke kan sammenlignes med His situasjon overhodet.

Hi, ikke svar denne brukeren mer, hun er ikke verdt for deg å bruke energi på!

Anonymkode: e3ad0...b19

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har helt rett i at det ofte kan være nyttig å vurdere andres perspektiv på saker. Problemet er at dine perspektiver i denne tråden her er... vel, for å si det enkelt, ikke verdt å vurdere en gang. Du har ikke lest og forstått hva saken faktisk dreier seg om, du generaliserer på ting som ikke stemmer for HI og du kommer med påstander om Hi som ikke stemmer, og i tillegg kommer du med eksempler som du mener er svært så talende, men som i virkeligheten ikke kan sammenlignes med His situasjon overhodet.

Hi, ikke svar denne brukeren mer, hun er ikke verdt for deg å bruke energi på!

Anonymkode: e3ad0...b19

Takk☺️

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

jeg synes det virker som om du har håndtert det fint hittil jeg Hi. Men akkurat det med at han vil treffe det ene barnet og ikke det andre hadde jeg ikke tenkt så mye på helt enda. Jeg tenker jeg kanskje ville åpnet for at han kunne han kommet innom og truffet datteren min, hvis jeg var deg. Babyen er ikke født enda og det tar et års tid før det uansett blir aktuelt med samvær med dem. Siden bruddet er ganske ferskt tenker jeg mye kan skje på et års tid. 

Og så er det det at datteren din har han allerede blitt kjent med og har et forhold til. Det har han ikke med babyen. Så jeg hadde nok sagt at han kunne komme innom på en kaffe og så kunne han vært litt sammen med dere. Siden barnet ikke spør veldig mye etter han og har det fint og greit og ikke lider av noe særlig savn, så kommer ikke ett treff mellom dem til å gjøre store forskjellen.

Anonymkode: 59d90...a97

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg synes det virker som om du har håndtert det fint hittil jeg Hi. Men akkurat det med at han vil treffe det ene barnet og ikke det andre hadde jeg ikke tenkt så mye på helt enda. Jeg tenker jeg kanskje ville åpnet for at han kunne han kommet innom og truffet datteren min, hvis jeg var deg. Babyen er ikke født enda og det tar et års tid før det uansett blir aktuelt med samvær med dem. Siden bruddet er ganske ferskt tenker jeg mye kan skje på et års tid. 

Og så er det det at datteren din har han allerede blitt kjent med og har et forhold til. Det har han ikke med babyen. Så jeg hadde nok sagt at han kunne komme innom på en kaffe og så kunne han vært litt sammen med dere. Siden barnet ikke spør veldig mye etter han og har det fint og greit og ikke lider av noe særlig savn, så kommer ikke ett treff mellom dem til å gjøre store forskjellen.

Anonymkode: 59d90...a97

Takk for svar. Får se an hva han ender med. Syns bare det er slitsomt å forholde seg til vingling. 

Dessverre bor han femti mil unna, så det er ikke bare å komme på en kaffe liksom. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men i himmelens navn da menneske! Jeg er ikke imot andre meninger, men du tillegger meg meninger jeg ikke har hatt eller vist, uten å svare på det jeg faktisk lurer på. 

Anonymkode: 6d7f6...dc4

Jeg svarte på det på side 1. Men da du leste det, gikk du bare i forsvar og begynte å beskrive hvor lite dette passet på deg. Les igjen, du.

Anonymkode: 60c19...9f0