Noen sykepleiere her?

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleiestudent og er ved en psykiatrisk sengepost nå. Jeg har det første møtet med praksisveileder og praksislærer snart for å lage en praksisavtale, og jeg gruer meg så veldig til møtet. Jeg har nesten ikke gått med veileder, men det har gått veldig fint sånn sett ettersom jeg får god veiledning fra personalet. "Problemet" er at jeg har en fortid som psykiatrisk pasient, på slutten av vakta så kom det en ny pasient - som jeg dro kjensel på, vi har vært sammen på en avdeling for noen år tilbake! Jeg kjenner ikke pasienten, husker bare ansiktet og noen smågreier, skal bare nevne at vi aldri har gått i noen form for gruppeterapi eller noe sånt sammen. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre i situasjonen, annet enn at jeg dro hjem ettersom pasienten ikke hadde sett meg enda, jeg hadde heller ikke veileder og det at vakten min var over. 

Hva i huleste skal jeg gjøre? Jeg hadde ikke tenkt å si noe siden jeg faktisk er frisk i dag og tenkte at sjansen var jo liten på å treffe tidligere medpasienter - ettersom jeg skulle til en helt annen avdeling enn det jeg har vært på tidligere.. Men nå er jeg jo plutselig nødt allikevel pga. den nye pasienten! Vet at lege/psykolog ikke kan jobbe med pasienter de kjenner fra før av, men sykepleiere? Hvordan i alle dager skal man løse noe sånt isåfall? Må jeg gå ut ved f.eks. rapporten når den spesifikke pasienten skal snakkes om? Da blir jeg også nødt til å gi en forklaring til øvrige personal ettersom "Nå må studenten gå ut når XXX skal rapporteres om"... 

Hvordan ville du lagt det frem for veileder og lærer? Er så redd for at de plutselig vil tvile på meg fordi jeg ikke har sagt noe - men nå skal det sies at jeg nesten ikke har gått sammen med veileder og når jeg har gjort det så har vi vært rundt pasienter hele tiden, så det passer seg jo ikke akkurat å dra opp egne diagnoser.. 

Beklager rotete innlegg, er bare litt lei meg siden jeg sikkert krisemaksimerer litt..

Anonymkode: 51885...263

[Ayn]

Jeg ville ikke sagt noe, det er ikke sikkert at dette blir et problem. Pasienten kjenner deg nok ikke igjen. Dersom han gjør deg til kjenne overfor avdelingen, ville jeg sagt det som det var. Du trenger ikke ha noe direkte kontakt med denne pasienten når det gjelder behandling dersom du synes det er ubehagelig. Du er heller ikke inhabil overfor denne, da det ikke er en nær relasjon.

Lykke til!

Dette går bra!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg skjønner du er nervøs pga situasjonen du er i nå. Men tenker du likevel kan ta det opp med veilederen din. Det er faktisk ikke helt uvanlig at helsepersonell har en bakgrunn som din, selv om det naturlig nok er en del mellom dem. Du vil kanskje bli overrasket over at det ikke er uvanlig at også helsepersonell/sykepleiere kan være innlagt på en akuttpost på lik linje med snekkere, advokater og rusmisbrukere. (Siste nevnte gruppe er jo helt klart overrepresentert, men du skjønner tegningen). 

Du trenger ikke skamme deg over historien din, og du kan fint fortelle om den. Du kan likevel si til veileder at du ønsker det skal være mellom dere. 

Det er veldig i vinden nå med erfaringskonsulenter. Jeg kjenner til et par stykker som jobber på mitt sykehus. Disse har vært innlagt flere ganger, og har en heftig forhistorie innen psykiatrien. De er nå friske og kan bidra på en unik måte på avdelingen. De kommer opp i samme dilemma som du er i nå, og det er ingen som trenger å gå ut i rapportene. De har taushetsplikt på lik linje som jeg og de andre har. Samme vil gjelde for deg. 

Lykke til i praksisen, bruk erfaringen din til å bidra med kompetanse mange andre inne innehar

Anonymkode: cc1d1...2fa