Er det kun vi som ikke har et forhold med masse regler?

[Anonym bruker]

Min mann og jeg traff  hverandre  for 20 år siden og har blitt voksne sammen.

Nå som vi er voksne har vi lagt drama bak oss og stiller sjelden spørsmål til hva den andre gjør og hvordan relasjoner til venner (av begge kjønn er). Jeg tenker at om min mann trenger en venn og samtalepartner som ikke er meg så er det helt ok, hva de snakker om er ikke min sak. Jeg har også nære venner som jeg deler ting med, og har søkt støtte hos en venn i en situasjon der jeg følte at den totale belastningen på familien ble for stor.

Om min mann skulle være utro tenker jeg ikke at det er regler og forbud som ville stoppet ham, heller motsatt om regler hindret han i å søke den støtten han trengte. 

Vi elsker hverandre og er kjærester og tenker at hver av oss har ansvar for å verne om det på sin egen måte. 

Er vi virkelig så spesielle? Her syns jo folk at en chat med en person av det motsatte kjønn er utroskap, selv om den handler om Praktiske ting?

Anonymkode: c86fc...48e

[Anonym bruker]

Ja, det er bare dere. Dere er virkelig helt unike i verden 🙄

Anonymkode: c6427...8d4

[Anonym bruker]

Når man begynner å komme litt opp i alder, er man nok oftere som dere. Leser Sissel Gran for tida, og hun snakker om "den tredje porten", det stadiet der folk har lagt uroen og kampen bak seg. Det er et godt sted å være på i et forhold. Sjalusien og eiesyken over ektefellens kropp blir uviktig, samtidig som dragningen mot bekreftelse fra andre også blekner.

Anonymkode: aac2a...36e

[Anonym bruker]

Vi har kommet dit også. Vi har vært gjennom utroskap og samlivsbrudd og funnet tilbake - nå VET vi at vi hører sammen uten regler, offentlige kjærlighetserklæringer eller regler. Om han vil ha en jentevenn, eller til og med vil ligge med noen andre, så får han faktisk det, men da vet jeg at han kommer hjem til meg etterpå uansett. Vi stresser ikke med sjalusi eller tvil lenger, vi passer fint sammen i livet og det er godt. Men jeg tror man må komme til en viss alder og erfaring for å ha det sånn. 

Anonymkode: 9dd38...976

[Anonym bruker]

Vi er også der. De fleste av våre venner ser også ut til å være der. Vi har blitt voksne.

Anonymkode: 63b13...4d5

[Anonym bruker]

Kan det være enklere å ha masse space og lite "regler" i et forhold når man har kjent hverandre i så mange år og har en så lang felles historie? Dere har mye å miste ved å kødde det til. 

For meg er det ikke et mål eller ønske å være i et forhold der vi har lov til hva som helst så lenge vi sover i ektesengen. Og jeg skammer meg ikke over å si at vi har en "regel" på å ikke være utro. Den regelen står jeg for altså, og anser meg ikke for å være "svakere" eller mer "umoden" eller "utrygg" som har den. Det er bare en forventning til partner om fokus på forholdet vårt og at det ikke skal være oppvartning, pengebruk og bruk av "vår" tid på andre kvinner/menn. Hva med muligheten for kjønnssykdommer? Siden det ikke er regler så er det altså ok at man ligger med noen og så har man sex med ektefellen samme kveld? Det er strengt talt litt sært for meg å se for seg at man selv er hjemme og vasker klærne til mannen mens han kjøper blomster, varter opp, kurtiserer og kanskje ligger med noen andre. Eller at en selv er ute på tur med fullt fokus på sin elsker mens mannen så trofast er hjemme og ordner og steller og tenker på hvordan han kan gjøre det best mulig for deg. 

Gresset er grønnest der du vanner det. Den ulven du mater blir størst. Osv....

Men for all del, ingen forhold er like og det viktigste er at de som er sammen er enige om hva som funker best for dem og forholdet deres!  Noen er superstrenge mens andre er polyamorøse (eller hva det nå heter).

Anonymkode: 1f0ac...2fc

[Anonym bruker]

Vi er ett ungt par (20 årene). Vi har heller ingen regler i ordet rette forstand, men vi har da grenser.

Jeg bryr meg ikke om hvem han er med, hva di snakker om eller hvor han er, men han har jo ikke lov til å være utro! Jeg stoler på at han respekterer livet vårt, barna våre og meg. Jeg hadde aldri tilgitt utroskap, og det vet han. 

Men jeg tror at om man binder en mann eller kvinne for hardt, vil både til slutt ryke. Ett forhold må være bygd på kjærlighet, vennskap, respekt og ærlighet. Uten disse fungerer det ikke, for noen. 

Anonymkode: 0ae89...c47

[Anonym bruker]

Hjelpes, jeg syns også regelforhold er en uting. Men tror du har misforstått definisjonen av regler hi. De færreste har de ti forholds-bud klistra opp på kjøleskapet. 

 

Min mann jobber mye i utlandet, 200 døgn i året ca, innen underholdningsbransjen. Han har mao duket og dekket bord for utroskap om han ønsker det, mens jeg er hjemme å skifter bleier, isolert fra omverden (lite sannsynlig at noen kommer å knuller meg i den settingen).  Det er en selvsagt og uskreven regel mellom oss at man ikke er utro. Derfor har han selvsagt masse space og jeg ringer ikke å kontrollerer. Tillitt er liksom pri en. Men jeg hadde ikke sett blidt på utroskap selv om jeg ikke krever bilde av ham alene i senga hver kveld han er borte ;-) Det er bare en selvsagthet som hviler mellom oss. 

Anonymkode: ad8ab...361

[Anonym bruker]

Hvis man vil leve i et åpent forhold er det selvfølgelig helt greit, men å presentere det som fasiten for et sunt forhold blir for dumt. Jeg har ikke lyst på klamydia eller ødelagt tillitt til mannen, gjør ikke forholdet vårt usunt. Det finnes ikke regler i vårt forhold, men gjensidig tillitt og respekt. 

Anonymkode: d942d...6ef

[Anonym bruker]

Kommer vel an på hva du legger i "regler". Vi har vært sammen i 20 år, så vi kjenner hverandre selvsagt godt og har snakket om det meste. Vi vet derfor begge hva den andre synes er ok og ikke, men det er jo ingen uttalte regler i den forstand. Likevel blir jeg jo rimelig muggen om mannen gjør noe han vet jeg reagerer negativt på.

Det handler ikke så mye om relasjoner til andre, der er jeg rimelig trygg, men er han en time for sen hjem fra jobben uten å gi beskjed så blir jeg livredd for at det har skjedd ham noe, og det er han veldig klar over. Han vet også at jeg ikke tør å ringe ham fordi han kan finne på å svare mens han kjører. Det får han heller ikke "lov" til, men det er jo en regel som er satt av andre enn meg.

Anonymkode: b9992...e56

[Anonym bruker]

Der er vi også. Egentlig "alltid" vært sånn. Null drama. Vi er i slutten av tjueårene, men vært sammen i ti år, så det begynner å bli en stund. I et forhold må man stole på hverandre! 

Anonymkode: 8a964...c33

[Anonym bruker]

JEg liker hellere ikke regler i parforhold dersom de er at denne typen: (til min mann)- du må ikke ha jentevenner, du må komme hjem før kl 4 på morgenen osv. Derimot forventer jeg at han overholder sosiale normer/regler/forventninger. Regler som blant annet: du skal ikke lyve for meg og du skal ikke sårer meg.... dette betyr da at jeg forventer han ikke er utro.

Føler ikke jeg kan pålegge noen andre regler for hvordan de skal gjøre ting og leve livet sitt. Jeg regner med og forventer at voksne mennesker har lært seg hvordan man oppfører seg i samspill med andre. Dessverre så hender det jeg blir skuffet, men det går på min egne forventninger og jeg må da justere disse i senere møte med disse mennesker. Selvfølgelig korrigere jeg mine egne barn dersom jeg oppdager at de ikke har fanget opp hvordan man skal oppfører seg, men voksne mennekser kan jeg ikke korrigere.

Anonymkode: d2196...0c0

[Anonym bruker]

Nei selvfølgelig er dere ikke det eneste paret som ikke har regler. 

De fleste voksne mennesker har normal folkeskikk og omsorg for partneren sin, da kommer mye av seg selv. 

Til 14-åringen min kan jeg si at det er en regel å alltid ringe og gi beskjed når han blir forsinket. Innen han blir voksen regner jeg med det er en selvfølge for han så partneren hans slipper sette det som en regel i forholdet 

Anonymkode: a7cd1...012

[Anonym bruker]

Vi har ingen regler. Men jeg har jo forventninger. Som at han hjelper til hjemme, ikke lyger for meg osv. Om han lever opp til de forventningene er en annen sak. Om han velger å være utro så har han brutt min tillit og det er dermed kroken på døra. Han kan ha så mange jentevenner han bare vil og snakke med hvem som helst, bare han ikke tråkker over den terskelen.

Anonymkode: 5508f...a29

[Anonym bruker]

Vi har ingen regler. Vi stoler såpass på hverandre og kjenner hverandre så godt at vi vet hvor grensen går sånn uten å snakke med hverandre om det. Jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv, men jeg vet jo at jeg aldri kunne ha gjort noe som kunne oppfattes som upassende for partneren min. Jeg har ikke lyst til det og jeg tror at det samme tenker han. 

Men ingen regler her nei. Han får ha hvem han vil til venner, det kunne ikke falle meg inn å ha noen regler på det. 

Anonymkode: 291fc...38f

[Anonym bruker]

Er nok bare dere som har et fantastisk flott forhold. Som har funnet nøkkelen til et vellykket samliv. Kudos!

Anonymkode: 07bf0...6db

[Anonym bruker]

Du beskriver jo bare et helt vanlig forhold. Hvor har du fått den idéen at alle andre enn deg har usunne, regelstyrte forhold?

Det finnes jo en og annen usikker tenåring som gjør det sånn, men du bommer litt med budskapet altså. 

Anonymkode: 7ff1d...a6e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis man vil leve i et åpent forhold er det selvfølgelig helt greit, men å presentere det som fasiten for et sunt forhold blir for dumt. Jeg har ikke lyst på klamydia eller ødelagt tillitt til mannen, gjør ikke forholdet vårt usunt. Det finnes ikke regler i vårt forhold, men gjensidig tillitt og respekt. 

Anonymkode: d942d...6ef

Har du absolutt INGEN andre varianter av forhold i hodet ditt enn 1) det du selv lever i og 2) det du kaller "åpent", som altså er noe ganske annet enn HI beskrev, men som tydeligvis innebærer fri sex med alle man ser til alle døgnets tider, med dertil hørende vassing i kroppsvæsker, virus og bakterier...? Hvis andre skulle beskrive ditt forhold med like vrangvillig blikk som du beskriver HIs, så ville de nok si at skam og kontroll er mer fremtredende enn respekt og tillit. For du er jo full av forknytte holdninger.

Anonymkode: aac2a...36e

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du beskriver jo bare et helt vanlig forhold. Hvor har du fått den idéen at alle andre enn deg har usunne, regelstyrte forhold?

Det finnes jo en og annen usikker tenåring som gjør det sånn, men du bommer litt med budskapet altså. 

Anonymkode: 7ff1d...a6e

Et hundretall tråder her på dib gir HI rett...

Anonymkode: aac2a...36e

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et hundretall tråder her på dib gir HI rett...

Anonymkode: aac2a...36e

Kjære vene, er du virkelig SÅ naiv at et par engasjerte dibbere lar deg tro at de representerer virkeligheten? Da er det i så fall på tide å skru av nettet og komme seg ut i den virkelige verden. 

Anonymkode: 7ff1d...a6e

[Yellow Brick Road]

Det første vi gjorde da vi ble sammen, var å utarbeide en  215 sider regelbok med do's and don'ts i forholdet vårt, og så signerte vi den før vi trykket den opp i tre eksemplarer og oppbevarer den ene i en bankboks som ingen kan åpne alene...  Og vi lever også lykkelig 20 år senere...

Eller kanskje var det ikke helt sånn. Men det er klart at regler eller "regler" om du vil, finnes i alle forhold, selv om de ikke er skrevet inn i en bok, kanskje ikke er snakket om en gang. Har man svært forskjellige meninger om det å være i et forhold, så må man kanskje sette seg ned og bli enige om kjøreregler. Har man like oppfatninger og/eller er utstyrt med en passende mengde utviklede sanser i forhold til partneren, så trenger ikke "reglene" snakkes om, man er enten enige eller man føler hva partneren synes er ok og oppfører seg deretter. Og noen ganger bryter man eller tøyer noe regler, og da snakker man om det - uten å tenke over at man driver med regelutforming eller at man må gå botsgang for å ha brutt noen. "Du kunne godt ha ringt meg / sendt en melding når du ble så sent" - ja, da ringer man gang, uten å utbrodere for de man har rundt seg at "kjerringa blir så sur og grinete om jeg ikke ringer"

Vi har sikkert mange regler i vårt forhold, uten at jeg kan ramse dem opp og uten at vi noen gang har satt oss ned og laget regler. Eller at jeg egentlig vil kalle dem regler.  Det er en oppfatning av hvordan vi ønsker å ha det i forholdet vårt og hvordan vi egentlig helt automatisk lever i forhold til hverandre. Hadde våre oppfatninger av "regler" i et forhold vært veldig forskjellige, hadde vi antageligvis ikke ha vært sammen i 20 år, og det tror jeg ikke at dere hadde vært heller.

 

Endret 15. april 2018 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjære vene, er du virkelig SÅ naiv at et par engasjerte dibbere lar deg tro at de representerer virkeligheten? Da er det i så fall på tide å skru av nettet og komme seg ut i den virkelige verden. 

Anonymkode: 7ff1d...a6e

Har vært her i 13 år, og lest mange, mange hundre tråder. Og de brukerne som er så dumme at de uttrykker f eks at det fins verre ting enn et feiltrinn i ekteskapet, de blir regelrett hundset, kalt "utroskapsforkjempere" og møter bare motstand. Såeh... det er nok ikke bare et par engasjerte dibbere.

Anonymkode: aac2a...36e

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vært her i 13 år, og lest mange, mange hundre tråder. Og de brukerne som er så dumme at de uttrykker f eks at det fins verre ting enn et feiltrinn i ekteskapet, de blir regelrett hundset, kalt "utroskapsforkjempere" og møter bare motstand. Såeh... det er nok ikke bare et par engasjerte dibbere.

Anonymkode: aac2a...36e

😂

Som sagt: du må slutte å leve livet ditt på nett!!!

Anonymkode: 7ff1d...a6e

[the amazing spidermamma]

Disse 'reglene' oppstår vel når noen har ulik oppfatning av hvordan forholdet bør være og hva som er akseptabel oppførsel hos den andre. 

Det er vel naturlig at de som har en lik forventning til forholdet ikke trenger regler i samme grad som de som er i et forhold hvor man er usikker på hvor man står i forhold til hverandre. Og det er kanskje også naturlig at de greier å holde sammen lenge. 

Samtidig så har man jo alltid regler for hvordan man skal oppføre seg mot den andre likevel, men når man er enige om hva reglene er og ikke har noe ønske om å bryte dem, så ligger de jo bare der som en selvfølge i bunnen uten at man tenker noe særlig på dem. 

[the amazing spidermamma]

Og så er det jo sånn at de som er i et relativt problemfritt forhold ikke føler det samme behovet for å spørre om råd eller diskutere, så man kan jo av og til få følelsen av at det myldrer av damer med udugelige menn her inne.