Skikkelig deppa her nå.

[Anonym bruker]

Nå går jeg på 7 året som singel. Andre har gått fra hverandre og fått ny mann/dame og er i forhold/gift. 

Er det bare noen som blir evig alene? Dette går inn på meg og blir deppa, men prøver å holde motet opp å tenke på annet, men har egentlig gitt litt opp her. 

Må tilføye at jeg er egentlig beskjeden så er ikke den som fronter meg selv eller går åpent bort til folk jeg ikke kjenner. 

Noen synspunkter eller råd? 

Anonymkode: cc91e...64c

[Anonym bruker]

Har du barn? Jeg er også singel på 7.året, og trives egentlig godt med det. Har 3 barn i alderen 8-14, og hverdagen er full. Jeg tenker nesten litt omvendt av deg, at jeg ikke vet om jeg orker å involvere meg med noen igjen... Nesten så jeg blir litt skremt av det, siden det virker som om alle single og skilte venninner ikke kan få seg ny mann fort nok... Bruddet var mitt valg, og med bagasjen fra det forholdet tenker jeg at en eventuell ny mann skal ha innmari mye å komme med for at det skal være verdt det ift barna. De kommer i første rekke så lenge de er så små at de er avhengige av meg (de har ikke noe særlig kontakt med sin far). Den lille tida jeg har til meg selv blir brukt på turer i fjellet og til venninner. Når den dagen kommer at barna er ute av redet er det mulig jeg angrer på valgene mine, men enn så lenge trives jeg godt med å være alene. Ingen andre voksne å ta hensyn til i heimen, ingen eventuelle stebarn, deres mor osv.... Ser på de venninnene som er i nye forhold at det ikke alltid er en dans på roser det heller, om de er aldri så nyforelsket! Jeg tenker som så at det som skjer, det skjer :-) 

Anonymkode: fec0b...eea

[Anonym bruker]

Jeg er også singel 7 året på rad. Alene med gutt på 7 år også. 

Føler det akkurat som deg hi. 

Jeg har virkelig prøvd også disse årene men nå har jeg gitt opp. Det finnes ikke menn som er ok lenger. Gjør meg deppet til tider men prøver å slå meg til ro med det. Tenker og som deg at det kanskje alltid er noen som er evig singel. 

Anonymkode: f7a00...94d

[Anonym bruker]

Du MÅ bare jobbe med deg selv, sånn at du tør å være mer kontaktsøkende. Det nytter ikke å være tilbakeholden og vente på at en prins skal hente deg. 

Anonymkode: 16e00...dc9

[Anonym bruker]

Jeg har to barn på 11 og 17. De styrer seg mye selv og med de har jeg det supert + jobbmessig. Har en god del venninner og så på alle andre områder har jeg det veldig bra. Liker trening, fjellturer osv. 

Savnet er nok størst på kos og sex. Og når det er lenge siden melder det seg lyst og behov. Og det å finne på kjekke ting med når jeg har barnefri. 

Anonymkode: cc91e...64c

[Anonym bruker]

Nei jeg har vært singel i 7 år jeg også nå å har trodd flere ganger at nå har jeg møtt drømmemannen men så var han kun ute etter sex.. Jeg mistet selvtilliten så fant ut  for ca ett år siden at jeg er helt ferdig med menn.  Men så plutselig møte jeg helt tilfeldig på en veldig grei og kjekk mann som jeg veldig fort merket at jeg likte,å sånn er jeg ikke til vanlig,det er få menn jeg får føleser for. Han her får jeg sommerfugler i magen når jeg er med han eller får en fin melding av han. Merker at jeg sliter med å stole på han pga dårlige erfaringer med menn,men klarer ikke å kutte han ut heller. Jeg går jo rundt som en forelsket 14 åring,mens jeg egentlig er 31 hehe.. Vi har enda ikke hatt sex så vet ikke enda om det bare er det han er ute etter,han påstår jo selvsagt at han liker meg og ønsker noe mer.  Blir spennende å se hvor dette fører,håper jeg ikke blir såret igjen.

Anonymkode: 08233...79b

[Anonym bruker]

Jeg føler foresten også at jeg er evig singel,å det er ekstra leit ettersom jeg har ett stort ønske som å få ett barn til.

Anonymkode: 08233...79b

[Anonym bruker]

Jeg var singel i 8 år før jeg møtte kjæresten min. Barna mine var da 10 og 8, brudd da jeg gikk gravid med siste. I starten var jeg ikke opptatt av mann, men etter fire år begynte jeg å savne en å dele livet med. Jeg nettdatet og prøvde tinder, men lite klaffet. Så møtte jeg han via jobben, annen avdeling i annen by, og alt var en mer naturlig setting. Så vi datet og han møtte barna mine etter et halvt år. Har vært sammen i 1,5 år og skal flytte sammen til sommeren. 

Ensomheten er fæl, og noen perioder er verre enn andre. Jeg merket det spesielt om våren og til jul. Men det går over. Jeg hadde mange single venner, nå er faktisk ingen single lenger. Få har møtt gjennom tinder/nett, men gjennom venner for det meste. Ta en øl med noen på jobben, åpne deg litt om at du ønsker å møte en, kanskje noen har en i tankene for deg. Og hvis det drøyer med at de presenterer dere for hverandre, spør igjen om ikke dere skal ta en øl snart.

Anonymkode: 6e99c...ecb

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du barn? Jeg er også singel på 7.året, og trives egentlig godt med det. Har 3 barn i alderen 8-14, og hverdagen er full. Jeg tenker nesten litt omvendt av deg, at jeg ikke vet om jeg orker å involvere meg med noen igjen... Nesten så jeg blir litt skremt av det, siden det virker som om alle single og skilte venninner ikke kan få seg ny mann fort nok... Bruddet var mitt valg, og med bagasjen fra det forholdet tenker jeg at en eventuell ny mann skal ha innmari mye å komme med for at det skal være verdt det ift barna. De kommer i første rekke så lenge de er så små at de er avhengige av meg (de har ikke noe særlig kontakt med sin far). Den lille tida jeg har til meg selv blir brukt på turer i fjellet og til venninner. Når den dagen kommer at barna er ute av redet er det mulig jeg angrer på valgene mine, men enn så lenge trives jeg godt med å være alene. Ingen andre voksne å ta hensyn til i heimen, ingen eventuelle stebarn, deres mor osv.... Ser på de venninnene som er i nye forhold at det ikke alltid er en dans på roser det heller, om de er aldri så nyforelsket! Jeg tenker som så at det som skjer, det skjer :-) 

Anonymkode: fec0b...eea

Wow. Du må være den personen som ligner mest på meg her inne. Jeg måtte sjekke datoen om dette var en gammel tråd og jeg hadde skrevet dette . Alt stemte! Spesielt holdningene dine. Men også bruddet/bagasjen og alderen på barna😊 

Anonymkode: 51d0c...f31

[Anonym bruker]

Er i forhold men angrer, var mer lykkelig alene.

Anonymkode: 04711...370

[Anonym bruker]

Om jeg skalle gå fra mannen min, så hadde jeg holdt meg singel. Vil ikke utsette barnet mitt for stefar. Håper Datatilsynet mannen også hadde holdt seg singel. 

Anonymkode: d841b...337

[Anonym bruker]

Jeg er singel med barn på tiende året og jeg må si det er herlig. Har hatt noen «pulekompiser» men orker ikke tanken på forpliktelser. Å dra en mann inn i livene våre, og bo med en mann igjen skjer ikke tror jeg. I allefall ikke før ungene er ute av redet. Nå skulle man tro jeg har bodd med en idiot, han var faktisk en flott og pliktoppfyllende mann, jeg er bare ikke skapt for samliv. Vet ikke hva det er men samliv er så kjedelig. 

 

Anonymkode: bf0a3...4e0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg skalle gå fra mannen min, så hadde jeg holdt meg singel. Vil ikke utsette barnet mitt for stefar. Håper Datatilsynet mannen også hadde holdt seg singel. 

Anonymkode: d841b...337

Hadde mannen et datatilsyn??

Anonymkode: 16e00...dc9

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er i forhold men angrer, var mer lykkelig alene.

Anonymkode: 04711...370

Så gå da.

Anonymkode: 08233...79b

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så gå da.

Anonymkode: 08233...79b

Kan ikke bare gå, det er hensyn å ta både ifht barna og bosted.

Anonymkode: 04711...370