Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #1 Skrevet 14. april 2018 Jeg gjør alt for å ikke "overbelaste" kroppen, men når man ligger strak med store smerter selv etter bare hatt en fin uke med masse interessante utfodringer og mestring... Jeg "betaler" for det i dag. Ute skinner sola, jeg har ligget i sengen i hele dag under dynen. Hører fuglene kvitrer, barnelatter ute i gaten... og jeg ligger inne og er helt vissen!!! Jobber redusert, spiser sundt, sover det jeg klarer når jeg ikke verker meg i hjel... Jeg blir SÅ lei meg!!!!!! Såååååå lei meg.... Anonymkode: 3d265...cd5
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #2 Skrevet 14. april 2018 Jeg sitter også inne og kjenner på sorg idag. Sorg over at jeg selv er psykisk syk, og at mitt barn har autisme. Jeg står på pinne for barnet døgnet rundt og gledet meg så sårt til en natt uten barn nå (seks uker siden forrige natt uten barn). Men barnet nektet å dra til sin pappa. Så jeg sitter inne helt knekt og på gråten over egen begrensning og barnets situasjon. Barnet sitter på Playstation glad og fornøyd. Vi burde vært ute begge to, men jeg er så ufattelig sliten at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. All min energi og tid går til at alt rundt barnet og barnet selv skal fungere optimalt. Så jeg knakk veldig sammen av å ikke få denne natten fri. Stor klem til deg! Sykdom og funksjonshemning er noe møkk. Anonymkode: 35989...aa6
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #3 Skrevet 14. april 2018 Vi er mange i den båten Jeg ha ME, er ufør og tilbringer sikkert 80-90% av tiden i sofaen. Jeg lengter så sinnsykt ut, tenk å kunne gå en tur, jeg lengter meg gal etter noe så enkelt som å gå en tur.... Anonymkode: 6b1b0...544
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #4 Skrevet 14. april 2018 Omtrent samme her, men jeg har ikke fått noen diagnose enda. Var ikke ute i går, strålende sol. Ikke vært ute i dag, men må på et vis komme meg til butikken for å handle mat. Er alene og ingen til å hjelpe meg, er blitt ganske mye verre siste halvåret, og nå begynner jeg å bli redd for at jeg kanskje ikke vil greie meg selv om et år. Hvis forverringen fortsetter risikerer jeg å bli pleietrengende. Jeg gjør alt riktig med kosthold og den aktiviteten som jeg greier (som er latterlig lite), jeg jobber med mentale teknikker for å holde meg oppe psykisk, prøver å engasjere meg i det som skjer i samfunnet tankemessig selv om jeg ikke kan være ute og leve. Jeg greier å holde psyken ganske bra, men innimellom er det tøft, spesielt slike dager når man har lengtet etter våren etter en uvanlig lang vinter, kjenne solen mot huden... og så må man bare ligge inne. Anonymkode: ad0f1...ac7
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #5 Skrevet 14. april 2018 Jeg fikk diagnosen fibromyalgi av reumatolog i forrige uke...men har slitt lenge da. Masse stress i går med sykt barn, legebesøk, så barnebursdag og baking mm. I dag er kroppen helt jævlig... MEN isteden for å krype under dyna, så rigget jeg til med solstol, sovepose, masse pledd og puter på verandaen. Så kunne jeg ligge i solen og se på barna mine, istedenfor å ligge i sengen og høre de utenfor og bli mer deppa. Anonymkode: 8cd2f...455
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #6 Skrevet 14. april 2018 38 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg fikk diagnosen fibromyalgi av reumatolog i forrige uke...men har slitt lenge da. Masse stress i går med sykt barn, legebesøk, så barnebursdag og baking mm. I dag er kroppen helt jævlig... MEN isteden for å krype under dyna, så rigget jeg til med solstol, sovepose, masse pledd og puter på verandaen. Så kunne jeg ligge i solen og se på barna mine, istedenfor å ligge i sengen og høre de utenfor og bli mer deppa. Anonymkode: 8cd2f...455 Høres jo skjønt ut om man orker det Jeg får så skikkelig influensafølelse... verker meg i hjel. Slår meg helt ut, jeg orker ikke bruke mimikken i ansiktet kjenner jeg... Er bedre nå... fikk tatt med i nakkeskinnet og fått i meg 2 pinex forte... brusetabeletter, jeg føler meg bedre etter det. Skulle bare tatt de i dag morges i stedet! HI Anonymkode: 3d265...cd5
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #7 Skrevet 14. april 2018 Huff, ikke hyggelig når man er fler i samme båt....... fibro her og, og 80% fornektelse vil jeg si. Jeg er relativt ung, aktiv og engasjert, karrierejobb, mange barn( fler enn to) osv osv. Mentalt nekter jeg å forholde meg til det, skjønner jo intellektuelt at det ikke er nevneverdig smart og forsøker på gode dager å justere ned livet på et lavere nivå for mindre smerte. Enn så lenge ganske mye smerter, ukentlige behandlinger med massasje og hvile der jeg kan. Men vesentlig verre siste året .....i dilemma nå ifh til medisinering, vil helst ikke hverken stå på noe fast el øke opp, men tror kanskje det er nødvendig. Dere andre- hva tar dere? Sarotex foreslår fler leger her, jeg er svært skeptisk- og leter etter alternativer. Innspill???? Og HI god bedring, husk du er god nok ❤️og vi er mange fler..... Anonymkode: f157c...2cf
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #8 Skrevet 14. april 2018 Jeg tar ingenting, vil ikke. Har hendt at jeg tar en paralgin forte når jeg må sove (pga smerter), men ellers så kan jeg ikke ta sterkere en Paracet pga jobben. Så det gode gamle «tenk positivt» må bare funke. Litt yoga, tur i skogen og så maler jeg (bilder). Reumatologen sa, etter at jeg svarte på hva mine tanker var om diagnosen, «du er en av veldig få pasienter jeg gir denne diagnosen som jeg vet at vil klare deg fint når du går ut døra mi. Har aldri møtt noen så reflektert, positiv og med evne til å se helhetsbildet. De fleste går ut og «er» diagnosen, det er feil.» Ja, det suger. Ja, det gjør jævlig vondt til tider. Men det er hva det er 🤷♀️😊 Alle har issues. Mitt er fibromyalgi (og i tillegg traumer som har «satt seg i kroppen», som de sier) Klem til dere Anonymkode: 8cd2f...455
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #9 Skrevet 14. april 2018 Uff. Ja, sitter i sofaen i kveld, mens mannen er i middagsselskap. Jeg måtte melde pass etter at vi gikk en tur med barnet tidligere i dag. Har begynt til behandling hos naprapat, og det har faktisk hjulpet på noen av smertene. ( tips )Men bra - det er jeg langt ifra! Anonymkode: d75f6...a7a
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #10 Skrevet 14. april 2018 Samme her 🙁 Har også kronisk migrene. Anfall minst 25 dager i mnd. Hadde jeg ikke hatt barna mine , hadde jeg gitt opp. Anonymkode: 93800...7c8
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #11 Skrevet 14. april 2018 Håper ikke jeg tråkker på noens tær nå, men dere er jo "heldige" som har mann/pårørende som lar dere slappe helt av når det trengs... Min mann skjønner ikke greia. Han mener helt seriøst at det bare er for meg å gå tur 2-3 ganger i uka så blir alt bra. Han gjør stort sett ikke noe med hus og unger (er flink ute). I morges måtte 5-åringen hjelpe meg med å ta på sko, men likevel var det jeg som måtte dra på butikken. Vurderer seriøst skilsmisse... Anonymkode: 4b4f2...3da
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #12 Skrevet 14. april 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Håper ikke jeg tråkker på noens tær nå, men dere er jo "heldige" som har mann/pårørende som lar dere slappe helt av når det trengs... Min mann skjønner ikke greia. Han mener helt seriøst at det bare er for meg å gå tur 2-3 ganger i uka så blir alt bra. Han gjør stort sett ikke noe med hus og unger (er flink ute). I morges måtte 5-åringen hjelpe meg med å ta på sko, men likevel var det jeg som måtte dra på butikken. Vurderer seriøst skilsmisse... Anonymkode: 4b4f2...3da Jeg har svart tidligere i tråden. Er alene. Men jeg er heller alene enn å leve i et forhold med en som ikke har empati eller omtanke og heller ikke ønsker å sette seg inn i det som feiler deg. Jeg vil ikke bli overrasket om du vil oppleve å bli friskere av å kvitte deg med den energityven av en mann. Anonymkode: ad0f1...ac7
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #13 Skrevet 14. april 2018 Har fibromyalgi, og 6 andre diagnoser, en mye verre. Så her har man ikke mye liv, utenfor husets 4 vegger, og dessverre er jeg enslig mor til 2 barn, som far ser maks en helg i måneden. Begge barna sliter med sykdom, og ene har ADHD og. Så her dreier alt seg om barna, ellers må jeg ligge rett ut. Og føler meg så utrolig slem som sier det, men gleder meg til den dagen de flytter hjemmefra. De er tenåringer nå. Og faren synes jeg er en stor drittsekk, selv mener han at han er den perfekte far. Smertestillende tar jeg ikke, blir uansett dårlig av alt sterkere enn paracet. Men har akkurat sittet 30 min med massasje apparat på skuldrene. Måtte det det, da de var så låst, så jeg fikk så fæle svimmelhets anfall. Men man må jo bare prøve å gjøre det beste man kan. Og det er verdt det. Jeg har noen dager iblant, jeg gjør noe jeg ønsker. Husker så godt i høst, da jeg så ett show jeg har ønsket å se i flere år, så var det middag med min søster og niese etterpå. Og jeg storkoste meg, hadde det helt fantastisk. Var jo skikkelig dårlig etterpå. Men det er jo verdt det. Så setter jeg jo ekstra stor pris på alle gangene jeg kommer meg ut på noe sånt. Dere med fibromyalgi, blir dere bedre i varmen? For jeg blir det, og jeg har aldri vært så dårlig som i vinter, da denne vinteren har vært alt for lang. Jeg blir mye bedre i løpet av vinteren, så blir det gradvis dårligere utover høst/vinter. Anonymkode: 379e3...5f6
sotosmor Skrevet 14. april 2018 #14 Skrevet 14. april 2018 Fibromyalgi blant annet her også, pluss en del andre ting. Smerter og slapphet her også, men kan dessverre ikke ligge på sofaen så lenge pga smerter. Her hjelper det veldig å bare komme meg ut på verandaen og høre på all fuglesangen og kjenne at solen varmer. Jeg er alenemor og har et barn med en sjelden diagnose, men alt går når en vil og må.
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #15 Skrevet 14. april 2018 Jeg har også fibromyalgi, og i tillegg hjerteproblemer. Har to små barn, ett med diagnose. Hadde ikke klart meg uten mannen min. Han gjør minst halvparten av husarbeidet, og tar mye av det tyngste arbeidet med barna. Jeg har bare hatt diagnosen ett år, og sliter fremdeles med å innse at jeg har fibro. Anonymkode: 25d6e...46d
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #16 Skrevet 14. april 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Samme her 🙁 Har også kronisk migrene. Anfall minst 25 dager i mnd. Hadde jeg ikke hatt barna mine , hadde jeg gitt opp. Anonymkode: 93800...7c8 ❤️❤️❤️ Anonymkode: f157c...2cf
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #17 Skrevet 14. april 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Håper ikke jeg tråkker på noens tær nå, men dere er jo "heldige" som har mann/pårørende som lar dere slappe helt av når det trengs... Min mann skjønner ikke greia. Han mener helt seriøst at det bare er for meg å gå tur 2-3 ganger i uka så blir alt bra. Han gjør stort sett ikke noe med hus og unger (er flink ute). I morges måtte 5-åringen hjelpe meg med å ta på sko, men likevel var det jeg som måtte dra på butikken. Vurderer seriøst skilsmisse... Anonymkode: 4b4f2...3da Det er som å lese om meg selv! ❤Jeg som har vært redd for at mannen skal stikke pga min situasjon.. Han er egentlig heldig han! Jeg gjør jo alt. Hvis jeg ber om litt hjelp, som skulle bare mangle uansett, så sier han at han er sliten. Sliten?? Hvis jeg bare hadde vært søiten så hadde jeg vært overlykkelig. Jeg måtte ta meg av 2 småbarn i hele dag, med den verste migrenen.Handle mat. Mens mannen var sliten og sov. Han gjør ingenting. Jeg klager aldri på sykdom. Jeg føler meg så lite verdsatt. Jeg har sagt at jeg ikke orker å leve sånn som det her i 40 år til. Unnskyld, jeg blir bare så hissig. Hvis mannfolka hadde vært kronisk syke.. Jeg må gjøre ting som om jeg er frisk! Og nesten mer også. Kan ikke være riktig at jeg skal gjøre 90 % av jobben. Arg. Anonymkode: 93800...7c8
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #18 Skrevet 14. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: ❤️❤️❤️ Anonymkode: f157c...2cf Takk 😊❤ Anonymkode: 93800...7c8
Anonym bruker Skrevet 14. april 2018 #19 Skrevet 14. april 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er som å lese om meg selv! ❤Jeg som har vært redd for at mannen skal stikke pga min situasjon.. Han er egentlig heldig han! Jeg gjør jo alt. Hvis jeg ber om litt hjelp, som skulle bare mangle uansett, så sier han at han er sliten. Sliten?? Hvis jeg bare hadde vært søiten så hadde jeg vært overlykkelig. Jeg måtte ta meg av 2 småbarn i hele dag, med den verste migrenen.Handle mat. Mens mannen var sliten og sov. Han gjør ingenting. Jeg klager aldri på sykdom. Jeg føler meg så lite verdsatt. Jeg har sagt at jeg ikke orker å leve sånn som det her i 40 år til. Unnskyld, jeg blir bare så hissig. Hvis mannfolka hadde vært kronisk syke.. Jeg må gjøre ting som om jeg er frisk! Og nesten mer også. Kan ikke være riktig at jeg skal gjøre 90 % av jobben. Arg. Anonymkode: 93800...7c8 Helt uansvarlig av mannen og han viser at han ikke burde være i et forhold. Men det er jo du som velger å bli i dette forholdet... Og da er det egentlig ikke noen grunn til å klage. Enten må du gjøre noe med det, få ham med i parterapi, virkelig sette kniven på strupen... eller gå. Å være syk og så mye sint og føle at man ikke blir hverken sett, satt pris på eller får omtanke, det gjør folk sykere. Så gjør noe med det! Anonymkode: ad0f1...ac7
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #20 Skrevet 15. april 2018 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Håper ikke jeg tråkker på noens tær nå, men dere er jo "heldige" som har mann/pårørende som lar dere slappe helt av når det trengs... Min mann skjønner ikke greia. Han mener helt seriøst at det bare er for meg å gå tur 2-3 ganger i uka så blir alt bra. Han gjør stort sett ikke noe med hus og unger (er flink ute). I morges måtte 5-åringen hjelpe meg med å ta på sko, men likevel var det jeg som måtte dra på butikken. Vurderer seriøst skilsmisse... Anonymkode: 4b4f2...3da Da drar du ikke i butikken, da. Hva er det verste som kan skje? Dere har vel noe pasta eller havregryn i huset så barna får i seg næring i helgen. Dytt ballen over til ham. Er du syk og han ikke handler får det være hans problem. Anonymkode: bef97...d02
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #21 Skrevet 15. april 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da drar du ikke i butikken, da. Hva er det verste som kan skje? Dere har vel noe pasta eller havregryn i huset så barna får i seg næring i helgen. Dytt ballen over til ham. Er du syk og han ikke handler får det være hans problem. Anonymkode: bef97...d02 Jeg mener ikke å være krass mot deg, altså. Ser det kan fremstå slik. Jeg tror bare generelt vi kvinner må bli flinkere til å gi litt blaffen La mennene ta ansvar, eller tåle konsekvensene av å la være. Anonymkode: bef97...d02
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #22 Skrevet 15. april 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg mener ikke å være krass mot deg, altså. Ser det kan fremstå slik. Jeg tror bare generelt vi kvinner må bli flinkere til å gi litt blaffen La mennene ta ansvar, eller tåle konsekvensene av å la være. Anonymkode: bef97...d02 Skjønner hva du sier og skulle ønske jeg klarte å gi mer faen! Så kanskje han hadde skjønt alvoret. Anonymkode: 4b4f2...3da
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #23 Skrevet 15. april 2018 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Det er som å lese om meg selv! ❤Jeg som har vært redd for at mannen skal stikke pga min situasjon.. Han er egentlig heldig han! Jeg gjør jo alt. Hvis jeg ber om litt hjelp, som skulle bare mangle uansett, så sier han at han er sliten. Sliten?? Hvis jeg bare hadde vært søiten så hadde jeg vært overlykkelig. Jeg måtte ta meg av 2 småbarn i hele dag, med den verste migrenen.Handle mat. Mens mannen var sliten og sov. Han gjør ingenting. Jeg klager aldri på sykdom. Jeg føler meg så lite verdsatt. Jeg har sagt at jeg ikke orker å leve sånn som det her i 40 år til. Unnskyld, jeg blir bare så hissig. Hvis mannfolka hadde vært kronisk syke.. Jeg må gjøre ting som om jeg er frisk! Og nesten mer også. Kan ikke være riktig at jeg skal gjøre 90 % av jobben. Arg. Anonymkode: 93800...7c8 Nettopp! Er så sliten stakkar, må legge seg enten i senga eller på sofaen... Irriterende og sårende. Anonymkode: 4b4f2...3da
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #24 Skrevet 15. april 2018 Jeg har også fibro, men jeg skjenker det ikke en tanke. Altfor mange blir diagnosen sin. Jeg var medlem av en fibro-gruppe på Facebook, og jeg måtte melde meg ut etter et par uker. Det eneste folk gjorde der inne, var å støtte hverandre i «Jeg kan ikke»-erklæringer. Jeg tar pauser innimellom, men jeg vet at jeg blir verre ved å fortelle meg selv hvor synd det er på meg. Anonymkode: 12740...d7d
Anonym bruker Skrevet 15. april 2018 #25 Skrevet 15. april 2018 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har også fibro, men jeg skjenker det ikke en tanke. Altfor mange blir diagnosen sin. Jeg var medlem av en fibro-gruppe på Facebook, og jeg måtte melde meg ut etter et par uker. Det eneste folk gjorde der inne, var å støtte hverandre i «Jeg kan ikke»-erklæringer. Jeg tar pauser innimellom, men jeg vet at jeg blir verre ved å fortelle meg selv hvor synd det er på meg. Anonymkode: 12740...d7d Denne ventet jeg på. Jeg har ikke skrevet noen av de over. Men leste igjennom alle nå. Du er en av de heldige. Jeg tenker at det noen her klager over når det kommer til mennene sine, er helt innafor. Sånn de oppfører seg er ikke greit med en som er frisk heller. Men jeg skjønner at det blir en ondsirkel. Man maser og spør om hjelp en stund, også får man svært lite hjelp. Da gidder man ikke forvente noe eller spørre mer. Gi de et ultimatum. Se hva som skjer da. Anonymkode: 35a8b...40c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå