Gå til innhold

Jeg elsker ikke min samboer.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg og sambo har vært sammen i 7 år. Vi har et barn sammen. Jeg var veldig ung når vi ble sammen - kun 17 år, og han var min første kjæreste. Gjennom forholdet vårt har det vært mange anledninger hvor jeg har tenkt på å gå, fordi de riktige følelsene ikke har vært på plass. Det siste året har disse tankene vært tilstede konstant. Jeg ønsker ikke fysisk nærhet til han. Synes han er innåsliten, og ser på han mer som en venn. Når jeg tenker tilbake så tror jeg egentlig at jeg aldri har elsket Han, har bare vært for ung og dum til å se det før nå 😣 vi har et forhold som er basert på trygghet. Han er en stor trygghet i livet mitt, men likevel føler jeg at ting ikke er som de skal. Jeg vet at etter mange år sammen så består hverdagen mest av nettopp hverdager, og ikke så mye lidenskap og sommerfugler i magen. Men hjertet og magen min sier at noe mangler i dette forholdet. Nå er spørsmålet om jeg skal splitte opp familien vår, og ikke få se barnet mitt hver dag lenger, eller å bite tenna sammen for samboer og barnet mitt sin skyld.

Håper noen har noen gode erfaringer å komme med ❤

Anonymkode: 4a165...eeb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg hadde det som deg da vårt barn var 1 år. Jeg flyttet fra han og jeg ser nå, 20 år etter, at det var det absolutt riktige å gjøre. Vårt barn husker ikke at vi har vært en familie. Er gift nå, og «barnet» mitt (som er over 20) er helt enig med meg om at det var riktig. Livet vårt ville ikke vært like bra og harmonisk dersom jeg hadde blitt. Jeg ville nok ha blitt sur og bitter... 😂

Anonymkode: 004df...ae4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel egentlig ingen gode erfaringer å dele. Jeg er litt i samme situasjon. Ble sammen med samboer da jeg var 18. Vært sammen i ni år. Forholdet har vært veldig opp og ned. Husker vi nesten gjorde det slutt da jeg var gravid. Jeg pakket tingene mine, men han overtalte meg til å bli. Dette var veldig tidlig i forholdet. Vi hadde en pause, hele to dager, da jeg var gravid med andremann. Han som ville ha pause, han som tryglet om å komme tilbake. 

Jeg føler meg låst. Han ville ønsket 50/50, men han evner ikke å følge opp godt nok til det. Men han ville aldri gitt seg på det. Han ville gått rettens vei om han måtte. Ønsker ikke det for barna. 

Alt det praktiske gjør at jeg kvier meg. Jeg var nok ung og dum tidligere. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke ha sex med han, blir uvel bare tanken. Dette gjør jo at vi begge blir frustrerte og stemningen er ikke alltid på topp. Nesten alt han gjør, eller mest ikke gjør, gjør meg irritert. Vi er også låst i en bolig vi ikke får solgt og ingen av oss har råd til å sitte med den alene.

Anonymkode: 15ab3...7cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte. Traff mannen da jeg var 20 år, og må bare innse at jeg har forandret meg veldig på de 12 årene vi har vært sammen. Jeg elsker han ikke lenger. De siste tre årene har jeg tenkt daglig at jeg vil gå. Men jeg får meg ikke til å gjøre det pga barna. Klarer ikke tanken på å ikke se dem hver dag.

Nå har jeg på toppen forelsket meg i en annen, jeg har ikke vært utro, men de følelsene gjør det nesten uutholdelig å bli i forholdet. Jeg hater når han prøver seg på sex, og irriterer meg over det aller meste han sier og gjør.. Fortvilet situasjon å være i!

 

Anonymkode: e169a...479

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her. Har luftet tanken for sambo om at jeg ikke er lykkelig. Han truer meg med både det ene og det andre, blant annet å ta fra meg sønnen vår hvis jeg forlater han😔

Anonymkode: 4a165...eeb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Har luftet tanken for sambo om at jeg ikke er lykkelig. Han truer meg med både det ene og det andre, blant annet å ta fra meg sønnen vår hvis jeg forlater han😔

Anonymkode: 4a165...eeb

Det forteller jo alt.

Jeg er ikke fan av å gi opp bare fordi stormforelskelsen gir seg, man må jobbe litt for familien, og man kan ikke forvente å være nyforelsket hele livet. 

Men en mann som truer på den måten er ikke en mann å være sammen med. Han kan selvfølgelig ikke ta fra deg sønnen din, han er like mye din som hans.

Anonymkode: a5e0b...7b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Har luftet tanken for sambo om at jeg ikke er lykkelig. Han truer meg med både det ene og det andre, blant annet å ta fra meg sønnen vår hvis jeg forlater han😔

Anonymkode: 4a165...eeb

Prøv å forestille deg hvordan det er for din samboer.. han er redd for å miste alt. Når man blir redd, reagerer man ofte irrasjonelt og med sinne. Frykt og sinne er ofte reaksjoner på samme følelse. Han må jo vende seg til tanken om å miste både deg, barnet sitt, huset sitt, livet sitt og kanskje æren/stolthet. Gi han tid og forsøk å snakk med han flere ganger. Fortell han om dine følelser. Gi han mer tid. Han kan jo komme til å bli fornuftig nok til at trusler om barnekidnapping ikke er første strategi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Har luftet tanken for sambo om at jeg ikke er lykkelig. Han truer meg med både det ene og det andre, blant annet å ta fra meg sønnen vår hvis jeg forlater han😔

Anonymkode: 4a165...eeb

Å! Så problemet er ikke at du ikke er forelsket. Men at han ikke er god! Høres jo nesten til psykopat ut :(

Håper du klarer å komme deg vekk fra han og får støtte fra de rundt deg. Ikke presenter det som om du ikke er stormforelsket, for problemet er HAN

 

Anonymkode: b2bd3...53d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...