Hvor moden er din åtteåring? Interesser, lettlurt osv?

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret for et barn. Ingen mistanker om at noe er galt i familien men tenker at barnet kanskje burde ha oppfølging. Foreldrene mener hun ligger på normalen. 

Her kommer eksempler på ting jeg reagerer på. Hun er utrolig godtroende. Uansett hvem som sier noe (voksne eller barn) og hva som blir sagt så tror hun på det. Alt fra at hun blir kjempe god til å spille ishockey hvis hun spiser hockeypulver til skremmende ting som at bilen kan eksplodere om man tenner bål i nærheten av bilen. Ved sistnevnte er hun livredd og vil ikke være med. (Dette sa en jente i klassen hennes at hun hadde sett på film) Hun tror på julenissen og påskeharen, dvs hun vet det er noen som kan kle seg ut men det finnes en EKTE nisse og påskehare også. 

Hun har generelt mye angst, redd for å få betennelse i et sår og må opereres for dette feks. Hun er redd for å ta båt eller fly. For da kan man dø (hørt skrekkhistorier av noen på skolen)

Når det gjelder interesser så leker hun helst med ting for tre-fireåringer. Spill på nettbrett så spiller hun enkle spill som er ment for fireåringer. Ikke for at nettbrett er viktig men syntes det var viktig info i forhold til min bekymring. Skal vi se på film så klarer hun ikke se vanlige filmer. Altså filmer med mennesker. Hun klarer bare se tegnefilm, hun mister fokus når det ikke er tegning, masse farger og action. 

Hun har endel sosiale problemer på skolen, dette går i at hun ikke helt får til lek og samspill med jentene. Hun fungerer mye bedre med guttene. Med dette problemet mener foreldrene at de andre jentene er slemme. Jeg ser helt klart at mye av problemet er at hun er for umoden i leken i forhold til de andre jentene. Dette igjen fører til at hun føler hun har lite venner og er mindre verdt enn de andre.

Alt dette gjør at jeg føler hun burde fått litt ekstra oppfølging men foreldrene tar det som kritikk av deres barn. Jeg har sagt det veldig skånsomt som «har dere vurdert om hun kanskje trenger litt hjelp med den sosiale biten på skolen», som en direkte respons på foreldrenes klage på «de slemme jentene i klassen». Jeg kritiserer ikke barnet men jeg ser en liten jente som strever og som trenger mer forutsigbarhet, veiledning og trygghet. 

Hva tenker dere? Er min bekymring grunnløs?

Jeg er tett på dette barnet ofte og har observert henne i lengre tid nå. 

 

Anonymkode: 3cd78...621

[Anonym bruker]

Det er vel summen av alle tingene som gjør deg bekymret.

Jeg har en 3.klassing som akkurat har fylt 9 år, hun tror på både tannfeen, julenissen og påskeharen, men hun er samtidig veldig intelligent. Flink på skolen, flink i idretten sin, hypersosial, masse venner og klarer seg godt på alle arenaer.

Så at de er litt "dumme" på noen ting, som at min jente velger å tro på julenissen, betyr ikke at de ikke fungerer på andre arenaer.

I ditt tilfelle høres det ut som det er mange arenaer hun ikke fungerer så godt på og da blir summen at hun er umoden og ikke følger utviklingen til jevnaldrede så godt.

Om hun er bekymringsverdig sen i modning, eller om hun er innenfor normalen er vanskelig å si, men utfra det du forteller ville nok jeg som mamma blitt litt bekymret og tatt en samtale med lærer og helsesøster i første omgang for å høre hvordan de oppfattet mitt barn. Dessverre høres det ut som du her et sett med foreldre som er i fornektelse, og da er det ikke lett å hjelpe barnet.

Kanskje du må legge igjen noen små stikk innimellom som kan vokse i dem og forhåpentligvis får de til å forstå. Tenker da på å nevne ting som at vi foreldre må jo sørge for at barna får den hjelpen de trenger for å nå sitt fulle potensial, at vi foreldre må tørre å se at barna våre kan slite litt med ting også og da sørge for at de får hjelp så de kan få et best mulig liv med de kortene de har fått osv.

Jeg har også en 11-åring med et handikap, så jeg vet litt om det også...

Anonymkode: 8b8da...843

[Mamma`n til Will& Ailo]

Har synet hennes blitt sjekket?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 8 år. Han tror på julenissen og han tror på Gud (vi er ateister, så litt merkelig) og det er ikke noe stress med det. Han leker ikke med guttene i klassen på skolen. Han spiller fotball på banen og da blir det som regel med de som er et år yngre eller 3 år eldre. Han leker med lego og spiller litt barnslige spill, ser helst på tegnefilm og kan bli uinteressert om det er vanlig film. Men han er ikke umoden. På siste skole-hjem samtale hadde han full score på alle kartleggingsprøver og læreren sa at han var den mest modne gutten i klassen. Han hadde ikke tid til tull i timene, for det er faktisk oppgaver å gjøre her! Han tar skolen grav alvorlig og er en smart gutt, men som jeg ofte undervurderer fordi han er litt svimete og tror på julenisse og Gud og foretrekker tegnefilmer. Læreren foreslo at når man tar skolen så alvorlig som han gjør, så kan det være at hodet jobber på spreng hele skoledagen og derfor foretrekker han ting som ikke trenger tankevirksomhet i samme grad. Etter lærern svarte dette, så sa gutten «mamma tar nok det til etterretning, for sånn er hun»😂 han spiller også sjakk og slår voksne menn i spillet (og meg også).

Så har jeg ei på 10. Tror ikke på julenisser eller guder eller noe. Veldig jordnær og spiller Ford et meste spill for sin alder eller eldre. Spiller mest kryssordspill og hjernetrim. Hun har masse venner og er super-sosial, men er likevel ikke sånn supersmart. Skolflink er hun, men bare greit over snitt. 

Barn er veldig forskjellige i småskolen. Det jevner seg ut etterhvert ofte. Normal er mer enn «som alle andre på denne skolen»

Anonymkode: cc19a...aaf

[Anonym bruker]

Helt normalt å tro på julenissen og påskeharen i den alderen.

Anonymkode: 677fe...0fe

[Anonym bruker]

Er du læreren? Vil tro de synes at det er ansvarsfraskrivende av deg om du skyver skylden over på jenta og foreldrene for at noen av de andre er slemme mot henne. Selv om hun skulle være umoden, så forsvarer ikke det at du ikke tar tak i det om hun plages av andre.

Anonymkode: 677fe...0fe

[Anonym bruker]

Jeg blir stadig rystet over hvor mye tid og energi "utenforstående" gidder å bruke på å sitte å synse om hvorvidt et barn er normalt eller ikke, eller om foreldrene gjør jobben sin. (Nå tar jeg det for gitt at du er en foresatt i klassen denne jenta går i, fordi det virker sånn)

Etter flere år i barnehage og skole må jeg si det så enkelt som at alle barn er ulike, også interesser og hvem de velger å leke med og om de tror på julenissen eller tannfeen. Begge deler er stort sett normalt. 

Anonymkode: f1d99...a1c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Bare for å gjøre det klart. Jeg spør om jeg har grunnlag for bekymring fordi jeg er bekymret for jenta. Så å svare at det er så typisk folk å bry seg gjør meg oppgitt. Dere mener jeg skal slutte å bry meg om denne jenta fordi det ikke er min jobb? Jeg er ikke lærer eller i foreldregruppa. Når jeg beskriver problemene hun har så kommer det fra bekymring. Jeg kritiserer heller ikke foreldrene. Hun sliter på flere arenaer.

For å konkretisere problemene med samspillet. Det går i at tre jenter vil leke konge på haugen og barnet jeg er bekymret for vil leke sommerfugl, så velger de tre jentene å leke det flertallet vil og hun som vil være sommerfugl føler at de andre ikke vil leke med henne. Når hennes ønske om lek blir nedstemt flere ganger om dagen føler hun nok avvisning til at hun blir veldig sår. Da mener foreldrene at hun blir mobbet. Ja, selvsagt oppleves det som mobbing men faktum er at hun ikke får noe hjelp i skolegården av en voksenperson. Jeg mener foreldrene burde ta opp dette som et problem og at styrt lek kan være et alternativ i kanskje ett av friminuttene slik at denne jenta føler hun er en del av gruppa. Siden foreldrene tolker mitt forslag som at jenta deres er en outsider og kritikk så har de ikke villet høre. 

Det er faktisk mange barn som på den alderen trenger litt voksen tilrettelegging for å fungere i en gruppe. Så lenge foreldrene kun angriper problemet som en mobbesak så gavner det jo ikke barnet. Hun kan fint sitte sammen med de samme jentene å tegne og kose seg. Hun kommer altså overens med de så lenge en voksen er til stede og sier, nå vil jeg alle skal tegne helgen sin. Overgangen fra å fungere under tegning til å alltid bli nedstemt under frilek skaper uro, utenfor følelse og frustrasjon hos barnet.

Anonymkode: 3cd78...621

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Bare for å gjøre det klart. Jeg spør om jeg har grunnlag for bekymring fordi jeg er bekymret for jenta. Så å svare at det er så typisk folk å bry seg gjør meg oppgitt. Dere mener jeg skal slutte å bry meg om denne jenta fordi det ikke er min jobb? Jeg er ikke lærer eller i foreldregruppa. Når jeg beskriver problemene hun har så kommer det fra bekymring. Jeg kritiserer heller ikke foreldrene. Hun sliter på flere arenaer.

For å konkretisere problemene med samspillet. Det går i at tre jenter vil leke konge på haugen og barnet jeg er bekymret for vil leke sommerfugl, så velger de tre jentene å leke det flertallet vil og hun som vil være sommerfugl føler at de andre ikke vil leke med henne. Når hennes ønske om lek blir nedstemt flere ganger om dagen føler hun nok avvisning til at hun blir veldig sår. Da mener foreldrene at hun blir mobbet. Ja, selvsagt oppleves det som mobbing men faktum er at hun ikke får noe hjelp i skolegården av en voksenperson. Jeg mener foreldrene burde ta opp dette som et problem og at styrt lek kan være et alternativ i kanskje ett av friminuttene slik at denne jenta føler hun er en del av gruppa. Siden foreldrene tolker mitt forslag som at jenta deres er en outsider og kritikk så har de ikke villet høre. 

Det er faktisk mange barn som på den alderen trenger litt voksen tilrettelegging for å fungere i en gruppe. Så lenge foreldrene kun angriper problemet som en mobbesak så gavner det jo ikke barnet. Hun kan fint sitte sammen med de samme jentene å tegne og kose seg. Hun kommer altså overens med de så lenge en voksen er til stede og sier, nå vil jeg alle skal tegne helgen sin. Overgangen fra å fungere under tegning til å alltid bli nedstemt under frilek skaper uro, utenfor følelse og frustrasjon hos barnet.

Anonymkode: 3cd78...621

Så hun er ikke umoden, bare sta og vil ha viljen sin? Det retter seg opp etterhvert. Hun kommer til å se at om hun skal være med å leke, så må hun leke på andres premisser eller leke med noen andre. Det er ikke helt unormalt dette heller. Men sier foreldrene mobbing eller slemme? Du bruker begge deler i innleggene, så det er litt vanskelig å vite hva du mener desier. I første innlegg sier de slemme, men i dette sier de mobbing. 

Anonymkode: cc19a...aaf

[Anonym bruker]

Mener dere seriøst at deres barn på den alderen tror på julenissen, tannfeen osv? Det synes jeg er merkelig 🤔 Har en jente selv på den alderen, og hverken hun eller hennes venninner tror på slikt lenger.

Anonymkode: 1692b...9cd

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så hun er ikke umoden, bare sta og vil ha viljen sin? Det retter seg opp etterhvert. Hun kommer til å se at om hun skal være med å leke, så må hun leke på andres premisser eller leke med noen andre. Det er ikke helt unormalt dette heller. Men sier foreldrene mobbing eller slemme? Du bruker begge deler i innleggene, så det er litt vanskelig å vite hva du mener desier. I første innlegg sier de slemme, men i dette sier de mobbing. 

Anonymkode: cc19a...aaf

De har i kommunikasjon med skolen kalt det mobbing. Når de deler historien med meg har de sagt at jentene er så slemme med.... Hvor stort tema mobbing er på skolen vet jeg ikke. De sier at skolen ikke ser mobbingen som foregår. 

Jenta har selv sagt til meg, jeg har ingen venner, de vil aldri leke det jeg vil osv. Jeg ser jo selv at når hun feks leker sommerfugl så blir hun veldig oppslukt av dette, faktisk er samspillet med henne og mitt barn som er fem veldig bra. De leker godt sammen og vil ofte leke det samme. De kniser og har mye gøy. Så jeg ser jo at hun fungerer mye bedre med de yngre. 

Anonymkode: 3cd78...621

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så hun er ikke umoden, bare sta og vil ha viljen sin? Det retter seg opp etterhvert. Hun kommer til å se at om hun skal være med å leke, så må hun leke på andres premisser eller leke med noen andre. Det er ikke helt unormalt dette heller. Men sier foreldrene mobbing eller slemme? Du bruker begge deler i innleggene, så det er litt vanskelig å vite hva du mener desier. I første innlegg sier de slemme, men i dette sier de mobbing. 

Anonymkode: cc19a...aaf

Jeg oppfatter henne ikke som veldig sta og dominant i lek. Men hun har veldig ofte ønsker om lek som er litt kjedelig for jevnaldrende. I lek med min femåring er hun veldig samarbeidsvillig og flink å tilpasse seg. 

Anonymkode: 3cd78...621

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De har i kommunikasjon med skolen kalt det mobbing. Når de deler historien med meg har de sagt at jentene er så slemme med.... Hvor stort tema mobbing er på skolen vet jeg ikke. De sier at skolen ikke ser mobbingen som foregår. 

Jenta har selv sagt til meg, jeg har ingen venner, de vil aldri leke det jeg vil osv. Jeg ser jo selv at når hun feks leker sommerfugl så blir hun veldig oppslukt av dette, faktisk er samspillet med henne og mitt barn som er fem veldig bra. De leker godt sammen og vil ofte leke det samme. De kniser og har mye gøy. Så jeg ser jo at hun fungerer mye bedre med de yngre. 

Anonymkode: 3cd78...621

Jeg synes du synser og mener for mye ut fra hva jeg kan forstå at du har belegg for.

 

 

Anonymkode: 677fe...0fe

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du synser og mener for mye ut fra hva jeg kan forstå at du har belegg for.

 

 

Anonymkode: 677fe...0fe

Jeg synes overhode ikke. I det du kommenterer gjengir jeg kun fakta. Kan du spesifisere hva jeg synser med?

Anonymkode: 3cd78...621

[Anonym bruker]

Høres litt ut som min jente på  7 som går i 2.klassen. Hun er litt umoden (født i desember). Vi har snakket med læreren som følger med i friminutt. Min datter (og vennene egentlig) trenger litt voksenveiledning i lek rett og slett. De krangler mye og blir ikke enig om hva de skal leke. Bare for å klarlegge: vi kaller det ikke mobbing! 

Min datter tar kommentarer veldig bokstavelig/personlig og blir fort lei seg. Mye følelser, og spesielt følelsen av å være utenfor er sterk. Og hun tror på tannfe/påskeharen (hun har sagt at hun tror det er voksne som legger ut egg/tar tanna, men ønsker ikke at vi avslører det fordi hun fortsatt ønsker å tro..) Tror ikke på julenissen. 

Jeg ser egentlig ikke på datteren min som veldig unik på dette punktet og jeg er ikkeveldig bekymret. Hun har en flink og trygg lærer som jeg har god kontakt med.

Mulig foreldrene her er redd for å «mase» på læreren? Eller de ser bare at hun er litt lite moden. Jeg syns ikke det virker som veldig grunn til bekymring for å være helt ærlig.

Anonymkode: 52855...0e5