Gå til innhold

Praksis i barnehagen med sosial angst


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg starter snart på vg2 bua (jippi), og vet at det enda er en stund til, men begynner allerede å tenke på praksis. Gleder meg utrulig mye, men er også en del usikker. Skal gå i praksis i en annen barnehage enn jeg var i vg1 (ifjor), så blir mye nytt, plus lengere praksisperiode.

Jeg ønsker virkelig å gi et godt første inntrykk, og by på meg selv siden jeg vet de ofte tar inn praksis elever som lærling. Det er også ganske nært meg, så det er bonuset. Det negative er at jeg har sosial angst. Jeg er enda bare 17 år, og psykologen er veldig positiv til at jeg går helse og oppvekst der jeg må utfordre meg selv, og det syntes selvfølgelig jeg å. Men etter første praksisperiode i barnehage (vg1), tvilte jeg veldig (var på starten av behandlingen min hos psykolog, har utviklet meg MYE mer nå). Det var ingen tydelige tegn på at jeg slet i barnehagen, men inni meg var jeg konstant utslitt av angsten. At de i barnehagen ofte baksnakket hverandre, var sure og klaget på jobben hjalp virkelig ikke, og miljøet var dårlig. Når jeg var på sykehjem var alt mye bedre, ble sett på som en pratsom og reflektert person, og da bydde jeg veldig på meg selv. Var ganske stolt siden jeg i tillegg ikke var utslitt, og følte virkelig at den sosiale angsten har blitt bedre (selvfølgelig takket være psykologen). 

Jeg er utrulig "redd" for å komme i en lik barnehage, der de rett og slett baksnakket hverandre, og ga sure miner konstant. Er redd for at det skal trigge angsten (vil si jeg har utviklet meg mye siden da, så tviler ekstremt). De baksnakket enkelte av foreldrene om foreldrene hadde klaget/gitt beskjed om noe, og det syntes jeg rett og slett var uprofesjonelt. Husker en episode der foreldrene hadde spurt om barnet hadde drukket melk, og det var de sure for. "Kan ikke stole på oss kan de vel?". En sa til og med at det ikke fantes noe som het å være "allergisk mot melkeprodukter", og at det er propaganda. I tillegg var de veldig ukonkret over hva jeg kunne gjøre, og veileder var aldri der når jeg var der (skjønner at hun er opptatt, men hun var noe syk, og ga meg ikke beskjed om hvilke vakter hun hadde, slik at jeg ofte bare var med henne i kanskje en time). 

Men, jeg vet jo at jeg brenner for å jobbe med barn, og vil ikke la et miljø ødelegge for det. Vil egentlig ha praksis på ugs, å jobbe med ungdommer som har det vanskelig, men jeg mener ikke det er realt for min alder, og får heller ta det i lærlingtiden. Angsten min ber meg jo egentlig velge helsefagarbeiderm, siden jeg trivdes å følte meg så velkommen der, men hjertet mitt sier jo barn og ungdom. Jeg skal jo starte i en annen barnehage vg2 som har ganske godt rykte på seg, så jeg håper det er forandringer der:) 

Å som jeg bablet, spørsmålet mitt er om dere har noen tips til hva jeg kan gjøre for å gi et godt første inntrykk? Om du har gått barn og ungdomsarbeider, hva slags opplegg var det i praksis (planla dere en aktivitet eller lignende?). 

Anonymkode: 8614b...2d9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror det beste rådet er at du bare skal være deg selv :)

Du er tydeligvis en moden og reflektert 17-åring og du uttrykker deg bra! :)

Da du hadde praksis på sykehjem var du deg selv og du fikk gode tilbakemeldinger på den du var og det du gjorde. Og som du da så - det er nok å være deg selv :)

At den første barnehagen du jobbet i hadde et dårlig miljø var ikke din feil, og det var heller ikke noe du kunne gjøre for å endre de som jobbet der. Likevel kom du deg gjennom praksisen, du ble sterkere av det og du har reflektert rundt det. Så jeg tenker at du har fått med deg veldig viktig lærdom - du har lært tidlig hvilket arbeidsmiljø du ikke vil trives i (men overleve i en periode om du må) og du har sett hvor mye bedre det er for deg å jobbe et sted der det er godt arbeidsmiljø. For er du deg selv og gjør en god jobb så er det mer enn bra nok et sted det er godt arbeidsmiljø og hvor de som jobber har en profesjonell innstilling til jobben sin. Det er ikke alle som er like bevisst på dette, så slik sett hadde den første barnehagen du var i en viktig effekt på deg - du lærte at du mestret også vanskeligere steder.

Nå skal du i en barnehage som er kjent for å ha et godt miljø, og da tror jeg du bare kan være deg selv. Vis dem engasjementet du har for jobben, vis at du er positiv til jobben, vær hyggelig mot andre, vis ansvar og initiativ der det er riktig. Du er mer enn bra nok i deg selv! :)

Og en ting til - du skriver en eller to steder at det er takket være psykologen at du har blitt så mye bedre. Jeg vil heller si at det er takket være deg selv. Du kunne kanskje ikke greid det alene, men psykologen har bare vært en støtte, det er du som har gjort jobben med deg selv, både i praksis og jobbe mentalt og med egne følelser. Så ta æren for det, det er du som har gjort jobben. Psykologen er krykken din, og den har du trengt og trenger kanskje en stund fremdeles fremover - men det er du som går selv og tar belastningene på veien. Vær stolt av deg selv! :)

Jeg jobber ikke i barnehage, men jobber tett på mennesker i et helt annet yrke. Ang. hva du skal gjøre fremover så tenker jeg at du har god tid, og du kan også endre mening underveis. Du lærer hele tiden noe, og du tar med deg erfaringene du får videre. Jeg vet ikke hva som er best for deg å velge, men kanskje du også skal diskutere det med psykologen. Det kan være at det ene er riktig for deg nå, og at du kan gå en annen retning sener - eller kanskje er det riktig å gå for det du trives best med selv om det er skumlere. Uansett hva du velger det vil du få nytte av det, og uansett kan du endre mening flere ganger i løpet av de neste 10-15 årene om hva du ønsker å "bli når du blir stor".

Stol på deg selv og vær deg selv, det er helt tydelig at du har mye godt i deg! Lykke til videre :)

Anonymkode: 30bef...3ce

Skrevet

Jeg ville tatt opp din tidligere erfaring med skolen, da de ikke trenger å ha elever i praksis på en «uegnet» barnehage.

Om neste barnehage har dårlig miljø ol bør du ta det opp med styrer, det gjør vanlige ansatte også ved konflikter, evnt med din praksisveileder.

Vil også ta ansvar for selv å gå bort til foreldre og introdusere deg selv, det viser iniativ.

Anonymkode: 94377...970

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei, jeg starter snart på vg2 bua (jippi), og vet at det enda er en stund til, men begynner allerede å tenke på praksis. Gleder meg utrulig mye, men er også en del usikker. Skal gå i praksis i en annen barnehage enn jeg var i vg1 (ifjor), så blir mye nytt, plus lengere praksisperiode.

Jeg ønsker virkelig å gi et godt første inntrykk, og by på meg selv siden jeg vet de ofte tar inn praksis elever som lærling. Det er også ganske nært meg, så det er bonuset. Det negative er at jeg har sosial angst. Jeg er enda bare 17 år, og psykologen er veldig positiv til at jeg går helse og oppvekst der jeg må utfordre meg selv, og det syntes selvfølgelig jeg å. Men etter første praksisperiode i barnehage (vg1), tvilte jeg veldig (var på starten av behandlingen min hos psykolog, har utviklet meg MYE mer nå). Det var ingen tydelige tegn på at jeg slet i barnehagen, men inni meg var jeg konstant utslitt av angsten. At de i barnehagen ofte baksnakket hverandre, var sure og klaget på jobben hjalp virkelig ikke, og miljøet var dårlig. Når jeg var på sykehjem var alt mye bedre, ble sett på som en pratsom og reflektert person, og da bydde jeg veldig på meg selv. Var ganske stolt siden jeg i tillegg ikke var utslitt, og følte virkelig at den sosiale angsten har blitt bedre (selvfølgelig takket være psykologen). 

Jeg er utrulig "redd" for å komme i en lik barnehage, der de rett og slett baksnakket hverandre, og ga sure miner konstant. Er redd for at det skal trigge angsten (vil si jeg har utviklet meg mye siden da, så tviler ekstremt). De baksnakket enkelte av foreldrene om foreldrene hadde klaget/gitt beskjed om noe, og det syntes jeg rett og slett var uprofesjonelt. Husker en episode der foreldrene hadde spurt om barnet hadde drukket melk, og det var de sure for. "Kan ikke stole på oss kan de vel?". En sa til og med at det ikke fantes noe som het å være "allergisk mot melkeprodukter", og at det er propaganda. I tillegg var de veldig ukonkret over hva jeg kunne gjøre, og veileder var aldri der når jeg var der (skjønner at hun er opptatt, men hun var noe syk, og ga meg ikke beskjed om hvilke vakter hun hadde, slik at jeg ofte bare var med henne i kanskje en time). 

Men, jeg vet jo at jeg brenner for å jobbe med barn, og vil ikke la et miljø ødelegge for det. Vil egentlig ha praksis på ugs, å jobbe med ungdommer som har det vanskelig, men jeg mener ikke det er realt for min alder, og får heller ta det i lærlingtiden. Angsten min ber meg jo egentlig velge helsefagarbeiderm, siden jeg trivdes å følte meg så velkommen der, men hjertet mitt sier jo barn og ungdom. Jeg skal jo starte i en annen barnehage vg2 som har ganske godt rykte på seg, så jeg håper det er forandringer der:) 

Å som jeg bablet, spørsmålet mitt er om dere har noen tips til hva jeg kan gjøre for å gi et godt første inntrykk? Om du har gått barn og ungdomsarbeider, hva slags opplegg var det i praksis (planla dere en aktivitet eller lignende?). 

Anonymkode: 8614b...2d9

Vær seg selv! Prøv å vær blid og åpen. Ta initiativ til arbeidsoppgaver, spør hva du skal gjøre, prøv å bare gjør ting etter hvert.

Hadde ei jente i praksis i bhg der jeg jobber. Hun var fantastisk og barna elsket henne. Husker dessverre ikke hva hun hadde av planlagte aktiviteter.. men hvis du vil selv uten at du må er det bare positivt.

Høres ikke ut som en bra barnehage det første året ditt. Jobber selv i en sånn. Mye baksnakking, falskhet og drama. Det er så unødvendig. Hang meg på i begynnelsen pga usikkerhet, men nå er jeg lei. Har sluttet å baksnakke andre, gidder ikke å høre på andre som baksnakker. Vokste fra det på ungdomsskolen... 

Et tips er å heve deg over slikt. Du har så rett, forferdelig uprofesjonelt! 

Jobbet på sykehjem mens jeg utdannet meg. Var veldig mye det samme der med baksnakking. Så tror nok ikke det er yrket som bestemmer det, men arbeidsplassen. 

Tror du kommer til å bli flink når du kommer i arbeidslivet :) Tro på deg selv :) 

Anonymkode: 0d9a7...7b2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...