Gå til innhold

Barn som ikke er gode i aktiviteter


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har et barn som driver med musikk. Hun har holdt på i 5 år og har selvfølgelig lært mye, men hun er ikke flink. Sannynlig vis er hun den minst talentfulle i gruppa. Det kommer stadig nye og yngre som farer forbi henne.

Foreløpig ser det ut til å være greit. Hun trives og føler seg som en viktig del av gruppa, men jeg tenker på hvordan det vil bli når hun kommer opp på ungdomskolen og eldre.

Er det andre her som har eller har hatt barn som virkelig ikke er flinke? Har de klart å holde motivasjonen oppe likevell? Hvordan oppmuntre når hun vet at hun ikke er så flink?

Anonymkode: 4e250...b0e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja sønnen min men han er veldig bevisst på at alle andre er bedre enn han og sluttet.Han er bare 6 år men måler seg veldig med hvor god andre er.

Anonymkode: fff7f...d5d

Skrevet

Har en jente på 10 som eeeeeelsker å synge. Går i kor og vil gjerne ha solosanger og hun får lov. Hun er tilnærmet tonedøv og  har ingen rytme når de danser heller. Er konstant i utakt. Men hun elsker det og vet ikke om det. Jeg sier ikke noe

Anonymkode: 91b6b...6e8

Skrevet

Sønnen min hadde null selvinnsikt på at han ikke var like god på fotballbanen som de andre, han sluttet da de ble 12 år, toppet laget og han måtte spillle på andrelaget....

Anonymkode: 7a24f...af8

Skrevet

Har 2, de går i korps, og det er helt uproblematisk. De henger helt greit med, men er ikke flinke. De trives i settingen, så da er jo alt helt ok. Men det er jo ikke veldig synlig.

Skrevet

Det som er med musikk er at alle får være med uansett nivå og det er mulighet for både de som har lett for det og de som ikke har like rask progresjon.

Om barnet trives så er det ikke noe problem. Jeg ville tatt en prat med læreren eller dirigenten og hørt om de har noen tips til hva som kan gjøre at hun utvikler seg. Kanskje ta enetimer  eller kanskje noen øvemåter kan gjøre underverker. 

Skrevet
8 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det som er med musikk er at alle får være med uansett nivå og det er mulighet for både de som har lett for det og de som ikke har like rask progresjon.

Om barnet trives så er det ikke noe problem. Jeg ville tatt en prat med læreren eller dirigenten og hørt om de har noen tips til hva som kan gjøre at hun utvikler seg. Kanskje ta enetimer  eller kanskje noen øvemåter kan gjøre underverker. 

Hun har enetimer i tillegg til gruppetimer. Øver nesten hver dag, men har rett og slett ikke stort talent. 

Jeg synes jo at det er flott at hun driver med noe hun liker og hun får vært med på masse, flotte store konserter med kjente musikkere, utenlandsturer osv, men jeg tenker på hva vi foreldre kan gjøre for at det fortsatt skal være gøy når alle de på hennes alder får andre noter ol. 

 

Anonymkode: 4e250...b0e

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja sønnen min men han er veldig bevisst på at alle andre er bedre enn han og sluttet.Han er bare 6 år men måler seg veldig med hvor god andre er.

Anonymkode: fff7f...d5d

Når han er 6 år?? For det første kan gan umulig ha rukket å prøve skikkelig,  og for det andre har dere en viktig jobb å gjøre.  Dere kan ikke la ham gi opp som 6-åring!

Anonymkode: 5b896...f1a

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har enetimer i tillegg til gruppetimer. Øver nesten hver dag, men har rett og slett ikke stort talent. 

Jeg synes jo at det er flott at hun driver med noe hun liker og hun får vært med på masse, flotte store konserter med kjente musikkere, utenlandsturer osv, men jeg tenker på hva vi foreldre kan gjøre for at det fortsatt skal være gøy når alle de på hennes alder får andre noter ol. 

 

Anonymkode: 4e250...b0e

Og det mener læreren også? Har du tatt opp dette..

noen har ikke så åpenbart lett for det, men har allikevel stor glede av det de gjør. Og så kan det hende at det er noe som hindrer utvikling, som spillestilling eller faktisk lærer også noen ganger. Sier ikke at det er tilfelle her altså. Øvingsteknikker kan og hjelpe, det er utrolig hvor lite mange lærer om hvordan de skal øve.

Skrevet
12 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Og det mener læreren også? Har du tatt opp dette..

noen har ikke så åpenbart lett for det, men har allikevel stor glede av det de gjør. Og så kan det hende at det er noe som hindrer utvikling, som spillestilling eller faktisk lærer også noen ganger. Sier ikke at det er tilfelle her altså. Øvingsteknikker kan og hjelpe, det er utrolig hvor lite mange lærer om hvordan de skal øve.

Riktig, eller smart, øving hjelper nok mye, ja. 

Jeg har et barn til. Hun har en helt annen fremgang på sitt instrument. Hun øver mye mer strukturert, med tydelig oppvarmingsdel, teknikktrening, skalaøvelser osv, mens hun som er svakest nesten bare øver på melodiene ved å spille dem om og om igjen. Nå er de også to helt ulike typer. Det er nok ikke bare hvilke lekser de får som har betydning, men mitt kan det nok ha å si.

Anonymkode: 4e250...b0e

Skrevet

Men altså, man driver ikke med musikk bare for å bli god. 

Man driver med musikk fordi musikk gir en helt spesiell glede. Og den får man tak del i på alle nivå, heldigvis! Dessuten er det umulig å si hvem som blir god, plutselig kan man blomstre eller stagnere. 

Hvis barnet ditt koser seg med å spille uten å ha lik progresjon som søskenet et det da ikke noe å stresse med. 

Anonymkode: fc072...5c2

Skrevet
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men altså, man driver ikke med musikk bare for å bli god. 

Man driver med musikk fordi musikk gir en helt spesiell glede. Og den får man tak del i på alle nivå, heldigvis! Dessuten er det umulig å si hvem som blir god, plutselig kan man blomstre eller stagnere. 

Hvis barnet ditt koser seg med å spille uten å ha lik progresjon som søskenet et det da ikke noe å stresse med. 

Anonymkode: fc072...5c2

Jec er helt enig i det, men samtidig tenker jeg at det er ganske vanlig å sammenlikne seg selv med andre i tenårene. Da er jeg redd hun vil gi opp. Det var mest for å kunne hjelpe henne over den kneika jeg regner med vil komme om ikke så lenge jeg tenkte det kunne være fint å høre hvordan det hadde vært for andre som opplevde det samme.

Anonymkode: 4e250...b0e

Skrevet

Jeg var et sånt barn. Det jeg hadde, som mange manglet, var disiplin og viljestyrke. Slik ble jeg en habil hobbymusiker. Løsnet da jeg var ca 15 år. Har stor glede av musikk.

Anonymkode: 700b1...973

Skrevet

Situasjonen kan være omvendt 5 år etter.

Jeg underviser i kulturskole og har mange ganger opplevd at de som er "flinke" på barneskolen blir forbigått på ungdomsskolen av dem som ikke viste tegn til noen spesiell utvikling tidligere.

I tillegg har jeg sett elever som aldri er blitt helt sikre på en del grunnleggende ting men som likevel har enorm glede av å drive med musikk og som holder ved helt opp i voksen alder.

Mye av å øve selv hjemme dreier seg om modning. Forståelsen av at "jeg må øve på teknikken og forsøke å gjøre det bedre hver gang for da blir jeg bedre på å spille alle de flotte ting jeg liker" kommer for noen først langt oppe i tenårene. Den dagen barnet ditt selv kommer og er lei seg for at det er noe det ikke får til kan du si "dette finner vi ut sammen", og så kan dere øve målrettet på det. Før den tid kan du ta en snakk med læreren som kjenner eleven sin og be om anbefalinger for øvingen. Ut over det hadde jeg ikke grepet inn.

Musikk dreier seg vel så mye om spilleglede som om teknikk. 

Anonymkode: 1b3c7...715

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Situasjonen kan være omvendt 5 år etter.

Jeg underviser i kulturskole og har mange ganger opplevd at de som er "flinke" på barneskolen blir forbigått på ungdomsskolen av dem som ikke viste tegn til noen spesiell utvikling tidligere.

I tillegg har jeg sett elever som aldri er blitt helt sikre på en del grunnleggende ting men som likevel har enorm glede av å drive med musikk og som holder ved helt opp i voksen alder.

Mye av å øve selv hjemme dreier seg om modning. Forståelsen av at "jeg må øve på teknikken og forsøke å gjøre det bedre hver gang for da blir jeg bedre på å spille alle de flotte ting jeg liker" kommer for noen først langt oppe i tenårene. Den dagen barnet ditt selv kommer og er lei seg for at det er noe det ikke får til kan du si "dette finner vi ut sammen", og så kan dere øve målrettet på det. Før den tid kan du ta en snakk med læreren som kjenner eleven sin og be om anbefalinger for øvingen. Ut over det hadde jeg ikke grepet inn.

Musikk dreier seg vel så mye om spilleglede som om teknikk. 

Anonymkode: 1b3c7...715

Takk

Anonymkode: 4e250...b0e

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men altså, man driver ikke med musikk bare for å bli god. 

Man driver med musikk fordi musikk gir en helt spesiell glede. Og den får man tak del i på alle nivå, heldigvis! Dessuten er det umulig å si hvem som blir god, plutselig kan man blomstre eller stagnere. 

Hvis barnet ditt koser seg med å spille uten å ha lik progresjon som søskenet et det da ikke noe å stresse med. 

Anonymkode: fc072...5c2

Enig i alt du sier. Men fremgang og utvikling går også hånd i hånd med spillegleden. Det er gøy å mestre nye ting, det er gøy å se at man har utviklet seg og får til det som tidligere var "umulig" å spille.

Skrevet

Broren min var den dårligste i korpset i alle de 10 årene vi gikk der. Det gikk helt fint. Ingen ødelagt selvtillit eller noe. Han lærte seg å være en stayer som ikke gir opp. Det er like verdifullt som å alltid hige etter å bli best. 

Anonymkode: a4a6f...d4b

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har enetimer i tillegg til gruppetimer. Øver nesten hver dag, men har rett og slett ikke stort talent. 

Jeg synes jo at det er flott at hun driver med noe hun liker og hun får vært med på masse, flotte store konserter med kjente musikkere, utenlandsturer osv, men jeg tenker på hva vi foreldre kan gjøre for at det fortsatt skal være gøy når alle de på hennes alder får andre noter ol. 

 

Anonymkode: 4e250...b0e

Hvis hun øver hver dag, kan det faktisk løsne når du minst venter det.

Anonymkode: c17eb...5c5

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis hun øver hver dag, kan det faktisk løsne når du minst venter det.

Anonymkode: c17eb...5c5

Blir som regel bare 10-20 minutter, men med mindre det skjer noe veldig spessielt blir et litt hver dag. Jeg tviler nok på at det kommer til å løsne så voldomt. Det er ikke så farlig heller så lenge hun trives med det. Det er faren for at hun skal føle seg mislykket som bekymrer meg. Det ville være synd om hun sitter med noe hun liker fordi hun ikke føler seg flink nok.

Anonymkode: 4e250...b0e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...