Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #1 Skrevet 11. april 2018 Var i et hyggelig bursdagsselskap i helga Datteren min var invitert i 2 års dag, alle barna der var 2-3 år gamle. Det var som forventet - småbarn som lekte, var litt uenige om hvem skulle skulle ha hvilke leker ("MIN!"), hopping, kosing og litt felles "gledes-hyling". Ei av mødrene hadde med sine 2 barn på 2 og 3 år. 2 åringen fremstod som litt "sær", når de andre barna kom bort til han med leker begynte han å sutre/hyle, og mor var der med en gang og holdt rundt han og nesten "beskyttet" han fra de andre. Sa ting som "uff, han liker ikke det han. Ikke gjør det" osv. Når gutten etterhvert turte å bli litt med i lek, var det blant annet en episode hvor han "knuffet" mitt barn litt (ikke voldsomt, helt normalt for alderen). Mitt barn reagerte med å si "Ææææ, nei! Ikke!" Moren fløy til å laget voldsomme greier ut av det... "Å, nei! Sånn må vi IKKE gjøre, si unnskyld. Kan du gi .... en klem? Kan du gi klem? Uff.... Gikk det bra?(til mitt barn)" osv.. holdt på i sikkert 5 min. Jeg reagerte på situasjonen med å si til barnet mitt på avstand at "det går helt fint, det. Si "stopp". Det gjorde ikke vondt." Barnet mitt sa da "stopp" og løste situasjonen selv med det andre barnet. I tillegg klaget hun selvsagt på sukkerinnhold i kake, godis osv, og var nøye med å fortelle at dette var første gang han smake ditt og datt.. hun satt sammen med barna på barnebordet hele tiden... barnet måtte vaske hender for hver ting som skulle spises... merket at jeg ble helt svett av alt styret til moren... etter min mening er det viktig å lære barn å ordne opp litt selv, og lære å håndtere "konflikter". ved å løpe til, eller "verne" om barna på den måten hun gjorde, viser man jo barna at dette kan være en potensiell fare og at det er utrygt... Hva er deres mening om dette egentlig? Anonymkode: 00a04...c94
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #2 Skrevet 11. april 2018 Hun høres stresset ut, men det er bare å venne seg til det. Mødre kommer i mange varianter. De fleste roer seg med årene og utrolig nok vokser de fleste ungene opp til fine ungdomer ganske uavhengig av hvor mye rart foreldrene har hatt for seg. Anonymkode: ac14f...028
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #3 Skrevet 11. april 2018 Sånne mødre er slitsomme. Barn i den alderen gar atadig små og store konflikter, og det er liten grunn til å gripe inn før det blir tydelig at de ikke mestrer å løse konflikten selv. Anonymkode: fd53b...424
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #4 Skrevet 11. april 2018 Enig med deg i mye, hadde også blitt svett av denne mammaen. Men synes ikke det er riktig at du skal bestemme hva som gjør vondt og ikke, viser til kommentaren din; "det gjorde ikke vondt". Det skal alltid være opp til barnet selv å avgjøre hva som gjør vondt. Anonymkode: 1ad1f...ccd
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #5 Skrevet 11. april 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Sånne mødre er slitsomme. Barn i den alderen gar atadig små og store konflikter, og det er liten grunn til å gripe inn før det blir tydelig at de ikke mestrer å løse konflikten selv. Anonymkode: fd53b...424 Sånn tenkte jeg også når sønnen min på den alderen kranglet med ett annet barn om en spade. Sønnen min tar en bøtte å tenkte at det var fint at han heller bestemte seg for å leke med den . Men neida han tar bøtten å heller den over det andre barnet,jeg visste jo heller ikke at det var masse vann i den. Etter det har jeg vært mye tettere på barnet og hjelpet med å ordne opp i konflikter før noe lignende skjer igjen. Anonymkode: 52b35...a43
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #6 Skrevet 11. april 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Enig med deg i mye, hadde også blitt svett av denne mammaen. Men synes ikke det er riktig at du skal bestemme hva som gjør vondt og ikke, viser til kommentaren din; "det gjorde ikke vondt". Det skal alltid være opp til barnet selv å avgjøre hva som gjør vondt. Anonymkode: 1ad1f...ccd Sånne foreldre irriterer meg skikkelig! Sånne som nekter å trøste barnet sitt for det gjorde jo ikke vondt. Hva vet vel DU on det? Jeg var med en i bursdag på leos lekeland å der var en sånn pappa. Sønnen på 4 år slår seg å griner,han viser at han vil ha trøst. Men far sier bare at det gjorde ikke vondt gå å lek igjen. Barnet gråter forsatt men far nekter å trøste. Han sier til oss andre foreldrene at han må jo tøffe opp ungen sin. Ble så forbanna på han! Endte opp med at ungene i bursdagen sto å trøstet barnet. Anonymkode: 52b35...a43
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #7 Skrevet 11. april 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Var i et hyggelig bursdagsselskap i helga Datteren min var invitert i 2 års dag, alle barna der var 2-3 år gamle. Det var som forventet - småbarn som lekte, var litt uenige om hvem skulle skulle ha hvilke leker ("MIN!"), hopping, kosing og litt felles "gledes-hyling". Ei av mødrene hadde med sine 2 barn på 2 og 3 år. 2 åringen fremstod som litt "sær", når de andre barna kom bort til han med leker begynte han å sutre/hyle, og mor var der med en gang og holdt rundt han og nesten "beskyttet" han fra de andre. Sa ting som "uff, han liker ikke det han. Ikke gjør det" osv. Når gutten etterhvert turte å bli litt med i lek, var det blant annet en episode hvor han "knuffet" mitt barn litt (ikke voldsomt, helt normalt for alderen). Mitt barn reagerte med å si "Ææææ, nei! Ikke!" Moren fløy til å laget voldsomme greier ut av det... "Å, nei! Sånn må vi IKKE gjøre, si unnskyld. Kan du gi .... en klem? Kan du gi klem? Uff.... Gikk det bra?(til mitt barn)" osv.. holdt på i sikkert 5 min. Jeg reagerte på situasjonen med å si til barnet mitt på avstand at "det går helt fint, det. Si "stopp". Det gjorde ikke vondt." Barnet mitt sa da "stopp" og løste situasjonen selv med det andre barnet. I tillegg klaget hun selvsagt på sukkerinnhold i kake, godis osv, og var nøye med å fortelle at dette var første gang han smake ditt og datt.. hun satt sammen med barna på barnebordet hele tiden... barnet måtte vaske hender for hver ting som skulle spises... merket at jeg ble helt svett av alt styret til moren... etter min mening er det viktig å lære barn å ordne opp litt selv, og lære å håndtere "konflikter". ved å løpe til, eller "verne" om barna på den måten hun gjorde, viser man jo barna at dette kan være en potensiell fare og at det er utrygt... Hva er deres mening om dette egentlig? Anonymkode: 00a04...c94 Høres ut som ei jeg kjenner...sønnen er nå på barneskolen og skjør som porselen -Tåler ingenting. Og moren forsvarer og trøster fortsatt. Totalt blind for sin manipulerende lille engel. Anonymkode: 91b35...b88
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #8 Skrevet 11. april 2018 Jeg kjenner meg igjen i mye av dette. Ønsker å gjøre alt jeg kan for å unngå at sønnen vår skader andre barn, og veileder og tørker mye i matsituasjoner. 🙈 Er ikke en avslappet mamma i sosiale settinger, det er noe jeg skal jobbe mer med framover. Anonymkode: 2b620...8a0
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #9 Skrevet 11. april 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Høres ut som ei jeg kjenner...sønnen er nå på barneskolen og skjør som porselen -Tåler ingenting. Og moren forsvarer og trøster fortsatt. Totalt blind for sin manipulerende lille engel. Anonymkode: 91b35...b88 Håper ikke navnet begynnet på N Anonymkode: 52b35...a43
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #10 Skrevet 11. april 2018 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Sånne foreldre irriterer meg skikkelig! Sånne som nekter å trøste barnet sitt for det gjorde jo ikke vondt. Hva vet vel DU on det? Jeg var med en i bursdag på leos lekeland å der var en sånn pappa. Sønnen på 4 år slår seg å griner,han viser at han vil ha trøst. Men far sier bare at det gjorde ikke vondt gå å lek igjen. Barnet gråter forsatt men far nekter å trøste. Han sier til oss andre foreldrene at han må jo tøffe opp ungen sin. Ble så forbanna på han! Endte opp med at ungene i bursdagen sto å trøstet barnet. Anonymkode: 52b35...a43 Eeeehhh... på hvilken måte syntes du dette minnet om HIs episode? Med unntak av at begge episodene inneholdt karbonbaserte livsformer som deltakere, altså? Anonymkode: e3f45...19f
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #11 Skrevet 11. april 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Håper ikke navnet begynnet på N Anonymkode: 52b35...a43 Nei, hverken på mor eller barn Anonymkode: 91b35...b88
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #12 Skrevet 11. april 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Sånne mødre er slitsomme. Barn i den alderen gar atadig små og store konflikter, og det er liten grunn til å gripe inn før det blir tydelig at de ikke mestrer å løse konflikten selv. Anonymkode: fd53b...424 Dette. Fatter ikke at hun har energi til det hvis hun faktisk har to tette småttiser. Anonymkode: e3f45...19f
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #13 Skrevet 11. april 2018 Det finnes en haug med sånne foreldre nå om dagen. Det er ikke rart at barna våre bruker år og dag på og bli selvstendige.. Anonymkode: 7235c...19b
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #14 Skrevet 11. april 2018 Det er veldig mange mødre som styrer og maser rundt ungene. Skal passe på alt og få med seg alt som skjer og muligens kan skje. Min filosofi er å la dem ordne opp selv så sant jeg ikke må gripe inn. Og det må jeg selvsagt noen ganger også. Anonymkode: 0fde8...17e
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #15 Skrevet 11. april 2018 Ble litt stressa bare av å lese om henne..... Anonymkode: f48b2...a58
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #16 Skrevet 11. april 2018 Tenker at dere begge har et problem. Hun fordi kommer til å bli en tjener for barnet, du fordi du gidder p henge deg opp i hvordan andre oppdrar barna sine. Anonymkode: d3278...b01
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #17 Skrevet 11. april 2018 Hva gjorde hun for 3 åringen? 3 åringen må jo ha blitt totalt oversett? Eller oppførte mor seg "normalt" rundt denne? Anonymkode: 626ea...87c
Hjertefru Skrevet 11. april 2018 #18 Skrevet 11. april 2018 Men tror du ikke at det var den sosiale settingen som fikk henne til å oppføre seg sånn? Mange blir stressa og føler seg observert når de har med barna blant folk de ikke kjenner godt. Og hun hadde to små å passe på.... Tror hun var stressa jeg, og ikke minst oppsatt på å bevise at hun er en dugandes mamma.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #19 Skrevet 11. april 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Nei, hverken på mor eller barn Anonymkode: 91b35...b88 Godt! Da var det ikke min sønn du snakker om. Anonymkode: 52b35...a43
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #20 Skrevet 11. april 2018 Jeg har vært borti flere sånne foreldre. Ikke bare mødre, men fedre også. Det er litt kleint, når man har en barnebursdag og de aldri er mer enn én meter unna barnet sitt hele bursdagen (bokstavelig talt én meter hele tiden), mens alle de andre foreldrene skravler og koser seg. Kleint for barna også å ikke få leke uten at en voksen henger over skuldrene på dem. Men man kan jo ikke si noe. De må få være foreldre på den måten de ønsker selv. Anonymkode: 1706e...89c
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #21 Skrevet 11. april 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Godt! Da var det ikke min sønn du snakker om. Anonymkode: 52b35...a43 Hvis dette var såpass gjenkjennelig for deg, burde du ikke da jobbe litt med deg selv? Må jo være fryktelig slitsomt å oppføre seg sånn🙈 Anonymkode: ceaef...a31
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #22 Skrevet 11. april 2018 Verre med de som forventer at 2- åringer skal ordne opp helt selv. Går ut fra at moren kjenner barnet sitt, og hun vet kanskje mer enn det vi gjør om sitt barns reaksjonsmønstre og hva som kan skje videre om hun ikke roer ned. Anonymkode: d56ec...b36
Anonym bruker Skrevet 11. april 2018 #23 Skrevet 11. april 2018 Ser for meg en haug med likegyldige foreldre og at hun var den eneste som ønsket å rydde opp, samt tok ansvar. Anonymkode: 9e519...bde
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #24 Skrevet 12. april 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg har vært borti flere sånne foreldre. Ikke bare mødre, men fedre også. Det er litt kleint, når man har en barnebursdag og de aldri er mer enn én meter unna barnet sitt hele bursdagen (bokstavelig talt én meter hele tiden), mens alle de andre foreldrene skravler og koser seg. Kleint for barna også å ikke få leke uten at en voksen henger over skuldrene på dem. Men man kan jo ikke si noe. De må få være foreldre på den måten de ønsker selv. Anonymkode: 1706e...89c Det kan være en grunn til at moren er så "på". Kanskje barnet pleier å reagere med å slå osv. Anonymkode: 52b35...a43
Anonym bruker Skrevet 12. april 2018 #25 Skrevet 12. april 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg har vært borti flere sånne foreldre. Ikke bare mødre, men fedre også. Det er litt kleint, når man har en barnebursdag og de aldri er mer enn én meter unna barnet sitt hele bursdagen (bokstavelig talt én meter hele tiden), mens alle de andre foreldrene skravler og koser seg. Kleint for barna også å ikke få leke uten at en voksen henger over skuldrene på dem. Men man kan jo ikke si noe. De må få være foreldre på den måten de ønsker selv. Anonymkode: 1706e...89c Jeg er en mamma som må være 1 meter fra barnet mitt. Han er veldig utrygg når det er masse mennesker samlet i et lite rom. Han får helt panikk. Men vi fortsetter å gå i bursdager, og nå kan jeg gå 1 1 /2 meter unna. Håper ingen dømmer meg fordi jeg tar hensyn til sønnen. Anonymkode: 47b9e...a8f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå